Bekymret for et barns påkledning..

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men er det ikke derfor vi har et barnevern? Blant annet. De skal jo veilede foreldre og sette igang tiltak. Synes det er rart at ikke helsestasjonen har reagert på barnets kosthold. Og følges barnet opp av hudlege? 

Anonymkode: 3f3af...4d1

BV er for de langt viktigere sakene - dessuten fremstår det automatisk langt mer aggressivt å kontakte BV fremfor å snakke med foreldrene først! Det er pga at folk melder inn for bagatellmessige ting som dette før de har snakket med foreldrene som gjør at BVtj er overarbeidet og ikke får prioritert de viktigere sakene. For alt man vet så kan det være at foreldrene ikke er helt klar over dette. Hvorfor skal vi bli et angiversamfunn for filleting?

Anonymkode: 4711f...89e

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du virkelig genuint bryr deg om dette barnet så tar du å veileder foreldrene fremfor å sende avgårde en bekymringsmelding til BV!

Det er jo en del av barnevernets jobb. Selvsagt bør man melde bekymring i et slikt tilfelle.

Anonymkode: f6876...149

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det du nevner her gjør det litt mer alvorlig. Han står jo i fare for feilernæring, dårlig tannhelse og blir utsatt for svært mye passiv røyking. Toåringer skal heller ikke være ute alene eller bare overlates til eldre søsken. Hvis ikke foreldrene forstår alvoret når dere tar det opp med dem, ville jeg faktisk sendt en bekymring. Disse foreldrene trenger åpenbart veiledning. Dette er ikke bra! 

Anonymkode: 6ea17...895

Jeg er helt enig, takk

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du virkelig genuint bryr deg om dette barnet så tar du å veileder foreldrene fremfor å sende avgårde en bekymringsmelding til BV! Hvor er det blitt av omtanke og veiledning og råd til hverandre i dette samfunnet, har vi blitt så kalde og feige at vi må involvere BV i absolutt alt?

Anonymkode: 4711f...89e

Jeg er helt enig. Jeg vil ikke lage mer ståhei enn nødvendig. Det kan ende fælt, og jeg ser jo at de er gode mennesker, men de trenger å forstå alvoret. Jeg kan jo nevne at det sikkert finnes hjelpeapparat de kan ta kontakt med frivillig om de føler at ansvaret blir for overveldende (på en pen og diskret måte selvsagt). Men endring må til. 

Anonymkode: 94593...e99

[Invicta]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal vi bli et angiversamfunn for filleting?

Passiv røyking inne på barnets rom, manglende påkledning, manglende ivaretakelse av barnets sykdom, lite oppmerksomhet, cola daglig, ute alene - vi snakker om et barn på TO år. 

Dette er ikke filleting, det er hverdagen til en liten unge. Skjønner ikke hva du snakker om. «Angiversamfunn» - hvem er viktigst her da, foreldrene eller barnet? 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo en del av barnevernets jobb. Selvsagt bør man melde bekymring i et slikt tilfelle.

Anonymkode: f6876...149

Er du klar over at BV er overarbeidet? Ja det er en del av BV-jobb men alt trenger ikke å meldes inn, hvorfor skal man være så feig? Man kan SNAKKE sammen som i gamledager. Å melde inn til BVtj gjør at foreldrene føler det blir jobbet agressivt til verks mot dem når dette kunne ha blitt løst på en hyggeligere måte. Foreldre er mennesker som alle oss andre og kan feile de og, blir man meldt så vil man automatisk føle seg uglesett og være redd for å miste barna, det er sjeldent noen blir superglade av å få beskjed om at det har blitt sendt en bekymringsmelding om dem.

Anonymkode: 4711f...89e

[AnonymBruker]

Hvis du er misfornøyd med hvordan noen oppdrar et barn sier du i fra til foreldrene at du ikke kommer til å akseptere å se at guttungen flyr rundt uten klær, hvis det ikke skjer en bedring så kontakter du bv.

Anonymkode: 48364...694

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Invicta skrev:

Passiv røyking inne på barnets rom, manglende påkledning, manglende ivaretakelse av barnets sykdom, lite oppmerksomhet, cola daglig, ute alene - vi snakker om et barn på TO år. 

Dette er ikke filleting, det er hverdagen til en liten unge. Skjønner ikke hva du snakker om. «Angiversamfunn» - hvem er viktigst her da, foreldrene eller barnet? 

