Når unnskyld ikke retter opp...

[AnonymBruker]

Har du blitt såret så veldig noen gang at unnskyld ikke har rettet opp det vonde?

Det har jeg. Jeg ble så veldig såret av to venninner en gang. De sa stygge ting til meg om min mann. Virkelig stygge ting som ikke hadde rot i virkeligheten. Det var tydelig at dette hadde vært et tema mellom de to før de snakket med meg. 

Jeg ble så såret som jeg aldri noen sinne har blitt såret før, og kontakten ble brutt. Vi hadde vært en del sammen med disse venninnene og deres samboere. Dette ble det naturlig nok slutt på. 

Den ene av disse tidligere venninnene har jeg ikke hørt noe fra i det hele tatt. Den andre tok etter et par år kontakt og syns det var dumt at ting var blitt som de har blitt. Det er noe slektskap ifm den gamle venninnen som tok kontakt, et slektskap som gjør at andre rundt meg har  hatt meninger om hva som skjedde den gangen også.

Nå etter det ble tatt kontakt så tror nok "alle" at jeg bare skal se bort fra det som skjedde og ble gjort, men det gjør jeg ikke. Jeg kan forholde meg til den tidligere venninnen når jeg møter på henne, men takker nei til ting hvor hun ber meg, og ting jeg vet de også blir bedt på. Jeg vet at noen har meninger om at jeg bare bør "vende det andre kinnet til", men det ønsker jeg ikke. Det er for meg helt klart hvilke meninger de hadde/har om mannen min, og jeg vil ikke forholde meg til dem annet enn det som er tilfeldig møte.

Man bør som et voksent menneske forstå at ting kan såre i den grad at ting ikke kan repareres i etterkant. Det er fint at hun syns det som skjedde var dumt, men det holder ikke. Det er min mann og meg mot resten av verden, og jeg ønsker å bruke tid på noen som liker oss.

Er det noen andre som har blitt utsatt (eventuelt utsatt noen) for noe som ble så ødeleggende at det å syns ting har blitt dumt ikke holder for å reparere?

Anonymkode: 3f920...b88

[AnonymBruker]

Tja, nå er det vel sjelden eller aldri et "unnskyld" retter opp noe som helst.

Og i situasjonen du beskriver, så er det vel egentlig ingen som har innrømmet at de har gjort noe som helst feil.
Det var to "venninner" av deg som såret deg ved å baksnakke og si stygge ting til deg om din mann.

Den ene har du ikke snakket med siden, og hun har tydeligvis ikke forsøkt å kontakte deg heller.
Den andre har kommet og sagt etter et par år at "det var dumt at ting hadde blitt som de hadde blitt". Men hun har egentlig ikke påtatt seg skyld for at det ble sånn, eller beklaget sin egen oppførsel og lovet at noe slikt aldri vil skje igjen.

Jeg tenker at dersom et "unnskyld" skulle vært starten til at ting skulle bli bedre igjen, så måtte det vært en reell beklagelse. Som fremsto som ektefølt og som kom fra noen som tydelig så sine egne feil og sin rolle i situasjonen.

Anonymkode: d4abb...ba2

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tja, nå er det vel sjelden eller aldri et "unnskyld" retter opp noe som helst.

Og i situasjonen du beskriver, så er det vel egentlig ingen som har innrømmet at de har gjort noe som helst feil.
Det var to "venninner" av deg som såret deg ved å baksnakke og si stygge ting til deg om din mann.

Den ene har du ikke snakket med siden, og hun har tydeligvis ikke forsøkt å kontakte deg heller.
Den andre har kommet og sagt etter et par år at "det var dumt at ting hadde blitt som de hadde blitt". Men hun har egentlig ikke påtatt seg skyld for at det ble sånn, eller beklaget sin egen oppførsel og lovet at noe slikt aldri vil skje igjen.

Jeg tenker at dersom et "unnskyld" skulle vært starten til at ting skulle bli bedre igjen, så måtte det vært en reell beklagelse. Som fremsto som ektefølt og som kom fra noen som tydelig så sine egne feil og sin rolle i situasjonen.

Anonymkode: d4abb...ba2

Du forklarte det på en veldig greiere måte enn hva jeg fikk til selv! Ja, du har helt rett i beskrivelsen din. Hun som tok kontakt har vel sagt at det kom feil ut, men det er det. Ingen "legge seg flat unnskyldning" som viser oppriktig at vedkommende er lei seg for det som skjedde. Hadde det vært ønskelig fra den siden å virkelig ha noe med oss å gjøre så ville det etter mitt syn bli lagt mye mer innsats i det.

