Dårlig barnehage?

[AnonymBruker]

På 26.4.2019 den 21.48, AnonymBruker skrev:

Ts her: dette var aldså på MORGENEN når vi kom. De sto og snakket om aktiviteter som ikke har noe med barna å gjøre.

Anonymkode: c6e0c...3eb

Vet du hva, her kan det lett bli galt uansett hva man gjør. Du beskriver deg selv som sky og asosial, kanskje har personalet plukket opp det. Hadde de satt igang en samtale kunne du like gjerne skrevet innlegg om de slitsomme skravlesyke og innpåslitne barnehageansatte. 

De er ikke tankelesere.

Og med mindre du har mer å vise til enn en episode hvor de står flere of snakker sammen og du føler deg forulempet så er det lite hold i det.

Jeg er også forøvrig enig i at denne «stakkars meg» rollen er himla slitsom, og jo; du sier jo at du føler deg forulempet men gjør samtidig ingnting selv for å bedre situasjonen..

Anonymkode: 0573e...41b

[Kontorotta]

På ‎26‎.‎04‎.‎2019 den 21.57, AnonymBruker skrev:

Vel, der er vi uenige. Siden du er en som selv kan okkupere tiden lenge av gangen, er det sikkert ikke så lett å sette seg inn i hvordan det er å være en mer sjenert og tilbakeholden mor som ikke vil bry noen. 

Gode barnehager må ha personalet som kommer bort og snakker på eget initiativ synes jeg. 

Anonymkode: c6e0c...3eb

Jeg var kjempesjenert tidligere. Og da ble jeg sett på som hoven. Det førte ikke til at noen kom bort og snakket med meg.

Nå velger jeg selv hvordan jeg skal bli tatt imot. Jeg kan gå inn i et rom, og få alles oppmerksomhet, men jeg kan også gå inn i et rom, forsvinne i mengden og folk vil ha problemer med å huske om jeg var der eller ikke. Jeg elsker folk og oppmerksomhet, men jeg elsker om mulig enda bedre å være for meg selv.

For meg skal det mer til for å dømme om en barnehage er god eller dårlig enn om tre ansatte har stått og pratet med et foreldrepar på morgenen. For meg kommer barnet først. Sikkerhet for barna, at barna blir sett, utfordret, tatt vare på, koser seg, har aktiviteter tilpasset akkurat mitt barn.

Mitt premature barn ble flyttet opp på storbarnsavdeling som 2 åring. Jeg ble spurt på forhånd og for meg var det helt greit, så lenge barnet fikk lov å krype opp i et fang for kos når det var nødvendig. Og det fikk barnet. I tillegg hadde barnet en utrolig flott utvikling. Lå langt foran de andre 2 åringene i både språk og fysisk utvikling. Og de ansatte ikke hadde tid eller stod og pratet med andre når vi leverte eller hentet, betød ingenting.

I tillegg tenker jeg at sjenerte mennesker av og til trenger litt hjelp til å komme frem, men samtidig kan man ikke legge ansvaret på andre for at man selv skal bli sett.

[Gjest WhisperingWind]

Jeg er også en av de sosiale foreldrene. Prater med de ansatte, snakker om barnet og om hvordan det går med han og de andre barna, om det er noe vi kan ta tak i osv. De ansatte sier at de synes det er flott at jeg er så åpen og utadvendt for jeg er veldig lett å prate med og det gjør at de føler at det blir et veldig godt samarbeid og en åpen og ærlig kommunikasjon.

Men det er klart at de ansatte burde hilse og si hei til alle foreldre, uansett om det er sosiale eller ei. Men jeg vet at det er lett å ikke få snakket så mye om dagen midt oppi henting om det e mange som henter samtidig. Da er det jo litt typisk at de foreldrene som tar intiativ til å prate er de som får mest oppdatering om du bare sniker deg fordi. Det kan jo også oppfattes som om du ikke er interessert i å prate med personalet.

 

Endret 30. april 2019 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hva, her kan det lett bli galt uansett hva man gjør. Du beskriver deg selv som sky og asosial, kanskje har personalet plukket opp det. Hadde de satt igang en samtale kunne du like gjerne skrevet innlegg om de slitsomme skravlesyke og innpåslitne barnehageansatte. 

De er ikke tankelesere.

Og med mindre du har mer å vise til enn en episode hvor de står flere of snakker sammen og du føler deg forulempet så er det lite hold i det.

