Hva skylder vi andre?

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp lest ferdig "En norsk tragedie" om ABB, hvor forfatteren går langt i å mene at ABB's handlinger er forårsaket av grov omsorgssvikt. At han, fordi han vokste opp med en alvorlig psykisk syk mor, mistet evnen til å knytte seg til folk, og å å fungere normalt. Det er ganske hjerteskjærende å lese hvor fælt han hadde det som barn. Jeg kjenner meg igjen i hvor ødeleggende det er å vokse opp med grov omsorgsvikt (inkl vold og overgrep), og har ofte vært rasende på alle venner, venners foreldre, lærere, helsesøstre og andre som så meg under oppveksten men ALDRI grep inn, eller prøvde å rette opp i den uretten jeg vokste opp med. Jeg dro det selvsagt aldri så langt som ABB, jeg endte opp som en selvdestruktiv person som frastøtte meg mennesker i mange mange år istedet. Når jeg tenker etter idag, er jeg fortsatt forbanna for at jeg aldri hadde sjans til å utvikle meg normalt. Men, det er kanskje sånn at vi har ikke ansvar for noen andre enn vår egen umiddelbare familie? 

Anonymkode: 3f7bf...473

[AnonymBruker]

Nå er det veldig mange mennesker som har hatt grusomme barndom, og det er jo ekstremt få, som ender opp med å drepe noen.

Jeg har selv en grusom barndom bak meg, med grovt seksuelt misbruk, vold og psykisk mishandling, fra jeg var baby til jeg var 16 år, og kom meg vekk. Jeg er et godt menneske, utdannet meg innen helse, jobbet mye som frivillig, fått barn, som jeg er en veldig god mor til. Og ja jeg sliter og, alt dette har jeg måtte jobbe hardt for å få, og det har tatt lenger tid enn for de fleste andre.

Her og var det lærer som var klar over hva som foregikk, foreldre til en venninne, som i ettertid har sagt de forsto jeg ikke hadde det bra. Hadde det vært i dag, hadde tannlegen oppdaget det da jeg gikk i barnehagen, og sendt bekymringsmelding til barnevernet. Takk og pris er det mye bedre i dag, enn da jeg vokste opp. Og jeg mener alle har et ansvar. Vet vi at et barn ikke har det bra, så må vi melde fra. 

Anonymkode: acf97...7fc

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det veldig mange mennesker som har hatt grusomme barndom, og det er jo ekstremt få, som ender opp med å drepe noen.

Jeg har selv en grusom barndom bak meg, med grovt seksuelt misbruk, vold og psykisk mishandling, fra jeg var baby til jeg var 16 år, og kom meg vekk. Jeg er et godt menneske, utdannet meg innen helse, jobbet mye som frivillig, fått barn, som jeg er en veldig god mor til. Og ja jeg sliter og, alt dette har jeg måtte jobbe hardt for å få, og det har tatt lenger tid enn for de fleste andre.

Her og var det lærer som var klar over hva som foregikk, foreldre til en venninne, som i ettertid har sagt de forsto jeg ikke hadde det bra. Hadde det vært i dag, hadde tannlegen oppdaget det da jeg gikk i barnehagen, og sendt bekymringsmelding til barnevernet. Takk og pris er det mye bedre i dag, enn da jeg vokste opp. Og jeg mener alle har et ansvar. Vet vi at et barn ikke har det bra, så må vi melde fra. 

Anonymkode: acf97...7fc

Hva er poenget med å trekke inn din egen historie, at alle som har hatt det forferdelig burde klare seg like bra som deg? Jeg har da fått til det samme som deg, men ikke uten å tape forferdelig mange år. Og jeg har møtt mange som aldri klarte seg. Det er de man ser rave rundt i byen og snakke til seg selv mens de er dritings midt på dagen, eller de som henger utenfor Gunerius. Poenget mitt var, folk er så raske til å dømme dårlig fungerende voksne, men "ingen" vil gripe inn mens det ennå er mulig å redde et menneske, altså mens de er barn.

Anonymkode: 3f7bf...473

[Aragorn ll Elessar]

You don't owe the world anything, and the world don`t own you anything.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Aragorn ll Elessar skrev:

You don't owe the world anything, and the world don`t own you anything.

Jaja, men da må "verden" bare godta når man har X antall ødelagte voksne som utagerer via rus og kriminalitet istedet - det mest ekstreme tilfellene utføre handlinger som ABB's..

Anonymkode: 3f7bf...473

[AnonymBruker]

Jeg tenker, sånn helt generelt, at vi skylder andre å gjøre vårt beste. At vi gjør så godt vi kan. Har vi mistanke om at noe galt eller VET at noe er galt, så plikter vi å ta det videre. Vi skal løfte blikket og se menneskene rundt oss. 

