Det å bli kalt bestevenninne

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som jeg var bestevenn med på ungdomsskolen og litt videregående. Vi er fortsatt gode venner, men jeg føler ikke for å kalle noen av mine venninner for bestevenninne. Jeg har så mange gode og kjære venninner som jeg er utrolig glad i. Føler jeg har mange bestevenninner! Jeg er like glad i dem alle sammen. 

Denne venninnen kaller meg for bestevenn hele tiden. På SOME og i virkeligheten. Vi er voksne med flere barn hver. 

Jeg synes det er så rart. Hun blir fort sjalu når jeg er med andre men det er noe jeg ikke har brydd meg om eller tatt opp med henne. Så det går liksom greit. Men det å bli ropt på, presentert som og overøst med bestevenninne blir litt mye føler jeg. Jeg er veldig glad for at hun er så glad i meg at hun ønsker å vise det til alle. Men jeg føler også at jeg blir litt lei og at det er litt barnslig på måten hun gjør det på. Det å kalle meg bestevenn istedenfor navnet mitt er litt voldsomt for meg. Føler meg litt, hva skal jeg si, klarer ikke helt sette ord på det. Tvunget kanskje? 

Jeg vet ikke. Vet ikke om jeg burde si noe til henne heller. Vil jo ikke såre henne. Og jeg er veldig glad i henne. Men som snart 40 åring føler jeg det blir rett og slett litt voldsomt. 

Er jeg helt på bærtur og burde bare ignorere og smile bredt, eller burde jeg gjøre noe med dette? 

Kan nevne at jeg har ikke kaldt henne bestevenninne på flere år. Jeg bruker navnet hennes og presenterer henne som min gode venn 

 

Anonymkode: 09327...8c2