Jeg er også forøvrig enig i at denne «stakkars meg» rollen er himla slitsom, og jo; du sier jo at du føler deg forulempet men gjør samtidig ingnting selv for å bedre situasjonen..

Anonymkode: 0573e...41b

Sky og asosial har jeg aldri sagt- hvor i all verden har du det fra? Rolig og mer stille enn de utadvendte sa jeg.

MEN: hadde jeg vært sky og asosial, hadde det ikke legitimert manglende initiativ fra personalet likevel.

Er du selv ansatt i bhg siden du mener alt ansvar ligger på meg- som er en betalende kunde av en kommunal tjeneste. Det mener jeg er helt uriktig. Det har ikke noe med offer-rolle å gjøre. Kun ønske om at mitt barn skal få den best mulige behandling i den viktige barnehagen hans.

Anonymkode: c6e0c...3eb

[AnonymBruker]

28 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Jeg er også en av de sosiale foreldrene. Prater med de ansatte, snakker om barnet og om hvordan det går med han og de andre barna, om det er noe vi kan ta tak i osv. De ansatte sier at de synes det er flott at jeg er så åpen og utadvendt for jeg er veldig lett å prate med og det gjør at de føler at det blir et veldig godt samarbeid og en åpen og ærlig kommunikasjon.

Men det er klart at de ansatte burde hilse og si hei til alle foreldre, uansett om det er sosiale eller ei. Men jeg vet at det er lett å ikke få snakket så mye om dagen midt oppi henting om det e mange som henter samtidig. Da er det jo litt typisk at de foreldrene som tar intiativ til å prate er de som får mest oppdatering om du bare sniker deg fordi. Det kan jo også oppfattes som om du ikke er interessert i å prate med personalet.

 

Synes dette er et godt eksempel. Man får ros for å være utadvendt, akkurat som man er en bedre mamma av den grunn. 

Det spiller jo egentlig ingen rolle hva personalet føler på, og hvem de «foretrekker». De er ikke på en vennskapsarena, men i et tjenesteyrke, og da må ALLE, også de som ikke naturlig stikker seg ut, få samme service.

Anonymkode: c6e0c...3eb

[AnonymBruker]

5 timer siden, Kontorotta skrev:

Jeg var kjempesjenert tidligere. Og da ble jeg sett på som hoven. Det førte ikke til at noen kom bort og snakket med meg.

Nå velger jeg selv hvordan jeg skal bli tatt imot. Jeg kan gå inn i et rom, og få alles oppmerksomhet, men jeg kan også gå inn i et rom, forsvinne i mengden og folk vil ha problemer med å huske om jeg var der eller ikke. Jeg elsker folk og oppmerksomhet, men jeg elsker om mulig enda bedre å være for meg selv.

For meg skal det mer til for å dømme om en barnehage er god eller dårlig enn om tre ansatte har stått og pratet med et foreldrepar på morgenen. For meg kommer barnet først. Sikkerhet for barna, at barna blir sett, utfordret, tatt vare på, koser seg, har aktiviteter tilpasset akkurat mitt barn.

Mitt premature barn ble flyttet opp på storbarnsavdeling som 2 åring. Jeg ble spurt på forhånd og for meg var det helt greit, så lenge barnet fikk lov å krype opp i et fang for kos når det var nødvendig. Og det fikk barnet. I tillegg hadde barnet en utrolig flott utvikling. Lå langt foran de andre 2 åringene i både språk og fysisk utvikling. Og de ansatte ikke hadde tid eller stod og pratet med andre når vi leverte eller hentet, betød ingenting.

I tillegg tenker jeg at sjenerte mennesker av og til trenger litt hjelp til å komme frem, men samtidig kan man ikke legge ansvaret på andre for at man selv skal bli sett.

Jeg er uenig i flere ting: har skrevet det flere ganger nå. Å være en stille mamma, krever mer av personalet. Nettopp fordi de bør få formidlet samme informasjon til meg, som til de skravlete. Det er ikke en selvrealiseringsarena der formålet er å utvikle seg og «komme ut av skallet,» men en betalt tjeneste der man kjøper omsorg og service. 

Vår sønn snakket rent ved 2 år og skriver/leser ved 4 år. God utvikling betyr jo ikke at jeg ikke er i behov av daglige tilbakemeldinger om det kjæreste jeg har. 

Bhg er slik at de gir ikke uoppfordret informasjon med mindre det har skjedd noe helt spesielt. Resten har man aldså ansvar for å innhente selv, ellers kan det gå uker mellom hver tilbakemelding om hvordan det går.

ts.

