AnonymBruker Skrevet 19. april 2019 #1 Skrevet 19. april 2019 Er det noen voksne her som føler seg utrøstelige og ønsker trøst fra andre voksne som om dere var barn igjen? Har dere noen strategier for å trøste dere selv når dere føler dere sårbare? Anonymkode: d69fe...a1e
AnonymBruker Skrevet 19. april 2019 #2 Skrevet 19. april 2019 Har stort sett bare destruktive strategier dessverre, men forsøker å avlede meg selv med trening, strikking og serier. Jeg må avlede meg vekk fra det for hvis følelsene blir for ille så tyr jeg til skadelig "trøst". Anonymkode: 82a9a...b33
AnonymBruker Skrevet 19. april 2019 #3 Skrevet 19. april 2019 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har stort sett bare destruktive strategier dessverre, men forsøker å avlede meg selv med trening, strikking og serier. Jeg må avlede meg vekk fra det for hvis følelsene blir for ille så tyr jeg til skadelig "trøst". Anonymkode: 82a9a...b33 Så leit å høre. Jeg har drevet med selvskading før, men har sluttet. Opplevde alvorlige traumer som barn, så har slitt hele livet. Jeg tenker at jeg må lære meg å trøste meg selv. Jeg blir lett emosjonelt avhengig av andre (henger sammen med separasjonsangst). Merker hvordan jeg knytter meg til TV-personligheter også på kort tid😳. Trenger innerst inne trøst, men er voksen, så jeg ønsker å lære meg å bli mer følelsesmessig selvstendig. Ts Anonymkode: d69fe...a1e
AnonymBruker Skrevet 19. april 2019 #4 Skrevet 19. april 2019 26 minutter siden, AnonymBruker skrev: Så leit å høre. Jeg har drevet med selvskading før, men har sluttet. Opplevde alvorlige traumer som barn, så har slitt hele livet. Jeg tenker at jeg må lære meg å trøste meg selv. Jeg blir lett emosjonelt avhengig av andre (henger sammen med separasjonsangst). Merker hvordan jeg knytter meg til TV-personligheter også på kort tid😳. Trenger innerst inne trøst, men er voksen, så jeg ønsker å lære meg å bli mer følelsesmessig selvstendig. Ts Anonymkode: d69fe...a1e Har du prøvd å utforske skriving? Jeg skriver mye. Tekster om følelsene mine, tankene mine. Vil ikke kalle det dikt, men det er rim og ordlyd i de. Sånn type tekst det kunne blitt sanger av...Det har hjulpet i mange stunder der og da. Dessverre tror jeg ikke det har avverget noen runder med selvskading, eller kanskje har det det. Gjort at jeg ikke har nådd det punktet hvor jeg tyr til slike ting som selvskading eller rus. Hm. Uansett om det har hindret noen episoder eller bare lindret i stunder som ikke er så alt for ille, så har det gitt meg veldig mye. Jeg har vel rundt 40 stk og noen av de har jeg delt med familie, men også behandlere for å få fram hvordan jeg føler det. Det har vært utrolig godt å dele de med noen. Da har jeg ikke vært like alene på en måte. Anonymkode: 82a9a...b33
AnonymBruker Skrevet 19. april 2019 #5 Skrevet 19. april 2019 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har du prøvd å utforske skriving? Jeg skriver mye. Tekster om følelsene mine, tankene mine. Vil ikke kalle det dikt, men det er rim og ordlyd i de. Sånn type tekst det kunne blitt sanger av...Det har hjulpet i mange stunder der og da. Dessverre tror jeg ikke det har avverget noen runder med selvskading, eller kanskje har det det. Gjort at jeg ikke har nådd det punktet hvor jeg tyr til slike ting som selvskading eller rus. Hm. Uansett om det har hindret noen episoder eller bare lindret i stunder som ikke er så alt for ille, så har det gitt meg veldig mye. Jeg har vel rundt 40 stk og noen av de har jeg delt med familie, men også behandlere for å få fram hvordan jeg føler det. Det har vært utrolig godt å dele de med noen. Da har jeg ikke vært like alene på en måte. Anonymkode: 82a9a...b33 Hei! Sterkt å lese. Du er tøff og modig! Følte bare for å si det. God idé å skrive og dele. Jeg gjør det samme. Jeg skriver mye dagbok. Jeg skriver og skriver, og planlegger en bok frem i tid. Takk som deler. Håper det går bra med deg etterhvert ❤️ Ts Anonymkode: d69fe...a1e
