Han virker så uinteressert på meldinger..

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 26 som alltid har slitt med en stor frykt for å bli avvist eller forlatt. Dette skaper problemer med meg når det gjelder forhold, jeg har aldri hatt et seriøst forhold men noen, mye av grunnen er at jeg avviser andre først fordi jeg tenker at de kommer til å avvise meg, og det kommer jeg ikke til å tåle. 

Nå dater jeg en fyr, vi har "holdt på" i tre måneder, og tro det eller ei, det er det lengste "forholdet" jeg noen sinne har hatt. Jeg liker han veldig godt, men føler nå at han ikke liker meg så godt 😕 og da er det fristende å bare avslutte det hele før han får sjansen til å gjøre det mot meg (men det er jo egentlig ikke det jeg vil!). 

Når vi møtes synes jeg vi har det fint sammen, vi prater godt sammen, vi kysser, vi har sex, jeg synes alt er bra. Men vi møtes altfor sjeldent! Og i mellomtiden rekker jeg å bli veldig usikker...! Vi snakker sammen på meldinger ca. annenhver dag, bytter litt på hvem som tar kontakt først, men jeg synes han virker så kald på meldinger, han har forsåvidt alltid vært det, så jeg er litt usikker på om det bare er hans stil. Det er jo ikke alle som bruker flust av emojier og slikt. Jeg synes han virker mye mer entusiastisk i virkeligheten enn på meldinger, selv om jeg er vant med at hos folk flest så er det motsatt. 

Grunnen til at vi ikke møtes så ofte er fordi han er veldig opptatt med jobb og studier, og jeg prøver veldig hardt å være ok med å bare møtes en gang i uka. Jeg skulle bare så gjerne ønske at han kunne vært litt mer kjærlig på meldinger. Men samtidig så kan jeg ikke tvinge han til det heller. 

Jeg holder på å bli gal, må holde meg skinnet for å ikke sende passiv aggressive meldinger og for å ikke avslutte det hele med han. Jeg liker han jo! Og han påstår jo at han liker meg også. 

Jeg spurte han om han ville treffest til uka, han så meldingen ganske raskt, men brukte tre timer på å svare, og svaret jeg fikk var: "hvorfor ikke? :)", og nå sliter med jeg hva jeg skal svare, for føler meg så avvist, selv om jeg egentlig ikke er sikker på om jeg burde ta det som en avvisning eller ikke.  Jeg vil virkelig ikke ødelegge dette, men vil heller ikke kaste bort tiden på noen som ikke er interessert i meg

Anonymkode: 3b3e5...ed6

[Gjest ti10]

Det er ikke alle som er like ivrige på å kommunisere skriftlig eller på meldinger, men må innrømme at han høres ikke veldig interessert ut. Hvis dere bor på samme sted, og han kun har tid til å møte deg en gang i uka, da synes jeg det virker ganske spesielt.  Virker ikke som at det er veldig sterke følelser fra hans side …

Greit at man kan være veldig travel i perioder, men da hadde det jo gått an å overnatte hos hverandre? Og ikke minst kompensert med meldinger ...

[AnonymBruker]

40 minutter siden, ti10 said:

Det er ikke alle som er like ivrige på å kommunisere skriftlig eller på meldinger, men må innrømme at han høres ikke veldig interessert ut. Hvis dere bor på samme sted, og han kun har tid til å møte deg en gang i uka, da synes jeg det virker ganske spesielt.  Virker ikke som at det er veldig sterke følelser fra hans side …

Greit at man kan være veldig travel i perioder, men da hadde det jo gått an å overnatte hos hverandre? Og ikke minst kompensert med meldinger ...

Vi bor på samme sted, ja. Jeg synes også at en gang i uka er alt for lite. Han har overnattet hos meg noen ganger. 

Jeg har på en måte gitt han flere sjanser til å avvise meg "skikkelig". Jeg har jo sendt en del meldinger som har vist min usikkerhet, og ingen av gangene har han avvist meg. Og hvorfor kysser han meg og tar på meg på den måten hvis han ikke liker meg? 

