Gi far hovedomsorgen

[AnonymBruker]

Jeg vurderer å gi far hovedomsorgen for barnet vårt. Far har aldri stilt opp, og barnet er avhengig av meg, men nå som vi skal flytte fra hverandre vil far lage et helvete for meg. Jeg er nedbrutt psykisk, etter å ha prøvd å komme ut av forholder i over 6 år. Nå må jeg ut eller så klikker det for meg.

Jeg må flytte bort fra han, og han sier da selvsagt at han skal ha barnet hos seg, og at barnet skal gå på skole der han bor. 

Hva tenker dere om meg, som mor, dersom jeg går med på å ha barnet mitt annenhver helg og en natt i uken? Det er jo vanlig at pappaer har dette..... Barnet er 4 år.

Anonymkode: edcc6...680

[AnonymBruker]

Prat med helse- og sosialetater der du bor så order det seg.

Anonymkode: 4fd2c...187

[AnonymBruker]

Og angre «resten av livet». 

Om det er grunnen og ikke at du er uegnet som mor ville jeg kjempet med nebb og klør over at mitt barn skulle vært hos meg. 

Som du skriver far har aldri stilt opp og barnet er avhengig av deg, altså ikke la noen eller noen stå foran deg og ditt barn, aldri! 

Jeg skjønner du er sliten, men kreftene dine er ikke borte før den dagen du er død. 

Prat med noen som kan løfte deg opp og hjelpe deg/dere (fastlege, familievernkontor, barnevern,advokat, etat etc) skrik ut alt du kan, men ikke la deg bli pisset på på denne måten. 

Anonymkode: abe73...24f

[AnonymBruker]

Du sier far aldri har stilt opp, og barnet er avhengig av deg. Og barnet er bare 4 år. Har ikke far tatt noe av omsorgen for barnet i oppveksten? Da blir det jo veldig voldsomt for en fireåring om du skal ha så liten brøkdel samvær, om det er du som har vært hovedomsorgspersonen. Dere burde til rådgivning om hva slags samvær som er best for barnet. Dere må samarbeide, for barnets beste. 

Anonymkode: e001d...e5d

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vurderer å gi far hovedomsorgen for barnet vårt. Far har aldri stilt opp, og barnet er avhengig av meg, men nå som vi skal flytte fra hverandre vil far lage et helvete for meg. Jeg er nedbrutt psykisk, etter å ha prøvd å komme ut av forholder i over 6 år. Nå må jeg ut eller så klikker det for meg.

Jeg må flytte bort fra han, og han sier da selvsagt at han skal ha barnet hos seg, og at barnet skal gå på skole der han bor. 

Hva tenker dere om meg, som mor, dersom jeg går med på å ha barnet mitt annenhver helg og en natt i uken? Det er jo vanlig at pappaer har dette..... Barnet er 4 år.

Anonymkode: edcc6...680

Med bakgrunn i det første du har uthevet, vil jeg si du er en forferdelig mor som ikke står opp for barnets beste fordi du ikke "orker". Barnets beste er jo helt opplagt ikke å være med far her, siden du er barnets primære omsorgsperson. Spiller ingen rolle om du er mor eller far, men barnets primære omsorgsperson bør være den barnet bor hos. 

Anonymkode: 16e54...b38

[Jadzia]

Hadde du gitt fra deg omsorgen fordi du helt oppriktig trodde barnet ville få det bedre hos han enn hos deg, så hadde jeg tenkt du var ansvarlig og fornuftig. Men jeg må ærlig innrømme at jeg tenker med gru på hvordan oppveksten for det stakkars barnet vil bli. Her tror jeg det er viktig at du allierer deg med noen du kan stole på. Som du kan støtte deg på når du går. Helsesøster, barnevernet, familie, venner, ansatte i barnehagen. Nesten hvem som helst bare du får støtte. 

[AnonymBruker]

Eh...Du gir omsorgen til får for å få det lettere selv, vel vitende om at barnet ikke vil ha det bra? Seriøst? Hva faen?

Anonymkode: 849a7...cb7

[AnonymBruker]

Du må dokumentere så mye av faenskapet til barnefar. Da har ikke så sterk sak.

Anonymkode: 070a4...f89

[Jadzia]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eh...Du gir omsorgen til får for å få det lettere selv, vel vitende om at barnet ikke vil ha det bra? Seriøst? Hva faen?

Anonymkode: 849a7...cb7

Når man lever med en psykopat, eller en som manipulerer og ikke er snill, så kommer det til et punkt hvor man blir desperat og ikke klarer å tenke fornuftig lenger. Det viktigste blir å komme seg vekk. Siden ts spør her om mening, så tipper jeg at dette ikke er noe som kommer lett for henne. Og at hun leter etter løsninger for å klare å gå og likevel ha omsorg for barnet. 

[Clefable]

Jeg tenker at dersom du ser på det som det beste for barnet, og også for deg, så kan ingen dømme deg for å gi far hovedomsorg. Jeg klarer ikke se at det er noe verre enn at mor har hovedomsorgen. Det forutsetter selvsagt at far også nå faktisk stiller opp for barnet, men det høres jo snodig ut at du beskriver det som om han aldri har stilt opp, og nå plutselig  vil gi han hovedomsorgen.

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og angre «resten av livet». 

Om det er grunnen og ikke at du er uegnet som mor ville jeg kjempet med nebb og klør over at mitt barn skulle vært hos meg. 

Som du skriver far har aldri stilt opp og barnet er avhengig av deg, altså ikke la noen eller noen stå foran deg og ditt barn, aldri! 

Jeg skjønner du er sliten, men kreftene dine er ikke borte før den dagen du er død. 

Prat med noen som kan løfte deg opp og hjelpe deg/dere (fastlege, familievernkontor, barnevern,advokat, etat etc) skrik ut alt du kan, men ikke la deg bli pisset på på denne måten. 

Anonymkode: abe73...24f

Vet du hva..  kjenner ei der far ville beholde barna og stikke all verdens kjepper i hjulene kun fordi han var bitter over at hun dro fra han. Han brukte et par år men jammen klarte han å knekke henne til sammenbrudd til slutt. 

Samværskonflikter er grusomme, men det aller verste er at det kan dra ut over en uendelighet av tid. 

På den annen side har ts en veldig god sak og hun bør si nøyaktig det hun skrev i HI så hun får hjelp og støtte.

Anonymkode: e319d...0d7

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Clefable skrev:

Jeg tenker at dersom du ser på det som det beste for barnet, og også for deg, så kan ingen dømme deg for å gi far hovedomsorg. Jeg klarer ikke se at det er noe verre enn at mor har hovedomsorgen. Det forutsetter selvsagt at far også nå faktisk stiller opp for barnet, men det høres jo snodig ut at du beskriver det som om han aldri har stilt opp, og nå plutselig  vil gi han hovedomsorgen.

Det er ikke noe snodig. Han vil ikke at hun skal dra og bruker dette som virkemiddel. Han bruker barnet. 

Selvsagt kan fedre være bra omsorgspersoner og ha hovedomsorg, men ikke akkurat denne... 

Anonymkode: e319d...0d7

[AnonymBruker]

Jeg skrev hovedinnlegget. 

Ja, jeg er ganske sikker på at han krever dette for å stikke kjepper i hjulene for meg. Jeg må komme meg vekk, og siden det er jeg som flytter til et annet sted så kan jeg jo ikke bare ta med meg barnet. Vi skal til mekling, og han vil si at han krever å ha barnet halve tiden (fordi han ikke vil betale barnebidrag).  Jeg er villig til å si at han skal slippe å betale hvis jeg får barnet mitt med meg, men det sier han er uaktuelt. Vi eier også et hus sammen, som han egentlig ikke vil ha mulighet til å betjene lånet på dersom jeg krever at han skal kjøpe meg ut, og jeg har også tenkt at han bare kan få hele huset. Vil uansett ikke tjene så mye på det, da det er masse gjeld inne i bildet. Dette har jeg ikke sagt til han enda, fordi jeg er usikker på hvor lurt det er, men jeg begynner å bli desperat. 

Jeg vet at han ikke er slem med barnet, han har bare aldri vært interessert.  

Anonymkode: edcc6...680

[AnonymBruker]

Kom deg vekk fra han og ta med barnet ditt. Å la barnet ditt være igjen er egoistisk! 

Anonymkode: 9823f...6b0

[AnonymBruker]

Nei nei nei, ikke la barnet vokse opp med en slik far! Jeg gjorde det, riktignok stefar, og han truet min mor med det samme. Skal «ta ungene», «lage et h..», ta huset osv osv. Du kjenner sikkert til det. Det er god hjelp å få!! Advokat, fam. Vernkontoret, lege, (krisesenter) ol. De gir ikke 50% omsorg til en psykopat. I vårt tilfelle, ble det 0(og voldsalarm). Ikke gi deg! 

Anonymkode: 5d088...9a6

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Jadzia skrev:

Når man lever med en psykopat, eller en som manipulerer og ikke er snill, så kommer det til et punkt hvor man blir desperat og ikke klarer å tenke fornuftig lenger. Det viktigste blir å komme seg vekk. Siden ts spør her om mening, så tipper jeg at dette ikke er noe som kommer lett for henne. Og at hun leter etter løsninger for å klare å gå og likevel ha omsorg for barnet. 

Som en som har kommet seg bort fra en psykopat så vil jeg si at man lar ikke barna bli igjen. 

Anonymkode: 849a7...cb7

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skrev hovedinnlegget. 

Ja, jeg er ganske sikker på at han krever dette for å stikke kjepper i hjulene for meg. Jeg må komme meg vekk, og siden det er jeg som flytter til et annet sted så kan jeg jo ikke bare ta med meg barnet. Vi skal til mekling, og han vil si at han krever å ha barnet halve tiden (fordi han ikke vil betale barnebidrag).  Jeg er villig til å si at han skal slippe å betale hvis jeg får barnet mitt med meg, men det sier han er uaktuelt. Vi eier også et hus sammen, som han egentlig ikke vil ha mulighet til å betjene lånet på dersom jeg krever at han skal kjøpe meg ut, og jeg har også tenkt at han bare kan få hele huset. Vil uansett ikke tjene så mye på det, da det er masse gjeld inne i bildet. Dette har jeg ikke sagt til han enda, fordi jeg er usikker på hvor lurt det er, men jeg begynner å bli desperat. 

Jeg vet at han ikke er slem med barnet, han har bare aldri vært interessert.  

Anonymkode: edcc6...680

Jo, du kan ta barnet med deg og flytte. Det finnes ingen sanksjoner dersom du gjør det. I verste tilfellet, får far hovedomsorgen dersom det går til retten. Men dersom du da kan vise at barnet har hatt langt mere med deg å gjøre samt har den tilknytningen, vinner han ikke fram uansett. 

Bare si at han skal slippe bidrag, men etterpå går du til nav og lar dem ta seg av innkreving og beregning. 

 

Ang huset, kontakt advokat! Ikke la han få det, det kan ruinere deg økonomisk!

Anonymkode: 15e01...aed

[AnonymBruker]

Dra på krisesenter, du og barnet 

Anonymkode: 3ee1b...1e9

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skrev hovedinnlegget. 

Ja, jeg er ganske sikker på at han krever dette for å stikke kjepper i hjulene for meg. Jeg må komme meg vekk, og siden det er jeg som flytter til et annet sted så kan jeg jo ikke bare ta med meg barnet. Vi skal til mekling, og han vil si at han krever å ha barnet halve tiden (fordi han ikke vil betale barnebidrag).  Jeg er villig til å si at han skal slippe å betale hvis jeg får barnet mitt med meg, men det sier han er uaktuelt. Vi eier også et hus sammen, som han egentlig ikke vil ha mulighet til å betjene lånet på dersom jeg krever at han skal kjøpe meg ut, og jeg har også tenkt at han bare kan få hele huset. Vil uansett ikke tjene så mye på det, da det er masse gjeld inne i bildet. Dette har jeg ikke sagt til han enda, fordi jeg er usikker på hvor lurt det er, men jeg begynner å bli desperat. 

Jeg vet at han ikke er slem med barnet, han har bare aldri vært interessert.  

Anonymkode: edcc6...680

Det er ikke han som er sjefen over ungen. Han kan ikke bestemme at ungen ikke flytter.

Når han er på jobb tar du med deg ungen og en bag å reiser på krisehjem. De vil kunne rådgi deg videre. Ikke prøv å snakk fornuft med han, bare reis. Og IKKE, ABSOLUTT IKKE reis fra ungen. Da vil ungen ha det for jævlig i mange år og du vil stille svakt i en rettssak. 

Reis på krisehjem MED ungen.

Anonymkode: 849a7...cb7

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare si at han skal slippe bidrag, men etterpå går du til nav og lar dem ta seg av innkreving og beregning.

Ikke rart han vil ha hovedomsorgen med slike holdninger blant landets kvinner...

Anonymkode: 79b45...dfe