Dårlig barnehage?

[AnonymBruker]

I barnehagen der vi har sønnen vår, er det ikke så gode på foreldrearbeid. Eller jo, de er fantastiske ovenfor de sosiale og utadvendte foreldrene som skravler, gir ros og smiler og ler. I dag når vi kom, sto et slikt foreldrepar og snakket med tre av de ansatte. Følte at vi måtte «snike» oss forbi, og ordne vår egen greie.

Er det virkelig slik at de «populære» foreldrene og deres barn skal få mer oppmerksomhet fordi de tilsynelatende er lettere å like? Synes det er urettferdig på vegne av alle barn og foreldre som ikke er like utadvendt. 

 

Anonymkode: c6e0c...3eb

[AnonymBruker]

Sa du hei? Med høy, klar stemme og blikkontakt? Nå må ikke du gjøre ungene dine noen bjørnetjenester ved å nøre oppunder at de skal være de stille, sære, unnskyldende, trist-på-innsiden, stakkars-meg folka som du framstår som. Det virker som noen andre var midt i en samtale, og du overdramatiserer max.

Anonymkode: 13f0a...16b

[AnonymBruker]

Kunne like gjerne sagt det motsatte om enkelte foreldre. Det er ikke barnehagen som er dårlig.

I vår barnehage er vi en av disse "sosiale" foreldrene. Eller vi er ikke noe supersosiale, men helt normale vil jeg tro. Jeg tar meg gjerne en kort prat med andre foreldre og ansatte. Så har du enkelte foreldre (og de er heldigvis få) som rett og slett nekter å hilse engang. Jeg synnes det blir litt rart, da vi ser hverandre hver dag! To ganger! Vi er gjerne i garderoben samtidig ved levering og henting.

Det er en dame/mor som rett og slett ikke vil hilse. Jeg har prøvd flere ganger selv. Sier hei, prøve rå oppnå blikkontakt, men har nå bare begynt å ikke bry meg om hun lenger. Det merkes at hun bevisst ungår kontakt. Om det er bare meg, eller om hun er slik med andre vet jeg ikke...

Anonymkode: 7466d...7a4

[Alvario]

Klart det ikke skal være slik at dere ikke i det hele tatt blir «sett» i levering/henting situasjoner, og i eksempelet her hvor tre ansatte snakket med annet foreldrepar og overså dere er ikke greit.

Samtidig er det nok lurt å gå litt inn seg selv også. Man trenger ikke å være veldig utadvend for å innby til samtale. Om dere aldri tar iniativ og kanskje virker avmålte når noen snakker til dere kan de jo lett forstå det som at dere ikke har interesse av å snakke med dem.

Hva gjorde du selv i eksempelet ditt over? Jeg hadde nok henvendt meg til en av de tre og sagt; «hei, hvordan har gutten min hatt det i dag»?

[AnonymBruker]

Jeg er ikke supersonisk jeg heller. Hater å snakke med fremmede og anser meg selv som innadvendt. Men når det kommer til mine barns sosiale liv så tvinger jeg meg selv! Jeg gjør alt jeg kan for å være sosial og hyggelig med de andre foreldrene i barnehagen fordi det er så viktig. Det er viktig for mitt barns sosiale liv at jeg også deltar og da gjør jeg det. 

Anonymkode: 6edd1...cd5

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I barnehagen der vi har sønnen vår, er det ikke så gode på foreldrearbeid. Eller jo, de er fantastiske ovenfor de sosiale og utadvendte foreldrene som skravler, gir ros og smiler og ler. I dag når vi kom, sto et slikt foreldrepar og snakket med tre av de ansatte. Følte at vi måtte «snike» oss forbi, og ordne vår egen greie.

Er det virkelig slik at de «populære» foreldrene og deres barn skal få mer oppmerksomhet fordi de tilsynelatende er lettere å like? Synes det er urettferdig på vegne av alle barn og foreldre som ikke er like utadvendt. 

 

Anonymkode: c6e0c...3eb

Kom bare på ett utrykk som jeg en gang leste. Vet ikke hvem som siterte denne, men:

"Venner er ikke no du får, venner er noe du vinner!"

Altså, venner er ikke noe man får automatisk. Venner får man ved å ta initiativ, være sosial selv, ta kontakt med folk, skape relasjoner, vis engasjement, vær åpen, ov osv...

Anonymkode: 7466d...7a4

[AnonymBruker]

Jeg er sikkert en av de foreldrene som oppfattes å unngå kontakt bevist. Jeg gjør ikke det men jeg bare klarer ikke å forholde meg til så mange mennesker. Fant ut at jeg har en slags ansiktsblindhet, evt dårlig ansikthukommelse? Har aldri merket noe til problemet før. Men nå, når jeg har to barn i forskjellige avdelinger, som er totalt utgjør over 30 barn, så 60 foreldrene, men noen er skilt, så de er flere, og noen har tanter/besteforeldre som henter.. Jeg klarer seriøst ikke huske hvem jeg skal hilse på og hvem ikke, og alle ser like ut for meg. Det er en stor barnehage med totalt 4 avdelinger og 70 barn.. 😜 Jeg har nå, etter 2 år i denne bhg, blitt flinkere å vite hvem er foreldrene til barn i våre avdelinger. Men det å huske hvem er foreldre til hvem.. det blir for mye for meg.🤪Men ansatte, de snakker jeg med, da må man bare ta initiativet selv, føler jeg.

Dårlig barnehage er derimot som vår, der du kommer og henter og det er en ansatt igjen for alle barna, og hun har gjerne gått for å skifte bleie på en eller annen, og andre barna er uten tilsyn og det er ingen å snakke med for å spørre om dagen. Men jeg har heldigvis barn som elsker å snakke og kan fortelle alt om dagen selv.

Anonymkode: 65072...d83

[Alvario]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er sikkert en av de foreldrene som oppfattes å unngå kontakt bevist. Jeg gjør ikke det men jeg bare klarer ikke å forholde meg til så mange mennesker. Fant ut at jeg har en slags ansiktsblindhet, evt dårlig ansikthukommelse? Har aldri merket noe til problemet før. Men nå, når jeg har to barn i forskjellige avdelinger, som er totalt utgjør over 30 barn, så 60 foreldrene, men noen er skilt, så de er flere, og noen har tanter/besteforeldre som henter.. Jeg klarer seriøst ikke huske hvem jeg skal hilse på og hvem ikke, og alle ser like ut for meg. Det er en stor barnehage med totalt 4 avdelinger og 70 barn.. 😜 Jeg har nå, etter 2 år i denne bhg, blitt flinkere å vite hvem er foreldrene til barn i våre avdelinger. Men det å huske hvem er foreldre til hvem.. det blir for mye for meg.🤪Men ansatte, de snakker jeg med, da må man bare ta initiativet selv, føler jeg.

Dårlig barnehage er derimot som vår, der du kommer og henter og det er en ansatt igjen for alle barna, og hun har gjerne gått for å skifte bleie på en eller annen, og andre barna er uten tilsyn og det er ingen å snakke med for å spørre om dagen. Men jeg har heldigvis barn som elsker å snakke og kan fortelle alt om dagen selv.

Anonymkode: 65072...d83

Er det noe problem å si hei til alle? 

[AnonymBruker]

Jeg sier bare hei til alle jeg. Kan det skade liksom? Er egentlig ikke særlig sosial av meg, jobber i tillegg med syke mennesker dagen lang, og har lite lyst å småprate med folk i barnehagen etter en lang dag på jobb. Men jeg klistrer på et smil, og prater likevel med foreldre og ansatte i garderoben. Barna har jo også godt av å se at man ikke er en sur og mutt person, men at det er normal høflighet å prate litt med noen man ser daglig. Jeg har også sitter hjemme og pugget navn på de andre barna, slik at jeg kan vise interesse når vi treffer på hverandre. 

Anonymkode: 987c7...d16

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kom bare på ett utrykk som jeg en gang leste. Vet ikke hvem som siterte denne, men:

"Venner er ikke no du får, venner er noe du vinner!"

Altså, venner er ikke noe man får automatisk. Venner får man ved å ta initiativ, være sosial selv, ta kontakt med folk, skape relasjoner, vis engasjement, vær åpen, ov osv...

Anonymkode: 7466d...7a4

👆.Men venner? De er profesjonelt ansatt for å yte service. Det koster 3500 PR mnd.

Takk for alle svar. Jeg leser av tråden det jeg generelt merker ellers i samfunnet. Det er de utadvendte og sosiale som blir akseptert, men oss som er mer stille/rolige må bli som dem skal vi få plassen vår.

Det har ikke noe med «stakkars meg» å gjøre. 

Anonymkode: c6e0c...3eb

[AnonymBruker]

3 timer siden, Mariell77 skrev:

Klart det ikke skal være slik at dere ikke i det hele tatt blir «sett» i levering/henting situasjoner, og i eksempelet her hvor tre ansatte snakket med annet foreldrepar og overså dere er ikke greit.

Samtidig er det nok lurt å gå litt inn seg selv også. Man trenger ikke å være veldig utadvend for å innby til samtale. Om dere aldri tar iniativ og kanskje virker avmålte når noen snakker til dere kan de jo lett forstå det som at dere ikke har interesse av å snakke med dem.

Hva gjorde du selv i eksempelet ditt over? Jeg hadde nok henvendt meg til en av de tre og sagt; «hei, hvordan har gutten min hatt det i dag»?

Vi kom om morgenen. De ble stående og snakke sånn lenge etter at vi hadde kommet. Jeg synes det er ufint, liksom som om en familie er viktigere enn vår. Det tar seg selvfølgelig personlig. Det er jo mitt barn. 

Når jeg var pedleder selv, passet jeg alltid på å fordele tiden min. Stod jeg i hyggelig prat med noen foreldre/barn og nye kom til, passet jeg raskt på å få kommet meg bort til de som kom for å spørre «har du hatt en hyggelig morgen , etc etc». Kom det mange på en gang, var jeg litt bortom alle ; både foreldre og barn. 

Det hjelper jo ikke på initiativ og ønske om å være sosial da. 

Anonymkode: c6e0c...3eb

[tangent]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

👆.Men venner? De er profesjonelt ansatt for å yte service. Det koster 3500 PR mnd.

Takk for alle svar. Jeg leser av tråden det jeg generelt merker ellers i samfunnet. Det er de utadvendte og sosiale som blir akseptert, men oss som er mer stille/rolige må bli som dem skal vi få plassen vår.

Det har ikke noe med «stakkars meg» å gjøre. 

Anonymkode: c6e0c...3eb

Jeg kjenner meg igjen i at det er mange foreldre i min barnehage som er bedre til å snakke med de ansatte enn meg. Men det er jo faktisk mitt ansvar å stille spørsmål hvis jeg lurer på noe.

Hvis problemet var at de ikke sa hei og det er sånn hver eneste dag, så skjønner jeg du reagerer. Men hvis noen er involvert i en faktisk samtale med de ansatte, så er det jo fordi de har noe å snakke om. Har du noe du vil snakke om, så stiller du deg litt ved siden av og viser at du trenger å ta en prat.

Jeg synes også det er trist at man "må" være sosial og utadvendt for å bli "sett" - men det er så utrolig menneskelig... Jeg har jo i min innadvendt status gjort alt for å ikke bli sett. Ikke rart om folk ikke synes det er så lett å starte opp en samtale med meg.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi kom om morgenen. De ble stående og snakke sånn lenge etter at vi hadde kommet. Jeg synes det er ufint, liksom som om en familie er viktigere enn vår. Det tar seg selvfølgelig personlig. Det er jo mitt barn. 

Når jeg var pedleder selv, passet jeg alltid på å fordele tiden min. Stod jeg i hyggelig prat med noen foreldre/barn og nye kom til, passet jeg raskt på å få kommet meg bort til de som kom for å spørre «har du hatt en hyggelig morgen , etc etc». Kom det mange på en gang, var jeg litt bortom alle ; både foreldre og barn. 

Det hjelper jo ikke på initiativ og ønske om å være sosial da. 

Anonymkode: c6e0c...3eb

Ja det er ikke så lett å bryte inn uten at det blir ufint når foreldre og ansatt er midt i en samtale uten å invitere andre inn. Hvis dette var ett engangs tilfellet hadde jeg ikke brydd meg. 

Anonymkode: 4c555...764

[AnonymBruker]

Så sutrete og bitter du virker.

Jeg er en mamma med sosial angst. Innadvendt og forsiktig. Men jeg jobber også som pedagog i barnehage, hvor jeg MÅ være sosial. Så jeg kan se denne saken fra begge sidene. 

Du virker veldig enveiskjørt. Om du ikke evner å se egne feil så har du nok ikke selvinnsikt nok til å vite om det virkelig bare er barnehagen sin feil.

Vi har endel foreldrepar som ikke ser på oss engang. Som såvidt sier hei. Jeg vet at for både meg og mine kolleager som også er sjenerte så er det selvfølgelig både lettere og hyggeligere å ta del i samtale med de som gir deg energi og holder samtalen i gang. 

 

Når det er sagt skal de ansatte selvfølgelig gi deg et smil og snakke med deg, noe annet er uhørt. Jeg vil bare få fram at vi også er mennesker, og hvis du føler at det er slik så er det nok en god grunn til det. Du har og et ansvar for å kontakte de ansatte om du lurer på noe, og barnehage-hjem samarbeidet går BEGGE VEIER.

Anonymkode: 47e98...7a0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så sutrete og bitter du virker.

Jeg er en mamma med sosial angst. Innadvendt og forsiktig. Men jeg jobber også som pedagog i barnehage, hvor jeg MÅ være sosial. Så jeg kan se denne saken fra begge sidene. 

Du virker veldig enveiskjørt. Om du ikke evner å se egne feil så har du nok ikke selvinnsikt nok til å vite om det virkelig bare er barnehagen sin feil.

Vi har endel foreldrepar som ikke ser på oss engang. Som såvidt sier hei. Jeg vet at for både meg og mine kolleager som også er sjenerte så er det selvfølgelig både lettere og hyggeligere å ta del i samtale med de som gir deg energi og holder samtalen i gang. 

 

Når det er sagt skal de ansatte selvfølgelig gi deg et smil og snakke med deg, noe annet er uhørt. Jeg vil bare få fram at vi også er mennesker, og hvis du føler at det er slik så er det nok en god grunn til det. Du har og et ansvar for å kontakte de ansatte om du lurer på noe, og barnehage-hjem samarbeidet går BEGGE VEIER.

Anonymkode: 47e98...7a0

Litt uenig. Men du skriver jo at det er foreldrepar dere knapt sier hei til. Det betyr at du er enig i den måten å møte kunder på. For ja, kunde er vi, det er VI, ikke bhg som betaler 3500 PR mnd. Forholdet kan derfor ikke bli likestilt som et vennskap , for den andre parten er ansatt for å gjøre en god jobb.

som ansatt kan du faktisk ikke ta hensyn til hvem som gir deg energi og ikke. Du må gjøre en jobb- dvs vekte tiden din likt med alle.

 

Anonymkode: c6e0c...3eb

[AnonymBruker]

Heldigvis går barna bare en begrenset tid i barnehage også har det ingenting å si hva de ansatte i barnehagen synes om deg 🙂 

Egentlig må en bruke mye mindre av den korte tiden vi har på å bry oss om det, heller nyte livet. 

Anonymkode: ae4a7...77c

[AnonymBruker]

Jeg er den typen mamma som fint kan stoppe og skravle om de ansatte har tid til det. Men jeg går også stille forbi og bare sier hei rolig hvis jeg ser de er opptatt med andre foreldre. Jeg skjønner ikke den trangen mange har til å legge skylda på andre når de selv ikke tar initiativ. Hvis de tydelig er opptatt med å prate med noen andre, så er det ikke mer enn rett og rimelig at du selv tar initiativ til å si hei så de hører det. 

Anonymkode: 3debf...632

[AnonymBruker]

Dette er veldig enkelt: vil du ha noe ut av de barnehageansatte sier du "Hei, hvordan har dagen til ******* vært?" 

Vi har mange barn vi ser, følger opp og leker med i løpet av en dag og mange ulike foreldre. Noen vil høre om dagen, noen vil bare rett hjem, noen vil prate, noen trenger hjelp, noen vil ta opp noe vanskelig, noen har behov for å lufte tanker og vi vet virkelig ikke alltid hva vi møter. Vi prater gjerne med 20-40 stykker hver dag. Vi er avhengige av litt drahjelp. Si nå "Hei" i det minste. 

Anonymkode: 699bd...ada

[AnonymBruker]

Når barna kommer om morgenen pleier jeg å spørre den som leverer om hvordan morgenen har vært. Om barnet har spist og sovet godt. Da får jeg gjerne samtalen i gang og annen info kommer. Som oftest er det bare korte svar fra foreldrene som må haste videre. 

Ved henting kan jeg si til barnet «skal vi vise mamma/pappa hva vi har gjort/laget og deler annen relevant info. Noen foreldre blir stående for å prate, mens andre nikker kort og går. 

Jeg er en typisk «skravler», så det faller meg helt naturlig. På denne måten får jeg en god dialog med foreldrene og får ofte vite mer om livet til barna utenom barnehagen. Noe som kan hjelpe meg i min jobb. 

Men alle er ikke like ekstroverte og vi er alle ulike. Jeg opplever innlegget ditt dithen at du fraskriver deg alt ansvar. Hva med at du på mandag forteller den ansatte kort hvordan starten på dagen har vært? Om barnet ditt har sovet godt eller spist? Da får du som oftest samtalen i gang. 

 

Anonymkode: d8bf4...3ea

[Gjest Anonymus Notarius]

Jeg synes dette er dårlig av barnehagen. Det er ikke foreldrene som skal måtte ta initiativ til et hei og en prat om hvordan dagen har vært. Det er faktisk de ansattes jobb.