Jeg er redd for at jeg ødelegger for meg selv, sendte han nylig en melding der jeg skrev "det er greit hvis du ikke vil, altså", men da svarte han bare "så klart jeg vil". Jeg blir GAL! Og sint, på meg selv og på han! Får til tider lyst til å kjefte på han for at han burde ikke kysse meg hvis han ikke liker meg. 
 

Anonymkode: 3b3e5...ed6

[AnonymBruker]

Menn synes selvtillit er sexy! Tror du er din egen verste fiende..

Gi litt faen, og stol på at det ordner seg, på en eller annen måte 😊

Ingen vet hva fremtiden bringer 😉

Anonymkode: 08d09...ae4

[kinea]

Åh kjenner til det! «Hvorfor ikke?».. nei da kan man jo like godt tenke «Hvorfor?». Syntes det er så dumt svar, for det virker ikke som om man har særlig lyst..

Men, jeg er en overtenker som deg. Og vet godt at som regel så er man sin egen verste fiende. Når dere har holdt på såpass «lenge» ville jeg tatt en prat med han om det 😊 Hvertfall før du avskriver han helt, kanskje uten grunn.

[Strawberrie <3]

Enig med ovennevnte, ha litt is i magen TS,  Høres for meg ut som han liker deg, men er litt opptatt i hverdagen. Ta mot til deg og spør ham rett ut neste gang dere møtes, så får du vite litt hvor han står. Stor klem

[AnonymBruker]

Dette kjenner jeg igjen. Er i et forhold med en slik fyr, han er helt håpløs når det gjelder meldinger og han sier gjentatte ganger at det ikke er hans sterke side. han oppleves nesten kjølig eller formell, finnes knapt følelser der. men når vi prater sammen eller ses...da er han helt tilstede og full av følelser. 

Han jeg er med, har jeg vært nødt til å si fra til. Kan du gjøre det samme? Jeg fikk en unnskyldning, men også et ønske om  å ikke skrive så mye meldinger, heller ringes, for det "fikk han til". han får ikke helt til det der med å uttrykke seg skriftlig..

Etter at vi har gjort litt om på det, og snakkes mer enn vi meldes, så er jeg blitt tryggere på ham. Han uttrykker så mye mer og han er virkelig god muntlig...så det fungerer mye bedre. Snakk med han, si at du blir litt usikker, og om du derimot ikke ønsker den praten, neivel, så gi litt bengen da, vær litt fraværende...og finn frem selvtilliten igjen. Jo menn elsker selvtillit hos damer,men min erfaring er at de også smelter når vi viser dem sårbarheten vår. Da får vi også mye tilbake - før eller siden.

Lykke til

Anonymkode: 0bcb8...8f5

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette kjenner jeg igjen. Er i et forhold med en slik fyr, han er helt håpløs når det gjelder meldinger og han sier gjentatte ganger at det ikke er hans sterke side. han oppleves nesten kjølig eller formell, finnes knapt følelser der. men når vi prater sammen eller ses...da er han helt tilstede og full av følelser. 

Han jeg er med, har jeg vært nødt til å si fra til. Kan du gjøre det samme? Jeg fikk en unnskyldning, men også et ønske om  å ikke skrive så mye meldinger, heller ringes, for det "fikk han til". han får ikke helt til det der med å uttrykke seg skriftlig..

Etter at vi har gjort litt om på det, og snakkes mer enn vi meldes, så er jeg blitt tryggere på ham. Han uttrykker så mye mer og han er virkelig god muntlig...så det fungerer mye bedre. Snakk med han, si at du blir litt usikker, og om du derimot ikke ønsker den praten, neivel, så gi litt bengen da, vær litt fraværende...og finn frem selvtilliten igjen. Jo menn elsker selvtillit hos damer,men min erfaring er at de også smelter når vi viser dem sårbarheten vår. Da får vi også mye tilbake - før eller siden.