Men så er det desverre sånn at selv om alle gjør så «godt de kan» (som gjerne ikke er perfekt, fordi man har sitt eget liv, egne bekymringer, egne ting som kommer i vegen for å legge merke til alt), så vil noen ikke bli sett. Det er tragisk, men sånn er det jo bare. Noen har kanskje et større ansvar enn andre, som feks lærere, men det er sjelden lett å peke på enkeltmenneskers skyld i slike saker for at de ikke gjorde noe/nok. Med mindre de VISSTE altså. 

 

Anonymkode: 4651c...42f

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det veldig mange mennesker som har hatt grusomme barndom, og det er jo ekstremt få, som ender opp med å drepe noen.

Jeg har selv en grusom barndom bak meg, med grovt seksuelt misbruk, vold og psykisk mishandling, fra jeg var baby til jeg var 16 år, og kom meg vekk. Jeg er et godt menneske, utdannet meg innen helse, jobbet mye som frivillig, fått barn, som jeg er en veldig god mor til. Og ja jeg sliter og, alt dette har jeg måtte jobbe hardt for å få, og det har tatt lenger tid enn for de fleste andre.

Her og var det lærer som var klar over hva som foregikk, foreldre til en venninne, som i ettertid har sagt de forsto jeg ikke hadde det bra. Hadde det vært i dag, hadde tannlegen oppdaget det da jeg gikk i barnehagen, og sendt bekymringsmelding til barnevernet. Takk og pris er det mye bedre i dag, enn da jeg vokste opp. Og jeg mener alle har et ansvar. Vet vi at et barn ikke har det bra, så må vi melde fra. 

Anonymkode: acf97...7fc

Det du har oppnådd er helt vilt! Er utrolig imponert over deg. Du burde være stolt. 

Hvor gammel var du da du fikk barn? 

Jeg har slitt massivt hele livet grunnet omsorgssvikt, brudd og svik. Jeg hadde ikke klart å få barn enda mtp at jeg er altfor psykisk ustabil, og er for redd for å svikte barnet på samme måte. For strever jeg voldsomt med å tilgi. 

Jeg ønsker å få barn en gang. Du klarte det, og jeg har på langt nær så fæl bakgrunn som deg. Du klarte likevel å få barn. Det er utrolig godt gjort!!❤️

[AnonymBruker]

1 time siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Det du har oppnådd er helt vilt! Er utrolig imponert over deg. Du burde være stolt. 

Hvor gammel var du da du fikk barn? 

Jeg har slitt massivt hele livet grunnet omsorgssvikt, brudd og svik. Jeg hadde ikke klart å få barn enda mtp at jeg er altfor psykisk ustabil, og er for redd for å svikte barnet på samme måte. For strever jeg voldsomt med å tilgi. 

Jeg ønsker å få barn en gang. Du klarte det, og jeg har på langt nær så fæl bakgrunn som deg. Du klarte likevel å få barn. Det er utrolig godt gjort!!❤️

Jeg forstår meg ikke på deg Kjærlighetsetsbarn98, du skriver ofte her på forumet om å leve med kompleks ptsd  men har også sett du skriver at du har en god mamma. jeg (ts) har også c-ptsd, men her er mamma ingen kilde til trøst eller trygghet - heller motsatt. Hvordan kan man få c-ptsd pga omsorgssvikt når man har en ok mamma? eller er det et naivt spørsmål?

Anonymkode: 3f7bf...473

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår meg ikke på deg Kjærlighetsetsbarn98, du skriver ofte her på forumet om å leve med kompleks ptsd  men har også sett du skriver at du har en god mamma. jeg (ts) har også c-ptsd, men her er mamma ingen kilde til trøst eller trygghet - heller motsatt. Hvordan kan man få c-ptsd pga omsorgssvikt når man har en ok mamma? eller er det et naivt spørsmål?

Anonymkode: 3f7bf...473

Føler med deg ❤️ Håper du får god hjelp til å få det bedre. 

Forstår at det virker som at historien ikke henger sammen, men det er mye jeg ikke har skrevet her. 

Endret 27. april 2019 av Kjærlighetsbarn98

[AnonymBruker]

1 time siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Føler med deg ❤️ Håper du får god hjelp til å få det bedre. 