Anonymkode: c6e0c...3eb

[Gjest WhisperingWind]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes dette er et godt eksempel. Man får ros for å være utadvendt, akkurat som man er en bedre mamma av den grunn. 

Det spiller jo egentlig ingen rolle hva personalet føler på, og hvem de «foretrekker». De er ikke på en vennskapsarena, men i et tjenesteyrke, og da må ALLE, også de som ikke naturlig stikker seg ut, få samme service.

Anonymkode: c6e0c...3eb

Leste du hva jeg skrev?

[Kontorotta]

På 30.4.2019 den 19.40, AnonymBruker skrev:

Jeg er uenig i flere ting: har skrevet det flere ganger nå. Å være en stille mamma, krever mer av personalet. Nettopp fordi de bør få formidlet samme informasjon til meg, som til de skravlete. Det er ikke en selvrealiseringsarena der formålet er å utvikle seg og «komme ut av skallet,» men en betalt tjeneste der man kjøper omsorg og service. 

Vår sønn snakket rent ved 2 år og skriver/leser ved 4 år. God utvikling betyr jo ikke at jeg ikke er i behov av daglige tilbakemeldinger om det kjæreste jeg har. 

Bhg er slik at de gir ikke uoppfordret informasjon med mindre det har skjedd noe helt spesielt. Resten har man aldså ansvar for å innhente selv, ellers kan det gå uker mellom hver tilbakemelding om hvordan det går.

ts.

Anonymkode: c6e0c...3eb

Jeg tenker at det fremdeles er opp til deg. Du nevnte vel at de stod og pratet om ting som ikke hadde noe med barnehagen å gjøre?

Om du er stille, sjenert og ikke liker å "blande" deg inn i samtaler, kan du også oppfattes som om du ikke bryr deg? At du ikke har behov for å bli fortalt om dagligdagse hendelser.

Og siden jeg har vært den sjenerte personen selv, så vet jeg hvordan det kan være. Jeg vet at man kan føle seg utenfor. Jeg vet også at det er lett å skylde på andre. Dårlige ansatte, snakkesalige personer som krever plass. Men det hjalp lite å ha disse følelsene. Det eneste som hjalp, var å stikke frem nesen selv. Kreve min plass. Jeg vet det ikke er lett, men begynn i det små. Snakk med avdelingsleder under foreldresamtale. Be om å bli oppdatert daglig, ukentlig el. Føl at du ikke føler deg sett når du henter og bringer.

 

[Kontorotta]

På 30.4.2019 den 19.29, AnonymBruker skrev:

Sky og asosial har jeg aldri sagt- hvor i all verden har du det fra? Rolig og mer stille enn de utadvendte sa jeg.

MEN: hadde jeg vært sky og asosial, hadde det ikke legitimert manglende initiativ fra personalet likevel.

Er du selv ansatt i bhg siden du mener alt ansvar ligger på meg- som er en betalende kunde av en kommunal tjeneste. Det mener jeg er helt uriktig. Det har ikke noe med offer-rolle å gjøre. Kun ønske om at mitt barn skal få den best mulige behandling i den viktige barnehagen hans.

Anonymkode: c6e0c...3eb

Jeg er helt enig i at det er viktig at barnet ditt får best mulig behandling i barnehagen. Men det du snakker mest om, er manglende kontakt med deg, fordi andre snakkesalige tar plass.

[absinthia]

På 30.4.2019 den 13.51, AnonymBruker skrev:

Vet du hva, her kan det lett bli galt uansett hva man gjør. Du beskriver deg selv som sky og asosial, kanskje har personalet plukket opp det. Hadde de satt igang en samtale kunne du like gjerne skrevet innlegg om de slitsomme skravlesyke og innpåslitne barnehageansatte. 

De er ikke tankelesere.

Og med mindre du har mer å vise til enn en episode hvor de står flere of snakker sammen og du føler deg forulempet så er det lite hold i det.

Jeg er også forøvrig enig i at denne «stakkars meg» rollen er himla slitsom, og jo; du sier jo at du føler deg forulempet men gjør samtidig ingnting selv for å bedre situasjonen..

Anonymkode: 0573e...41b

Det er jobben til de ansattte å se hvert enkelt barn og foreldre som kommer. Hos oss er dette en av de viktigste arbeidsoppgavene, fordi barnet spesielt, skal føle at de blir ønsket velkommen. 

Vi går aktivt inn for mottagelser og tar imot folk i garderoben/ ved døren til avdelingen. Om foreldre ikke er spesielt interessert i å snakke, så sier vi uansett hei, smiler og sier noe hyggelig til barnet om at vi er glad for at det kommer e.l. Det kan iblant føles litt awkward ut, når en står der og smiler og smiler,  uten å si så mye, men tause foreldre, har rost oss for at de blir tatt godt i mot i barnehagetiden. 

Hva ville du ment om du gikk på restaurant og kelnerne bare var opptatt av det snakkesalige paret på nabobordet? Jeg for min del, hadde muligens ikke gått dit mer, pga dårlig service. 

 

[AnonymBruker]

På 26.4.2019 den 12.55, AnonymBruker skrev:

👆.Men venner? De er profesjonelt ansatt for å yte service. Det koster 3500 PR mnd.

Takk for alle svar. Jeg leser av tråden det jeg generelt merker ellers i samfunnet. Det er de utadvendte og sosiale som blir akseptert, men oss som er mer stille/rolige må bli som dem skal vi få plassen vår.

Det har ikke noe med «stakkars meg» å gjøre. 

Anonymkode: c6e0c...3eb

Vil bare si at jeg forstår deg veldig godt, og at jeg synes det er mange rare svar her.

Som du sier, de er på jobb og barnehagen er en tjeneste vi alle betaler like mye for. Har du prøvd å ta det opp med barnehagen?

Anonymkode: 3c547...cf2

[AnonymBruker]

Jeg er bhglærer og vi lærte masse på studiet om hvor viktig det er at vi, som den profesjonelle parten, tar kontakt med foreldrene og forteller om barnas dag i bhg. Jeg er helt enig i at alle skal få den samme servicen i bhg siden alle betaler like mye for plassen. Men det er utrolig frustrerende for oss når foreldre går i samtalen, snur ryggen til osv. Snakker selvfølgelig ikke om den ene gangen man har dårlig tid, men de som er sånn hver dag, gjerne i flere år. 
barnehagene er underbemannet, og hvis jeg har prøvd å få kontakt med deg som forelder i ett år og kanskje mer, og du hver gang går midt i en samtale når jeg prøver å fortelle hva barnet ditt har gjort i dag, da antar jeg at du ikke er interessert. Jeg forkorter samtalen og velger heller å bruke tiden sammen med barna på avdelingen istedenfor å løpe etter deg ut av porten. Beklager, men sånn blir det🤷🏼‍♀️ 

Anonymkode: 77e65...7b7

[-Titania-]

Er dette noe som skjer ofte, eller refererer du til en hendelse du har opplevd èn gang?

Selvfølgelig bør de ansatte hilse, og si hei til alle foreldre og barn som kommer i barnehagen.

Dine tanker rundt dette,  og hvilken informasjon du ønsker, bør kommuniseres til barnehagen.

[AnonymBruker]

På 26.4.2019 den 9.12, AnonymBruker skrev:

I barnehagen der vi har sønnen vår, er det ikke så gode på foreldrearbeid. Eller jo, de er fantastiske ovenfor de sosiale og utadvendte foreldrene som skravler, gir ros og smiler og ler. I dag når vi kom, sto et slikt foreldrepar og snakket med tre av de ansatte. Følte at vi måtte «snike» oss forbi, og ordne vår egen greie.

Er det virkelig slik at de «populære» foreldrene og deres barn skal få mer oppmerksomhet fordi de tilsynelatende er lettere å like? Synes det er urettferdig på vegne av alle barn og foreldre som ikke er like utadvendt. 

 

Anonymkode: c6e0c...3eb

Jeg er sjukt sjenert og ikke så glad i snalltalk eller øyekontakt, prøvd å holde det kort i alle år 😅 Men nå har det begynt et nytt personale der som er helt fantastiske til å dra meg ut av skallet mitt. Det hender jo det står noen andre mer snakkesalige foreldre der når jeg kommer, men da nikker jeg bare og sier hei, på en måte. Og det er helt greit innimellom. Nå er minstemann på siste året i BHG så han kan fint fortelle om dagen selv, og er det noe helt helt spesielt så vet jeg at de hadde huket tak i meg selvom de sto med de mest snakkesalige  Er jo ofte mange foreldre som kommer samtidig  

Anonymkode: 4d935...97c

[Gjest WhisperingWind]

Kanskje de oppfatter deg som avvisende og lite interessert i å prate...