Lykke til

Anonymkode: 0bcb8...8f5

Takk for svar   ja, kanskje jeg burde si i fra. De gangene jeg eksplisitt har bedt om bekreftelse, så har jeg jo fått det. Men tenker jo at det kan bli litt slitsomt for begge om jeg hele tiden må spørre om han fortsatt liker meg 😅. Jeg hadde satt så stor pris på om jeg kunne fått litt bekreftelse noen ganger uten å måtte be om det. 

 

 

57 minutter siden, kinea said:

Åh kjenner til det! «Hvorfor ikke?».. nei da kan man jo like godt tenke «Hvorfor?». Syntes det er så dumt svar, for det virker ikke som om man har særlig lyst..

Men, jeg er en overtenker som deg. Og vet godt at som regel så er man sin egen verste fiende. Når dere har holdt på såpass «lenge» ville jeg tatt en prat med han om det 😊 Hvertfall før du avskriver han helt, kanskje uten grunn.

Jaa, jeg synes han kunne svart litt mer entusiastisk! 😅 Får så lyst til å sende en sint melding tilbake og avslutte alt! (Men det skal jeg ikke gjøre!!) Jeg skal unngå å ta opp slike ting over melding, for det gjør meg bare mer usikker. Jeg hater jo egentlig skriftlig kommunikasjon, liker mye bedre når man kan lese kroppspråk, høre tonen i stemmeleiet og slikt, men det er jo vanskelig når vi sees så sjeldent! 

Jeg er ikke så erfaren med dating, han her er spesiell, ville jo vanligvis avsluttet for lenge siden. 

Anonymkode: 3b3e5...ed6

[AnonymBruker]

Noen folk greier ikke å kommunisere følelser, stemningsopplevelser, og videre formidle gode tanker via skriftlig kommunikasjon.

Plukk opp telefon og ring, så får du høre stemmen, tonefallet og ordene og da blir det plutselig mye bedre.

Anonymkode: 11e7c...bea

[kinea]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg synes han kunne svart litt mer entusiastisk! 😅 Får så lyst til å sende en sint melding tilbake og avslutte alt! (Men det skal jeg ikke gjøre!!) Jeg skal unngå å ta opp slike ting over melding, for det gjør meg bare mer usikker. Jeg hater jo egentlig skriftlig kommunikasjon, liker mye bedre når man kan lese kroppspråk, høre tonen i stemmeleiet og slikt, men det er jo vanskelig når vi sees så sjeldent! 

Jeg er ikke så erfaren med dating, han her er spesiell, ville jo vanligvis avsluttet for lenge siden. 

Anonymkode: 3b3e5...ed6

Hva med at dere avtaler å ringes oftere? Si det som du skriver her, at du liker det bedre. Hvis ikke dere kan møtes så er det kanskje hvertfall mulighet for en samtale i ny og ne? Først tenkte jeg dere kanskje kunne ha en fast dag eller noe, men da ligger det nok mer til rette for å glemme eller at det blir stress (hadde hvertfall blitt sånn i mitt forhold). 

Den siste setningen der smeltet meg helt ❤️ Ikke la denne tonen hans i meldinger ødelegge det fine dere virker til å ha!

[frubaluba]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er ei jente på 26 som alltid har slitt med en stor frykt for å bli avvist eller forlatt. Dette skaper problemer med meg når det gjelder forhold, jeg har aldri hatt et seriøst forhold men noen, mye av grunnen er at jeg avviser andre først fordi jeg tenker at de kommer til å avvise meg, og det kommer jeg ikke til å tåle. 

Nå dater jeg en fyr, vi har "holdt på" i tre måneder, og tro det eller ei, det er det lengste "forholdet" jeg noen sinne har hatt. Jeg liker han veldig godt, men føler nå at han ikke liker meg så godt 😕 og da er det fristende å bare avslutte det hele før han får sjansen til å gjøre det mot meg (men det er jo egentlig ikke det jeg vil!). 