Det kan være at de ikke vet bedre og trenger bare noen velmenende råd fra en venn, eller en som er bekymret nabo. Og jo, det er filleting når er ting som kan løses på 1-2-3. Det kommer aldri noe fint ut av et angiversamfunn nei, nå er det ikke foreldrene det går mest utover her, men barna hvis man skal involvere BV. Og hvorfor kan man ikke prate sammen først? For feige nå til dags?

Anonymkode: 4711f...89e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forstår godt hva du mener. Jeg er kanskje en mor som blir sett på som "hysterisk førstegangsmor". 

For mye sukker - i den forstand at barnet ikke liker fast føde og får flere glass med cola -istedet- i løpet av en dag. Eller juice. Ikke vanlig juice, men den typen som inneholder tilsatt sukker. Foreldrene gjør ekstremt lite tiltak for å få barnet til å spise. 

- røyking skjer i samme rom. Gjerne der barnet sover. 

- begge foreldrene er slitne, og de eldre søstrene må passe ham hele tiden. Han finnes ofte ute i hagen alene. 

Uff, jeg føler jeg henger dem ut. Jeg vil virkelig ikke være besserwisser, men synes ikke det er riktig. Han skriker etter oppmerksomhet og nærhet, og søstrene orker sjeldent, og de har jo venner å være med.. 

Anonymkode: 94593...e99

Da er det ikke at han går i bleia eller har eksem som er saken, men at han utsettes for noe som nok kan kalles omsorgssvikt. Det hjelper ingen ting om de slutter med tøymyknere. (Typisk sånn barnevernmotstandere vil dra fram: ble meldt til barnevernet fordi de brukte for mye tøymykner). 

Ring barnevernet og spør dem? Hver enkelt av tingene du nevner er jo ting som lett kan endres, men hvis de ikke ser problemet med noe av det, og hva det gjør for ham i sum, er det svært bekymringsverdig. En toåring skal jo ikke være overlatt til seg selv i det hele tatt, og uten passende klær etter været, og passiv røyking, og cola istedetfor mat... Hvordan har disse søstrene det da? 

Anonymkode: fb88c...359

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig, takk

Jeg er helt enig. Jeg vil ikke lage mer ståhei enn nødvendig. Det kan ende fælt, og jeg ser jo at de er gode mennesker, men de trenger å forstå alvoret. Jeg kan jo nevne at det sikkert finnes hjelpeapparat de kan ta kontakt med frivillig om de føler at ansvaret blir for overveldende (på en pen og diskret måte selvsagt). Men endring må til. 

Anonymkode: 94593...e99

Det er det jeg frykter også, jeg har sett selv hvor nervøse og ødelagte foreldre blir når de får beskjed om at det har blitt sendt inn en BV-melding på dem for filleting de selv ikke var klar over selv. Barn merker dette og blir selv redd for at de skal bli revet fra foreldrene sine.  

Synes du gjør riktig i å ta en prat med de først og legge det frem på den måten, er enig med deg i at det må endring til  

Anonymkode: 4711f...89e

[Honey Dew]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er vel barnevernet det, standardsvaret her inne.

Hvis du ønsker å hjelpe selv, veiled foreldrene.

Anonymkode: b5348...552

Det er ikke hennes oppgave. Her må det profesjonelle til.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Honey Dew skrev:

Det er ikke hennes oppgave. Her må det profesjonelle til.

Det er ikke hennes oppgave nei, men hva skader det å si ifra til foreldrene?

Anonymkode: 4711f...89e

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Forstår godt hva du mener. Jeg er kanskje en mor som blir sett på som "hysterisk førstegangsmor". 

For mye sukker - i den forstand at barnet ikke liker fast føde og får flere glass med cola -istedet- i løpet av en dag. Eller juice. Ikke vanlig juice, men den typen som inneholder tilsatt sukker. Foreldrene gjør ekstremt lite tiltak for å få barnet til å spise. 

- røyking skjer i samme rom. Gjerne der barnet sover. 

- begge foreldrene er slitne, og de eldre søstrene må passe ham hele tiden. Han finnes ofte ute i hagen alene. 

Uff, jeg føler jeg henger dem ut. Jeg vil virkelig ikke være besserwisser, men synes ikke det er riktig. Han skriker etter oppmerksomhet og nærhet, og søstrene orker sjeldent, og de har jo venner å være med.. 

Anonymkode: 94593...e99

Fikk ikke med meg dette når jeg svarte at jeg ville ikke rapportere til barnevernet. Jeg tenkte mest på det med å gå ute i bleie når det er kaldt.