Anonymkode: 3f920...b88

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tja, nå er det vel sjelden eller aldri et "unnskyld" retter opp noe som helst.

Og i situasjonen du beskriver, så er det vel egentlig ingen som har innrømmet at de har gjort noe som helst feil.
Det var to "venninner" av deg som såret deg ved å baksnakke og si stygge ting til deg om din mann.

Den ene har du ikke snakket med siden, og hun har tydeligvis ikke forsøkt å kontakte deg heller.
Den andre har kommet og sagt etter et par år at "det var dumt at ting hadde blitt som de hadde blitt". Men hun har egentlig ikke påtatt seg skyld for at det ble sånn, eller beklaget sin egen oppførsel og lovet at noe slikt aldri vil skje igjen.

Jeg tenker at dersom et "unnskyld" skulle vært starten til at ting skulle bli bedre igjen, så måtte det vært en reell beklagelse. Som fremsto som ektefølt og som kom fra noen som tydelig så sine egne feil og sin rolle i situasjonen.

Anonymkode: d4abb...ba2

Denne

Anonymkode: 7c44b...505

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du forklarte det på en veldig greiere måte enn hva jeg fikk til selv! Ja, du har helt rett i beskrivelsen din. Hun som tok kontakt har vel sagt at det kom feil ut, men det er det. Ingen "legge seg flat unnskyldning" som viser oppriktig at vedkommende er lei seg for det som skjedde. Hadde det vært ønskelig fra den siden å virkelig ha noe med oss å gjøre så ville det etter mitt syn bli lagt mye mer innsats i det.

Anonymkode: 3f920...b88

Enug

Anonymkode: 7c44b...505

[AnonymBruker]

Men var det noe som var direkte feil de sa om mannen din , eller var det en mening de hadde om han som du ikke er enig i? Tenkte bare på det siden de ikke har bedt om unnskyldning og hun ene sa ting kom feil ut,det er jo heller ikke å si unnskyld. 

Anonymkode: 5326b...13a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men var det noe som var direkte feil de sa om mannen din , eller var det en mening de hadde om han som du ikke er enig i? Tenkte bare på det siden de ikke har bedt om unnskyldning og hun ene sa ting kom feil ut,det er jo heller ikke å si unnskyld. 

Anonymkode: 5326b...13a

Les en gang til.

Anonymkode: 7c44b...505

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men var det noe som var direkte feil de sa om mannen din , eller var det en mening de hadde om han som du ikke er enig i? Tenkte bare på det siden de ikke har bedt om unnskyldning og hun ene sa ting kom feil ut,det er jo heller ikke å si unnskyld. 

Anonymkode: 5326b...13a

Det ble sagt veldig stygge og sårende ting som ikke hadde rot i virkeligheten. Ting de ikke hadde noen forutsetninger for å mene noe med. 

Anonymkode: 3f920...b88

[Gjest theTitanic]

Kan venninnene ha hatt  rett og fortalt deg dette for at du skal åpne øynene? Men at du ikke vil forstå og velger å tro din mann? Hvorfor ellers skulle de fortelle deg stygge ting om din mann? 

Veldig få velger å fortelle stygge ting om en venninnes mann ved å si det direkte til henne om ikke samtalen hadde et formål? De gjorde vel ikke dette for at dere skulle bli uvenner? 

Det rimer bare ikke...

[AnonymBruker]

På 17.4.2019 den 14.55, AnonymBruker skrev:

Har du blitt såret så veldig noen gang at unnskyld ikke har rettet opp det vonde?

Det har jeg. Jeg ble så veldig såret av to venninner en gang. De sa stygge ting til meg om min mann. Virkelig stygge ting som ikke hadde rot i virkeligheten. Det var tydelig at dette hadde vært et tema mellom de to før de snakket med meg. 

Jeg ble så såret som jeg aldri noen sinne har blitt såret før, og kontakten ble brutt. Vi hadde vært en del sammen med disse venninnene og deres samboere. Dette ble det naturlig nok slutt på. 

Den ene av disse tidligere venninnene har jeg ikke hørt noe fra i det hele tatt. Den andre tok etter et par år kontakt og syns det var dumt at ting var blitt som de har blitt. Det er noe slektskap ifm den gamle venninnen som tok kontakt, et slektskap som gjør at andre rundt meg har  hatt meninger om hva som skjedde den gangen også.

Nå etter det ble tatt kontakt så tror nok "alle" at jeg bare skal se bort fra det som skjedde og ble gjort, men det gjør jeg ikke. Jeg kan forholde meg til den tidligere venninnen når jeg møter på henne, men takker nei til ting hvor hun ber meg, og ting jeg vet de også blir bedt på. Jeg vet at noen har meninger om at jeg bare bør "vende det andre kinnet til", men det ønsker jeg ikke. Det er for meg helt klart hvilke meninger de hadde/har om mannen min, og jeg vil ikke forholde meg til dem annet enn det som er tilfeldig møte.

Man bør som et voksent menneske forstå at ting kan såre i den grad at ting ikke kan repareres i etterkant. Det er fint at hun syns det som skjedde var dumt, men det holder ikke. Det er min mann og meg mot resten av verden, og jeg ønsker å bruke tid på noen som liker oss.

Er det noen andre som har blitt utsatt (eventuelt utsatt noen) for noe som ble så ødeleggende at det å syns ting har blitt dumt ikke holder for å reparere?

Anonymkode: 3f920...b88

De fortalte deg at han var utro og du trodde ikke på dem og ble sint på dem istedenfor mannen din?   Dont kill the messenger

Anonymkode: e30a3...ea5

[AnonymBruker]

Kanskje litt teit.. Men samboeren besøkte meg ikke etter jeg var nyoperet, han ville heller sitte hjemme å spille. Dette kommer jeg aldri til å tilgi han for, uansett hvor mange ganger han hadde sagt unnskyld for det. 

Anonymkode: 28736...071

[AnonymBruker]

35 minutter siden, theTitanic skrev:

Kan venninnene ha hatt  rett og fortalt deg dette for at du skal åpne øynene? Men at du ikke vil forstå og velger å tro din mann? Hvorfor ellers skulle de fortelle deg stygge ting om din mann? 

Veldig få velger å fortelle stygge ting om en venninnes mann ved å si det direkte til henne om ikke samtalen hadde et formål? De gjorde vel ikke dette for at dere skulle bli uvenner? 

Det rimer bare ikke...

Hatt flere tidligere venninner som har gjort. 1 venninne så at jeg la han på kjæresten til en venninne. Det var ikke sant, så jo sånne finnes.

Anonymkode: 7c44b...505

[AnonymBruker]

36 minutter siden, theTitanic skrev:

Kan venninnene ha hatt  rett og fortalt deg dette for at du skal åpne øynene? Men at du ikke vil forstå og velger å tro din mann? Hvorfor ellers skulle de fortelle deg stygge ting om din mann? 

Veldig få velger å fortelle stygge ting om en venninnes mann ved å si det direkte til henne om ikke samtalen hadde et formål? De gjorde vel ikke dette for at dere skulle bli uvenner? 

Det rimer bare ikke...

Heldigvis kjente hun godt nok til å vite at jeg aldri ville ha gjort noe slik.

Anonymkode: 7c44b...505

[AnonymBruker]

1 time siden, theTitanic skrev:

Kan venninnene ha hatt  rett og fortalt deg dette for at du skal åpne øynene? Men at du ikke vil forstå og velger å tro din mann? Hvorfor ellers skulle de fortelle deg stygge ting om din mann? 

Veldig få velger å fortelle stygge ting om en venninnes mann ved å si det direkte til henne om ikke samtalen hadde et formål? De gjorde vel ikke dette for at dere skulle bli uvenner? 

Det rimer bare ikke...

Har ikke noe med å skulle tro på dem eller mannen min. Det er ikke spørsmål om jeg tror på den ene eller andre historien. Det har noe med vår livssituasjon å gjøre.

Anonymkode: 3f920...b88

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De fortalte deg at han var utro og du trodde ikke på dem og ble sint på dem istedenfor mannen din?   Dont kill the messenger

Anonymkode: e30a3...ea5

Hadde overhodet ikke noe med utroskap å gjøre i det hele tatt.

Anonymkode: 3f920...b88

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hatt flere tidligere venninner som har gjort. 1 venninne så at jeg la han på kjæresten til en venninne. Det var ikke sant, så jo sånne finnes.

Anonymkode: 7c44b...505

Leit å høre at du har hatt slike "venninner"

Anonymkode: 3f920...b88