Når vi møtes synes jeg vi har det fint sammen, vi prater godt sammen, vi kysser, vi har sex, jeg synes alt er bra. Men vi møtes altfor sjeldent! Og i mellomtiden rekker jeg å bli veldig usikker...! Vi snakker sammen på meldinger ca. annenhver dag, bytter litt på hvem som tar kontakt først, men jeg synes han virker så kald på meldinger, han har forsåvidt alltid vært det, så jeg er litt usikker på om det bare er hans stil. Det er jo ikke alle som bruker flust av emojier og slikt. Jeg synes han virker mye mer entusiastisk i virkeligheten enn på meldinger, selv om jeg er vant med at hos folk flest så er det motsatt. 

Grunnen til at vi ikke møtes så ofte er fordi han er veldig opptatt med jobb og studier, og jeg prøver veldig hardt å være ok med å bare møtes en gang i uka. Jeg skulle bare så gjerne ønske at han kunne vært litt mer kjærlig på meldinger. Men samtidig så kan jeg ikke tvinge han til det heller. 

Jeg holder på å bli gal, må holde meg skinnet for å ikke sende passiv aggressive meldinger og for å ikke avslutte det hele med han. Jeg liker han jo! Og han påstår jo at han liker meg også. 

Jeg spurte han om han ville treffest til uka, han så meldingen ganske raskt, men brukte tre timer på å svare, og svaret jeg fikk var: "hvorfor ikke? :)", og nå sliter med jeg hva jeg skal svare, for føler meg så avvist, selv om jeg egentlig ikke er sikker på om jeg burde ta det som en avvisning eller ikke.  Jeg vil virkelig ikke ødelegge dette, men vil heller ikke kaste bort tiden på noen som ikke er interessert i meg

Anonymkode: 3b3e5...ed6

Det høres ut som han jeg datet i vinter. Han var akkurat sånn, bare at vi så hverandre en gang annen hver uke på grunn av barn. Jeg ville trukket meg litt tilbake, la han ta styringen litt, for å se om han tar mer initiativ til å treffes, for jeg mener at når man liker hverandre veldig godt og i hvert fall i starten så vil man være mye sammen, og man får alltid tid til en middag, en kaffe, eller bare sove hos hverandre. 

Daten min sa også at han likte meg godt og alt var bra, men jeg klarte til slutt ikke å bare se han annen hver uke, og det kom fram at han likte meg godt og likte å være sammen med meg, men ikke så mye til at han ville treffes mer, så da gadd jeg ikke mer. En fyr som liker deg godt nok, vil vise deg det... Så ha is i magen og trekk deg litt tilbake, så ser du, lykke til 😉

[AnonymBruker]

56 minutter siden, frubaluba skrev:

Det høres ut som han jeg datet i vinter. Han var akkurat sånn, bare at vi så hverandre en gang annen hver uke på grunn av barn. Jeg ville trukket meg litt tilbake, la han ta styringen litt, for å se om han tar mer initiativ til å treffes, for jeg mener at når man liker hverandre veldig godt og i hvert fall i starten så vil man være mye sammen, og man får alltid tid til en middag, en kaffe, eller bare sove hos hverandre. 

Daten min sa også at han likte meg godt og alt var bra, men jeg klarte til slutt ikke å bare se han annen hver uke, og det kom fram at han likte meg godt og likte å være sammen med meg, men ikke så mye til at han ville treffes mer, så da gadd jeg ikke mer. En fyr som liker deg godt nok, vil vise deg det... Så ha is i magen og trekk deg litt tilbake, så ser du, lykke til 😉

Nøyaktig samme som har skjedd meg meg de siste tre månedene. Har datet en hyggelig fyr, og vi har hatt det veldig koselig hver gang vi har vært sammen. Men vi har begge barn på hver vår kant, så da har det bare vært treff annenhver uke. Gjerne et par ganger i uka, men som oftest på mitt initiativ. Han sier det er opp til meg om vi skal treffes - "Bare si ifra når du vil treffes, du" har han stadig sagt til meg. Uten at han har tatt særlig initiativ selv. Han legger det liksom på meg. Så nå før påske droppet jeg å kontakte ham, og enda har jeg ikke hørt fra ham... Jeg gir opp. Aldri sånne gode, varme svar over snap, bare "okay" og "skjønner". Hjelper ikke at vi har det bra når vi først møtes, når det er jeg som må ta alt av initiativ til å treffes🙄

Anonymkode: 20cbe...8e6

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen folk greier ikke å kommunisere følelser, stemningsopplevelser, og videre formidle gode tanker via skriftlig kommunikasjon.

Plukk opp telefon og ring, så får du høre stemmen, tonefallet og ordene og da blir det plutselig mye bedre.

Anonymkode: 11e7c...bea

Dette er så sant! 👍

Anonymkode: 0bcb8...8f5

[AnonymBruker]

Det er ikke et avvisende svar , men for å være ærlig så tror jeg at han bare er ute etter sex og knulle venn. Har dere snakket sammen om å bli kjærester, eller før dere begynte å ha sex snakket sammen om han/dere er på jakt etter kjæreste eller hva? Det er lurt å avklare sånt først så man ikke kaster bort tid og blir såra. 
Dere ses sjeldent , og han sier "hvorfor ikke" som at det er en bonus for han å treffe deg, ikke en prioritering. Uansett hvor mye man jobber så setter man av tid til å treffe sin potensielle kjæreste om man faktisk vil bli kjærester. 

Anonymkode: ce066...4c4

[AnonymBruker]

La han jakte

Anonymkode: eeab9...b24

[AnonymBruker]

Hvordan går det ts?

Anonymkode: 0bcb8...8f5

[AnonymBruker]

On 4/23/2019 at 4:11 PM, AnonymBruker said:

Hvordan går det ts?

Anonymkode: 0bcb8...8f5

Jeg tenkte at jeg ikke skulle være den som tok kontakt, at jeg ikke skulle mase noe mer. Det tikket inn en melding fra han på mandag kveld, vi skrev litt fram og tilbake til hverandre og etter hvert utviklet meldingene seg til å ha en litt mer seksuell karakter. Han var hos meg fra i går kveld til i dag tidlig. 

Jeg blir jo litt usikker på om han bare er ute etter sex, selv om han en gang tidligere har sagt at han ikke er det. Jeg liker sex, og har jo sex med han fordi jeg vil det, men jeg vil jo gjerne noe mer med han også. Jeg er så forelsket, men synes det er vanskelig å vite om han er det også. Når vi hadde sex sa han fine ting til meg (at jeg var vakker, at han hadde savnet meg veldig, blablabla), men jeg klarer ikke helt å tro på det som blir sagt mens vi har sex. 

Jeg har aldri hatt et forhold før, så jeg vet ikke når det er vanlig å definere noe, hva man kan si og sånt...

Anonymkode: 3b3e5...ed6

[SunnivaOslo]

På 20.4.2019 den 19.01, AnonymBruker skrev:

Jeg er ei jente på 26 som alltid har slitt med en stor frykt for å bli avvist eller forlatt. Dette skaper problemer med meg når det gjelder forhold, jeg har aldri hatt et seriøst forhold men noen, mye av grunnen er at jeg avviser andre først fordi jeg tenker at de kommer til å avvise meg, og det kommer jeg ikke til å tåle. 

Nå dater jeg en fyr, vi har "holdt på" i tre måneder, og tro det eller ei, det er det lengste "forholdet" jeg noen sinne har hatt. Jeg liker han veldig godt, men føler nå at han ikke liker meg så godt 😕 og da er det fristende å bare avslutte det hele før han får sjansen til å gjøre det mot meg (men det er jo egentlig ikke det jeg vil!). 

Når vi møtes synes jeg vi har det fint sammen, vi prater godt sammen, vi kysser, vi har sex, jeg synes alt er bra. Men vi møtes altfor sjeldent! Og i mellomtiden rekker jeg å bli veldig usikker...! Vi snakker sammen på meldinger ca. annenhver dag, bytter litt på hvem som tar kontakt først, men jeg synes han virker så kald på meldinger, han har forsåvidt alltid vært det, så jeg er litt usikker på om det bare er hans stil. Det er jo ikke alle som bruker flust av emojier og slikt. Jeg synes han virker mye mer entusiastisk i virkeligheten enn på meldinger, selv om jeg er vant med at hos folk flest så er det motsatt. 

Grunnen til at vi ikke møtes så ofte er fordi han er veldig opptatt med jobb og studier, og jeg prøver veldig hardt å være ok med å bare møtes en gang i uka. Jeg skulle bare så gjerne ønske at han kunne vært litt mer kjærlig på meldinger. Men samtidig så kan jeg ikke tvinge han til det heller. 

Jeg holder på å bli gal, må holde meg skinnet for å ikke sende passiv aggressive meldinger og for å ikke avslutte det hele med han. Jeg liker han jo! Og han påstår jo at han liker meg også. 

Jeg spurte han om han ville treffest til uka, han så meldingen ganske raskt, men brukte tre timer på å svare, og svaret jeg fikk var: "hvorfor ikke? :)", og nå sliter med jeg hva jeg skal svare, for føler meg så avvist, selv om jeg egentlig ikke er sikker på om jeg burde ta det som en avvisning eller ikke.  Jeg vil virkelig ikke ødelegge dette, men vil heller ikke kaste bort tiden på noen som ikke er interessert i meg

Anonymkode: 3b3e5...ed6

Sorry men han her burde du bare droppe. Når du spør om han vil møtes til uka og han svarer hvorfor ikke?:) så er det bare spill for å få deg til å føle deg mindreverdig. Han gjør deg usikker på om du blir avvist eller ikke, det er på en måte "hemmeligheten" det der å holde henne kald/varm, la henne føle at hun må kjempe osv. Det er manipulativ atferd og er en atferd som går under psykisk vold. Sånne folk holder du deg unna hvis du er smart. 

Hvis en gutt noen gang gjør deg usikker på om han liker deg eller ikke så har det ingenting å si fordi dette er en gutt du ikke vil ha noe med å gjøre.

[SunnivaOslo]

På 20.4.2019 den 20.12, AnonymBruker skrev:

Vi bor på samme sted, ja. Jeg synes også at en gang i uka er alt for lite. Han har overnattet hos meg noen ganger. 

Jeg har på en måte gitt han flere sjanser til å avvise meg "skikkelig". Jeg har jo sendt en del meldinger som har vist min usikkerhet, og ingen av gangene har han avvist meg. Og hvorfor kysser han meg og tar på meg på den måten hvis han ikke liker meg? 

Jeg er redd for at jeg ødelegger for meg selv, sendte han nylig en melding der jeg skrev "det er greit hvis du ikke vil, altså", men da svarte han bare "så klart jeg vil". Jeg blir GAL! Og sint, på meg selv og på han! Får til tider lyst til å kjefte på han for at han burde ikke kysse meg hvis han ikke liker meg. 
 

Anonymkode: 3b3e5...ed6

Det er fordi han son et manipulativt menneske næres av din usikkerhet. De vil se dine svakheter for å bruke det mot deg.

Eksempelvis: du er ikke fornøyd med magen din.

Påfølgende uker: han tuller med det, kaller det tjukka osv(bare gøy og moro liksom)så kommer det blikk..du spiser noe og han ser på deg med et ikke koselig blikk, du står foran speilet og han ser på magen din osv...deretter kommer kommentarene om magen og deretter har han deg ødelagt og nedbrutt og du føler deg stygg og verdiløs. 

[MiniMjau]

Hadde droppet dette opplegget. Han er ute etter en ff bare. Virker ikke som du er veldig prioritert. Hadde du vært det, hadde han vært mer "på", og truffet deg oftere selv om han har det travelt med  jobb/studier.