Dette er mye verre, cola og mye sukker ødelegger tennene og barnets utvikling, det samme gjelder passiv røyking.

Og å sende en 2 åring alene ut i hagen er omsorgssvikt. Gode foreldre tilbringer tid med sine barn.

Anonymkode: 6d647...1ca

[Invicta]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke hennes oppgave nei, men hva skader det å si ifra til foreldrene

Sitat

Jeg synes ikke det er riktig, og foreldrene virker ikke som de bryr seg. 

Jeg har kun nevnt det en gang, det er de som nevner det først hver gang at "han vil ikke ha på klær". Idag måtte jeg nevne det, fordi det kaldt. 

Hun har jo gjort det. Se sitat over fra hovedinnlegget. 

Det er jo summen av mange ting her som gjør at barnevernet bør inkluderes. Om det føles for drøyt, så ta det med helsestasjonen, da. Luft bekymringen anonymt og se hva helsesøster svarer. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Honey Dew skrev:

Det er ikke hennes oppgave. Her må det profesjonelle til.

«Aldri før har så mange brydd seg, uten å ville bidra med noe, som i disse tider»

Anonymkode: 4264c...0d6

[Kitcat]

32 minutter siden, Invicta skrev:

Passiv røyking inne på barnets rom, manglende påkledning, manglende ivaretakelse av barnets sykdom, lite oppmerksomhet, cola daglig, ute alene - vi snakker om et barn på TO år. 

Dette er ikke filleting, det er hverdagen til en liten unge. Skjønner ikke hva du snakker om. «Angiversamfunn» - hvem er viktigst her da, foreldrene eller barnet? 

Veldig enig med deg. Tilsammen er dette nok til at foreldrene trenger systematisk veiledning, og det skal ikke skje fra familie/naboer/venner/bekjente. Greit nok hvis de selv ber om hjelp, at man kan gi litt råd. Ellers er dette såpass komplekst at det bør overlates til profesjonelle. Veiledning om f.eks. helse bør helsepersonell stå for. Det er jo ikke snakk om omsorgsovertakelse her, men kanskje kursing, og litt "press" til å etterleve. Om de for eksempel røyker inne på barnets rom, så vil de neppe slutte med det fordi en de kjenner ikke synes det er ok. 

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

«Aldri før har så mange brydd seg, uten å ville bidra med noe, som i disse tider»

Anonymkode: 4264c...0d6

Dette.

Anonymkode: 4711f...89e

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Invicta skrev:

Hun har jo gjort det. Se sitat over fra hovedinnlegget. 

Det er jo summen av mange ting her som gjør at barnevernet bør inkluderes. Om det føles for drøyt, så ta det med helsestasjonen, da. Luft bekymringen anonymt og se hva helsesøster svarer. 

Det er jeg klar over, nå svarte jeg en annen ang hva man bør gjøre.

Anonymkode: 4711f...89e

[Honey Dew]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

«Aldri før har så mange brydd seg, uten å ville bidra med noe, som i disse tider»

Anonymkode: 4264c...0d6

Hun har kanskje ikke den rette kompetansen og da er det bedre at denne familien får hjelp og veiledning fra noen som har greie på dette.

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

BV er for de langt viktigere sakene - dessuten fremstår det automatisk langt mer aggressivt å kontakte BV fremfor å snakke med foreldrene først! Det er pga at folk melder inn for bagatellmessige ting som dette før de har snakket med foreldrene som gjør at BVtj er overarbeidet og ikke får prioritert de viktigere sakene. For alt man vet så kan det være at foreldrene ikke er helt klar over dette. Hvorfor skal vi bli et angiversamfunn for filleting?

Anonymkode: 4711f...89e

Det handlet ikke om å angi noen..barnevernet er der for å støtte og veilede. Ikke for å ta fra folk barna. 

Anonymkode: f4b97...36b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det handlet ikke om å angi noen..barnevernet er der for å støtte og veilede. Ikke for å ta fra folk barna. 

Anonymkode: f4b97...36b

Jeg tror at barnevernet ville vært til god hjelp her, så de ville forstått alvoret. Flere i familien har sagt ifra at "det er bedre om dere gjør det slik og slik", men de tar ikke hintet liksom.. Jeg er likevel redd for omsorgsovertakelse. Jeg tør ikke ta den risikoen, tenk om noe skulle skje på feil grunnlag?:/ vi har alle hørt skrekkhistorier. Likevel er det såpass alvorlig at vi tar en alvorsprat nå snart..

Anonymkode: 94593...e99