AnonymBruker Skrevet 19. april 2019 #6 Skrevet 19. april 2019 Det jeg skulle ønske, var en kjæreste som tok godt vare på meg. Har aldri i hele mitt liv opplevd å bli tatt vare på. Alt har vært vold og psykisk terror. Fra alle voksne i min nærhet. Når jeg er lei meg, legger jeg meg til å sove. Holder ut og holder ut hver dag. Må holde hodet over vannet, for barnet mitt. Tillater ikke meg selv å sørge eller være deprimert. Men sove, det gjør jeg så ofte jeg kan når jeg er alene og hele natten. Anonymkode: 4988e...98d
AnonymBruker Skrevet 19. april 2019 #7 Skrevet 19. april 2019 Jeg setter meg med puter, pledd og nettbrett under skrivebordet. Funker fjell Anonymkode: d8b07...9cb
AnonymBruker Skrevet 19. april 2019 #8 Skrevet 19. april 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Det jeg skulle ønske, var en kjæreste som tok godt vare på meg. Har aldri i hele mitt liv opplevd å bli tatt vare på. Alt har vært vold og psykisk terror. Fra alle voksne i min nærhet. Når jeg er lei meg, legger jeg meg til å sove. Holder ut og holder ut hver dag. Må holde hodet over vannet, for barnet mitt. Tillater ikke meg selv å sørge eller være deprimert. Men sove, det gjør jeg så ofte jeg kan når jeg er alene og hele natten. Anonymkode: 4988e...98d Det forstår jeg godt. Føler med deg. Så grusomt det må være å oppleve psykisk vold. Tenker det ville vært godt for deg å la deg sørge. Det vil ikke si at du skal bli værende i et hull, men at du aksepterer de følelsene som dukker opp. Får du hjelp av psykolog? Ts Anonymkode: d69fe...a1e
AnonymBruker Skrevet 19. april 2019 #9 Skrevet 19. april 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg setter meg med puter, pledd og nettbrett under skrivebordet. Funker fjell Anonymkode: d8b07...9cb Takk for tips 🙂 ts Anonymkode: d69fe...a1e
AnonymBruker Skrevet 20. april 2019 #10 Skrevet 20. april 2019 11 timer siden, AnonymBruker skrev: Det jeg skulle ønske, var en kjæreste som tok godt vare på meg. Har aldri i hele mitt liv opplevd å bli tatt vare på. Alt har vært vold og psykisk terror. Fra alle voksne i min nærhet. Når jeg er lei meg, legger jeg meg til å sove. Holder ut og holder ut hver dag. Må holde hodet over vannet, for barnet mitt. Tillater ikke meg selv å sørge eller være deprimert. Men sove, det gjør jeg så ofte jeg kan når jeg er alene og hele natten. Anonymkode: 4988e...98d Samme her. Bare at til slutt så knakk jeg i to og siden har jeg ikke kunnet ta vare på ungene. Etter over to år hvor jeg bare har møtt de hos min mor annen hver helg har jeg nå vært stabil lenge nok til at jeg skal begynne i det små med å ha de noen timer hos meg annen hver helg. Og forhåpentligvis med gradvis opptrapping. Det kan slå tilbake på deg hvis du prøver å bite tenna sammen for hardt uten å bearbeide det du sliter med. Sikkert ikke så ille som det ble med meg, men jeg prøvde virkelig med alt jeg hadde å "ta meg sammen" for barnas skyld. I mange år. Det gikk ikke så bra. Anonymkode: 82a9a...b33
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå