Foreldrene mine bagatelliserer at jeg kommer inn på medisin

[AnonymBruker]

Jeg var veldig umotivert på skolen, droppet ut, er 22 år og bor fortsatt hjemme. Jeg har tatt opp fag i flere år og har nå fått et snitt som er godt nok til medisin i Norge og jeg er helt sikker på å komme inn til høsten. Men når temaet studier og skole kommer opp sier de at jeg bare har "sittet på ræva" og at det er bra jeg har fått gode karakterer men at jeg har "brukt mange år" og "kastet bort mye tid" og impliserer da at det ikke er så stort. At jeg "bare" har drevet med videregående og at jeg ikke kommer videre med livet. Når jeg sier at jeg også har studert ved universitetet for å få ekstrapoeng sier han at det ikke er til noe hjelp for utdannelsen. Sier nærmest rett ut at det bare er dritt det jeg har studert.

Jeg tror selv at jeg droppet ut pga dem. Fordi det å bo med dem var ekstremt psykisk belastende. Ikke noe overskudd til å orke å lære noe eller orke å ha press på seg til å prestere på eksamener og presentasjoner. Når man er omgitt av noe så lite oppbyggelig så blir den minste motstand (som prøver og innleveringer) bare nok en byrde som man ikke har motivasjon til.

Hadde psykiske problemer som yngre og mye kommer av at de begge har vært dårlige foreldre som alltid skal fortelle hva jeg ikke klarer, sier at det er flaks hvis jeg får en sekser, men rett før har de sagt jeg uansett ikke klarer å få en sekser. Det har også vært ørefiker, dytting mot vegg og spark gjennom oppveksten. Hva skal jeg gjøre? Hva skal jeg tenke? Blir så ødelagt av å bli tråkket ned når jeg selv føler jeg har kommet langt fra utgangspunktet jeg hadde 

Anonymkode: 977e5...c94

[AnonymBruker]

Flytt ut da?

Anonymkode: cbd1b...281

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Flytt ut da?

Anonymkode: cbd1b...281

Det skal jeg men sliter med å håndtere det akkurat nå. Flere måneder igjen til jeg flytter så må holde ut. Har dessverre ikke økonomi til å flytte før jeg får studielån til høsten.

Anonymkode: 977e5...c94

[AnonymBruker]

Flytt ut.

Anonymkode: 5abcf...9bd

[Sola de]

Flytt hjemmefra og start på ditt eget liv på dine premisser og ikke deres.Blir en fin tid for deg i årene som kommer. Masse lykke til med studiene.

[AnonymBruker]

Det du har fått til er helt fantastisk. Og det blir nok godt for deg å flytte ut, og få starte på en ny del av livet ditt. 

Og da du flytter, så trenger du ikke å ha mye kontakt med de. Har du jobb nå? Hvis ikke prøv å få deg jobb, kanskje en sommerjobb, sånn så du i det minste ikke trenger å være mye hjemme fram til du flytter.

Anonymkode: fbb4f...717

[Gjest AthenaRavenLuna]

Som de andre sier, flytt ut og start ett nytt og bedre liv.

[Tanuki]

Fokuser på å finne en sommer/deltidsjobb først, det er også flere gratis online kurs du kan ta for å bruke tiden på noe. Ta med deg pc'n og sett det på et bibliotek eller noe. Skjønner at det ikke bare er å flytte ut, har vært der selv. Lykke til, du er kjempeflink som har stått på så hardt får å komme inn på medisin.

[AnonymBruker]

Du er voksen, så flytt ut. Da må du også ta ansvar for utdanningen og har ingen andre og skylde på om du skulle droppe ut igjen.

Men er legestudie det rette for deg m.t.p din psyke og evne til å håndtere press? 

Anonymkode: 17409...017

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Tanuki skrev:

Fokuser på å finne en sommer/deltidsjobb først, det er også flere gratis online kurs du kan ta for å bruke tiden på noe. Ta med deg pc'n og sett det på et bibliotek eller noe. Skjønner at det ikke bare er å flytte ut, har vært der selv. Lykke til, du er kjempeflink som har stått på så hardt får å komme inn på medisin.

Takk  vokste du også opp i et dysfunksjonelt hjem?

Anonymkode: 977e5...c94

[Million]

Gratulerer med skoleplass og videre studier. Håper du kommer inn sånn som du tror.

Det er bare å bite tenna sammen og holde ut noen få måneder til, så du kan flytte hjemmefra og få noe for deg selv. Bo i kollektiv er jo billigst, men da må du igjen forholde deg til andre hele tiden. Kanskje er legestudiet også så krevende at du ikke makter noe særlig ekstrajobbing utenom det, og da må du leve på kun studielånet. Det kan bli tøft.

Lykke til. Det høres ut som foreldrene dine og du trenger litt avstand. Det anstrengte forholdet pleier å bedres når avkommet har flyttet hjemmefra og man blir sjef i eget hjem.

[AnonymBruker]

TS, du skriver litt villedende fordi du har jo ikke fått noe skoletilbud enda?

Du mener bare selv at du vil få det..

har jeg forstått riktig ?

 

Anonymkode: 5ba29...702

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Million skrev:

Gratulerer med skoleplass og videre studier. Håper du kommer inn sånn som du tror.

Det er bare å bite tenna sammen og holde ut noen få måneder til, så du kan flytte hjemmefra og få noe for deg selv. Bo i kollektiv er jo billigst, men da må du igjen forholde deg til andre hele tiden. Kanskje er legestudiet også så krevende at du ikke makter noe særlig ekstrajobbing utenom det, og da må du leve på kun studielånet. Det kan bli tøft.

Lykke til. Det høres ut som foreldrene dine og du trenger litt avstand. Det anstrengte forholdet pleier å bedres når avkommet har flyttet hjemmefra og man blir sjef i eget hjem.

Takk  har godt over snittet for tidligere år så tror det skal gå bra å komme inn. 

Blir nok kollektiv da jeg ikke får tid til ekstrajobb og det er ekstremt dyrt å leie leilighet (typ 10-12 k). 

Tviler egentlig på at vi kan få et godt forhold. Det er sagt og gjort for mye. En ting er å mislike foreldrene sine når man er 14. Det er noe ganske annet i min alder. Vi har aldri dype samtaler og de er aldri interessert i å hjelpe meg. Så får bare fase dem ut tror jeg. Trist at det ble sånn. 

Anonymkode: 977e5...c94

[AnonymBruker]

Fint at du har noen å skylde på som samtidig har vært så snille at de har fødd på deg i fire år etter at du ble voksen. 

Anonymkode: 5ce0b...31c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS, du skriver litt villedende fordi du har jo ikke fått noe skoletilbud enda?

Du mener bare selv at du vil få det..

har jeg forstått riktig ?

 

Anonymkode: 5ba29...702

Har en god del flere konkurransepoeng enn det som har vært tidligere år for Oslo høst (som er det vanskeligste). Så er ganske sikker på å komme inn i Oslo, men hvis ikke så iallefall Bergen, Trondheim eller Tromsø.

Anonymkode: 977e5...c94

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Fint at du har noen å skylde på som samtidig har vært så snille at de har fødd på deg i fire år etter at du ble voksen. 

Anonymkode: 5ce0b...31c

Jaha? Hva skulle de gjort? Det er deres skyld at jeg ikke kom i gang tidligere. Hadde null overskudd til skole pga dem.

Anonymkode: 977e5...c94

[Sinsiew]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Fint at du har noen å skylde på som samtidig har vært så snille at de har fødd på deg i fire år etter at du ble voksen. 

Anonymkode: 5ce0b...31c

🙄

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jaha? Hva skulle de gjort? Det er deres skyld at jeg ikke kom i gang tidligere. Hadde null overskudd til skole pga dem.

Anonymk

Sparket deg ut når den lovpålagte forsørgelsesplikta var over, hva ellers?

Anonymkode: 5ce0b...31c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har en god del flere konkurransepoeng enn det som har vært tidligere år for Oslo høst (som er det vanskeligste). Så er ganske sikker på å komme inn i Oslo, men hvis ikke så iallefall Bergen, Trondheim eller Tromsø.

Anonymkode: 977e5...c94

Da leste jeg riktig..

- det er flott at du har klart dette men du har enda ikke kommet inn. Kanskje foreldrene dine ikke tørr å ta gleden på forskudd?

Du er 22 år og det er ganske «unormalt» for de fleste idag å bo hjemme da. Jeg tror foreldrene dine har et sterkt ønske om å se deg lære å fly selv og komme ut av redet; det gjør garantert noe med deres samliv, økonomi og hverdag at de har en 22 årig «unge» boende hjemme. 

Når du først får kommet deg litt mer ut i verden (for eksempel bo i kollektiv) vil du møte skjebner langt verre enn din, og kanskje innse at selv om foreldrene dine har feil så har de også sine positive sider (ingen er perfekt) og du har nok kanskje fått mye omsorg og støtte gjennom livet du tar for gitt.

Jeg tror forholdet mellom dere blir bedre når du får flytta ut. 

Og til slutt: jeg har også følt mangel på støtte fra min mor (foreldre er skilt) da jeg kom inn på universitetet som var tøft for meg, som også måtte jobbe med mine karakterer da snittet her var høyt, sa hun at det var synd det ikke var min bror som hadde kommet inn fordi han var jo den smarteste av hennes barn...

Nå er jeg snart ferdig med master, gift og har barn. Jeg vet at hun aldri vil skryte meg opp i skyene eller applaudere og rose meg slik mange andre foreldre gjør (eksempelvis min far) men jeg vet at hun er stolt likevel, fordi jeg får høre at hun skryter til syforening og nabodamer om jeg har oppnådd noe  Det er mange foreldre som er sånn,  (desverre) at de roser ikke det barnet det gjelder men skryter gjerne til naboen av barnas bragder.

alt blir bedre når du flytter ut. 

Hilsen «Been there, done that».. 

Anonymkode: 5ba29...702

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fint at du har noen å skylde på som samtidig har vært så snille at de har fødd på deg i fire år etter at du ble voksen. 

Anonymkode: 5ce0b...31c

Ikke ts, men foreldrene mine hadde sluppet det om de ikke skadet meg i utgangspunktet

Anonymkode: 38380...803