Forstår at det virker som at historien ikke henger sammen, men det er mye jeg ikke har skrevet her. 

k. så første svaret ditt. fosterforeldre? det hadde jeg også. forferdelige folk! men, er godt voksen nå. du spørte en over her når hun fikk barn, selvom hun har tung bagasje; kan si for min del at jeg var endelig på plass cirka 36-37-års-alderen. Mer stabil da. Og god på å regulere meg selv. Og det er noe av det viktigste som forelder, å alltid holde seg rolig, selvom det koker innvendig. Barnet mitt er rolig, trygg og veltilpasset takket være dette.

Anonymkode: 3f7bf...473

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

k. så første svaret ditt. fosterforeldre? det hadde jeg også. forferdelige folk! men, er godt voksen nå. du spørte en over her når hun fikk barn, selvom hun har tung bagasje; kan si for min del at jeg var endelig på plass cirka 36-37-års-alderen. Mer stabil da. Og god på å regulere meg selv. Og det er noe av det viktigste som forelder, å alltid holde seg rolig, selvom det koker innvendig. Barnet mitt er rolig, trygg og veltilpasset takket være dette.

Anonymkode: 3f7bf...473

Så leit å høre at du havnet et forferdelig sted. Jeg har vært utrolig heldig, blitt reddet ut av en familie som ser på meg som fullverdig datter. De er utrolig omsorgsfulle, og jeg er veldig glad i både mamma og pappa. 

Fikk du barn i alderen 36-37 år? Godt å høre at du var mer på plass og følte deg bedre. Trygghet er utrolig viktig ja. Håper jeg også kommer dit. Jeg er enda ung, og har god tid på meg på å få barn. Jeg tenker én dag, hvis det er riktig 💜

[AnonymBruker]

Er du klar over hvor ond denne sirkelen blir dersom alle skal skylde på alt som gikk galt i barndommen? Har selv det jeg vil kalle en trygg barndom, på de fleste områder. Kanskje så god at mange vil missunne meg. Men moren min ble sammen med en mann, utad verdens største sjarmør, jeg var så heldig som fikk han som stefar osv. 
Men ingen visste at han på sine verste dager, kunne slå, vi ble satt som slaver i hjemmet vårt, han kommenterte ting han aldri kommenterte til vanlig..gjorde oss barna helt nervøse slik at vi knapt turte å bevege oss. Det var feil hvordan vi satt skoene, det var feil hvordan vi plasserte tallerknene i skapet. Det kunne være så ille at jeg gjemte meg under senga når jeg hørte at han kom på trappa, hvis jeg var alene hjemme, for han løp alltid rundt i huset, åpnet alle dører for å se om folk hva hjemme.

Mamma har alltid vært så redd for meg, at jeg har fått problemer med å bli kjent med folk.
Og jeg kjefter veldig ofte for det nå, for bare plutselig er du i en alder der du ser at du tok for mye hensyn til moren din..
Tror kanskje jeg bare må lære meg å drite mer i andres følelser.

Anonymkode: 7c30d...b37

[Vera]

Dersom det hadde blitt lovendring, og man virkelig kunne levere en anonym bekymringsmelding - da tror jeg kanskje flere barn ville ha blitt reddet fra en grusom barndom.

[AnonymBruker]

Noen føler kanskje ikke ansvar for andre enn sine nære og kjære. Man kan også være redd for ubehagelige konsekvenser når man velger å melde i fra, eller man frykter at man tar feil. Jeg synes også jeg ser tendensen her på forumet, til at man ikke skal legge seg oppi hva naboen gjør.

Noen har et helt klart lovpålagt ansvar, for eksempel lærere og helsepersonell. Dersom disse vet eller har mistanke og ikke varsler, er dette brudd på meldeplikten. Heldigvis har omsorgssvikt og overgrep mot barn fått et langt større fokus nå, i alle fall i min utdanning som lærer. Dette innebærer at man kanskje går ut i skolen med øyne og ører langt mer åpne for tegnene på at noe ikke stemmer. I samfunnet generelt er også dette i langt større grad satt på dagsordenen.

Brukeren over er inne på et godt poeng: en reell mulighet til å levere anonyme bekymringsmeldinger som faktisk blir tatt på alvor og fulgt opp, er et viktig poeng. Kunnskap om hva man skal se etter, og en bevissthet rundt problematikken er også viktig. Den frykten enkelte har for barnevernet er selvsagt også en sak. I de aller fleste tilfeller der det blir iverksatt tiltak, er dette veiledning i hjemmet og i samarbeid med foreldrene, og ikke omsorgsovertakelse.

Sist, men ikke minst, tenker jeg at man trenger en holdningsendring. Som et medlem av samfunnet, er også mine medmennesker mitt ansvar. Jeg ønsker å bidra til et samfunn som er godt å leve i for alle, og det er viktig å bruke min stemme særlig for dem som ikke kan stå opp for seg selv.

Anonymkode: deac6...ea9