Tung til sinns

[AnonymBruker]

Hvordan bli lettere til sinns og ikke la seg prege av mange tunge livserfaringer? 

Jeg har opplevd mye motgang, og mange tunge ting oppigjennom livet. Føler dette preger meg i stor grad, og «henger over» meg i hverdagen. Selv om livet er lyst nå. Føler jeg har en dybde og et tungsinn som er vanskelig komme utenom. 

Jeg ønsker å ikke ha en slik fremtoning når jeg møter nye mennesker, men være lettere og mer ubekymret om dere forstår.

Kom med tips!

Anonymkode: 3e181...968

[AnonymBruker]

Har dessverre ingen gode tips. Jeg tar på meg en maske når jeg treffer folk som ikke vet. Har bare innsett at tungsinnet jeg har hatt siden jeg var barn er medfødt. Det er ikke bare på grunn av traumene, mishandlingen og de psykiske lidelsene jeg har. Det er en grunnstemning som sitter dypt i meg. Eneste tiden det er borte er når jeg en sjelden gang er hypoman. 

Anonymkode: 8ec99...439

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har dessverre ingen gode tips. Jeg tar på meg en maske når jeg treffer folk som ikke vet. Har bare innsett at tungsinnet jeg har hatt siden jeg var barn er medfødt. Det er ikke bare på grunn av traumene, mishandlingen og de psykiske lidelsene jeg har. Det er en grunnstemning som sitter dypt i meg. Eneste tiden det er borte er når jeg en sjelden gang er hypoman. 

Anonymkode: 8ec99...439

Tror du det kan være medfødt? En slags personlighetsforstyrrelse? Interessant. Mulig dette gjelder meg også. 

TS

Anonymkode: 3e181...968

[AnonymBruker]

Som en annen skriver, er jeg redd dette kan være litt medfødt. Hvis jeg tenker tilbake helt til barnehagealder så sitter tristheten i meg. Selvkritikken er på topp. Jeg lykkes ikke i noe som helst, ikke kjærligheten , karriere eller noen ting. 
 

Anonymkode: 60b69...b5d

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som en annen skriver, er jeg redd dette kan være litt medfødt. Hvis jeg tenker tilbake helt til barnehagealder så sitter tristheten i meg. Selvkritikken er på topp. Jeg lykkes ikke i noe som helst, ikke kjærligheten , karriere eller noen ting. 
 

Anonymkode: 60b69...b5d

Vel, kjenner meg litt igjen. Selv om jeg har lykkes både innen karriere, kjærlighet og andre arenaer oppigjennom. Det jeg kjenner meg igjen i er denne grunnleggende tristheten som er konstant. Føler lykke og glede men aldri helt uten tungsinn. 

TS

Anonymkode: 3e181...968

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror du det kan være medfødt? En slags personlighetsforstyrrelse? Interessant. Mulig dette gjelder meg også. 

TS

Anonymkode: 3e181...968

Nå har jeg flere personlighetsforstyrrelser, deriblant emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Dette er jo ikke medfødt i så måte, men man er gjerne født med en ekstra sårbarhet for slike diagnoser også påvirkes en jo av oppveksten og livet for øvrig som gjør at det blir så ille at man får en diagnose. 

Jeg tror den medfødte sårbarheten og engstelsen gjorde at jeg var mye tungsinnet og utilpass slik at jeg gikk veldig inn i meg selv. Ble stille og innesluttet og slik begynte det å vokse i meg. På grunn av dette og sosiale vansker så ble jeg et lett mobbeoffer og senere i et langvarig forhold med mishandling. Alt bare lå til rette for at tungsinnet (og tomhetsfølelse, følelse av at ingenting gir mening, fremmedfølelse) skulle få slå rot. Det har blitt en grobunn for mange psykiske lidelser hos meg. 

Noen som sliter med slikt tungsinn klarer seg nok bedre i livet da de er mer heldige med opplevelsene sine, men andre blir som meg. Jeg har utdanning og barn, men jeg er for syk til å jobbe og i over to år har ikke barna bodd hos meg eller overnattet hos meg for jeg har vært så syk at jeg har vært mye på institusjon. Nå skal jeg snart begynne å ha de noen timer alene annen hver helg. Hittil har de vært hos min mor annen hver helg også har jeg dratt dit på besøk. Jeg var en veldig flink og tilstedeværende mamma før det sa pang og jeg knakk helt sammen, så jeg håper jeg skal komme meg mer og mer til hektene nå. 

Dessverre vil jo tungsinnet og de psykiske lidelsene fortsette å være der selv om jeg kommer meg nok på beina til å være mamma igjen. Derfor har jeg bare akseptert at sånn er det bare for hvis jeg skal hige etter å bli kvitt dette så blir det bare mer vanskelig å få det bedre tror jeg. 

Anonymkode: 8ec99...439