Hvorfor er du deprimert?

[AnonymBruker]

Dere som er deprimerte, vet dere hvorfor?

Anonymkode: 29040...7c0

[AnonymBruker]

Jeg har i perioder vært det, ja. Tror det henger sammen med at jeg fikk lite anerkjennelse for følelsene mine i barndommen, type "det der er ingenting å grine for!", "slutt å vær så sur". Mistenker også at moren min er borderline. Også er jeg en melankolsk type, har livlig fantasi og ser fort det negative i alt. Godt grunnlag, kan du si.

Likevel har depresjonene mine hatt ganske konkrete årsaker. Ufrivillig barnløshet, langvarig sykdom som har endret utseendet mitt og mobbing.

Anonymkode: bf338...435

[AnonymBruker]

Fordi jeg er ufør og dermed heller ikke har noe å gjøre på dagtid, fordi jeg ikke har noen venner, fordi jeg ikke har og aldri har hatt for den saks skyld en kjæreste og fordi jeg er dritstygg.

Anonymkode: 0506c...fe9

[AnonymBruker]

Fordi lovet er meingsløst, jobb jobb uten belønning.
Har ingen interesser eller hobbier, alt er like kjedelig.

Er heldigvis ikke lenge igjen!

Anonymkode: 26f1e...44b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Fordi lovet er meingsløst, jobb jobb uten belønning.
Har ingen interesser eller hobbier, alt er like kjedelig.

Er heldigvis ikke lenge igjen!

Anonymkode: 26f1e...44b

Man jobber ikke for belønning, men for lønning.. Hehehe

Anonymkode: 59b3d...20b

[AnonymBruker]

Fordi jeg har en kjemisk ubalanse i hjernen.

Anonymkode: 35dae...33a

[AnonymBruker]

Mobbing i barndom som har ødelagt selvtilliten og selvbildet. Har slitt i 15 år. Ble friskere og begynte å jobbe, tok fagbrev og har nå vikariat jobb som snart er ferdig.  Så begynte nav å mase på meg ang jobb. Og det et ikke lett å få jobb for øyeblikket da det ikke er utlyst noen stillinger. Allikevel maser nav og trykker med ned igjen. 

Anonymkode: dbbbc...031

[AnonymBruker]

Fordi selvtilliten har vært nede siden fødsel. Har sikkert bare blitt selvoppfyllende profeti, men jeg får det alltid bekreftet.
Jeg slet faglig på skolen= ingen utdannelse = drittjobb/lavtlønnet/unge mennesker= lav status
Gjentagende mobbing= det er noe galt med meg/jeg er svak
Det startet på ungdomsskolen når bestevenninna mi flyttet. Det fortsatte på videregående. Begynte også på folkehøgskole og opplevde det ikke der, helt til det kom ei som ble populær, var hyggelig mot alt og alle og bestemte seg for å stenge ute meg, med suksess selvfølgelig. HATET liksom at samme hvor jeg befant meg fikk jeg ikke respekt. 
Jeg kom fort i arbeid, men det har aldri vært jobber jeg virkelig har likt. 
Så feilet jeg på det jeg hadde drømt om OGSÅ, jeg forelsket meg for 3. gang men kjærligheten går heller ikke min vei. Alltid er det noe som hindrer. 
Og nå sliter jeg bare med å innse at det ike blir oss..

Anonymkode: f8ae5...2e5

[AnonymBruker]

Fordi jeg har insett at jeg er et ubrukelig menneske. Får ikke til noe og ikke særlig smart. Ubrukelig først og fremst som mor og samboer men også på jobben og som venninne. Tenker av og til at samboer og barn hadde hatt det bedre uten meg og depresjonen/ angsten min. Har ikke selvmordstanker, men tenker rett og slett at det beste for familien min hadde vært å bare forsvunnet. 

Anonymkode: 7bdc7...97f

[AnonymBruker]

Jeg vet ærlig talt ikke, jeg kan ikke peke på noen spesiell grunn, jeg vet bare at livet er ræva, fra dag til dag, time til time og noen ganger fra minutt til minutt.

Jeg har heldigvis ennå ikke hatt lyst til eller prøvd å drepe meg selv, men jeg har tenkt på hvordan jeg eventuelt skulle gjøre det om jeg måtte.

Anonymkode: 18efa...f2a

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi lovet er meingsløst, jobb jobb uten belønning.
Har ingen interesser eller hobbier, alt er like kjedelig.

Er heldigvis ikke lenge igjen!

Anonymkode: 26f1e...44b

Hva mener du med dette?

 

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg har insett at jeg er et ubrukelig menneske. Får ikke til noe og ikke særlig smart. Ubrukelig først og fremst som mor og samboer men også på jobben og som venninne. Tenker av og til at samboer og barn hadde hatt det bedre uten meg og depresjonen/ angsten min. Har ikke selvmordstanker, men tenker rett og slett at det beste for familien min hadde vært å bare forsvunnet. 

Anonymkode: 7bdc7...97f

Du er ikke ubrukelig. Du er verdifull. Og familien din elsker deg for den du er ❤️

[AnonymBruker]

Fordi jeg ble mobbet og trakassert i 5 år på en statlig IA-bedrift. Jeg varslet om mobbingen, men det ble hysjet ned og feid under teppet. Deretter eskalerte mobbing og trakasseringen som følge av at jeg varslet og det ble registrert i systemet. Ble jo faktiske verre, for nå ble jeg fotfulgt og trakassert av ledelsen også. De pushet på med å kalle inn til møter ca 1 gang per måned for «alle feil jeg gjorde». Alt fordi de ikke hadde grunnlag til å si meg opp og de ville ha meg vekk fordi jeg ikke var «100 %». (Er hørselshemmet) Psyken fikk seg en knekk. Det ble vanskeligere og vanskeligere å møte på jobb. Godtok tilslutt sluttpakke. Noe jeg angrer på idag. 

Anonymkode: 82b14...67c

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Hva mener du med dette?

 

Du er ikke ubrukelig. Du er verdifull. Og familien din elsker deg for den du er ❤️

Tviler ikke på at de elsker meg, men det veier ikke opp for det negative jeg tilfører familien min. Kommer meg sjeldent på jobb pga angst. Ligger i senga eller på sofaen store deler av dagen og stakkars samboer må lage middag når han kommer fra lang arbeidsdag. Han sier ikke noe men jeg ser han blir frustrert. Husarbeid er på minimum og orker ikke leke med ungene, jeg ser at de blir lei seg.

Anonymkode: 7bdc7...97f

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tviler ikke på at de elsker meg, men det veier ikke opp for det negative jeg tilfører familien min. Kommer meg sjeldent på jobb pga angst. Ligger i senga eller på sofaen store deler av dagen og stakkars samboer må lage middag når han kommer fra lang arbeidsdag. Han sier ikke noe men jeg ser han blir frustrert. Husarbeid er på minimum og orker ikke leke med ungene, jeg ser at de blir lei seg.

Anonymkode: 7bdc7...97f

Du er ikke en byrde. Tro meg når jeg sier deg at det verste som kan skje dem er å miste deg. Du er så uendelig verdifull.

Får du hjelp for dette? 

Klem 

 

[AnonymBruker]

Fordi jeg har kreft og skal dø.

Anonymkode: b3de4...1e9

[AnonymBruker]

Kjemisk ubalanse; lite produksjon av serotonin regner jeg med. Ville også pekt på diverse underliggende årsaker som kan være grunnen bak- eller styrker/depresjonen. 

Anonymkode: 3eebb...517

[AnonymBruker]

Er arvelig disponert for psykdom, og etter en barndom uten anerkjennelse for følelser og mye dritt i tenårene, slo bipolarlidelsen ut sent i tenårene. Mange av depresjonene mine har ingen klar årsak, og noen av dem har en tydelig årsak. 

Anonymkode: 6b319...9ff

[AnonymBruker]

 

 

 

2

6 hours ago, Kjærlighetsbarn98 said:

Hva mener du med dette?

Aldersmessig. Statistisk sett har jeg 22 - 30 år igjen, ikke noe mer enn det.

Anonymkode: 26f1e...44b

[AnonymBruker]

10 timer siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Du er ikke en byrde. Tro meg når jeg sier deg at det verste som kan skje dem er å miste deg. Du er så uendelig verdifull.

Får du hjelp for dette? 

Klem 

 

Takk for fine ord. Jeg går til behandler på dps.

Anonymkode: 7bdc7...97f

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man jobber ikke for belønning, men for lønning.. Hehehe

Anonymkode: 59b3d...20b

Belønningen er lønninga da  

Anonymkode: 747c5...58b