Gå til innhold

Situasjoner der venner har skuffa deg


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Lyst å dele historier om venner som skuffer? Hvordan er vennskapet deres i dag?

Anonymkode: a2640...0d6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Kjærlighetsbarn98

Ble veldig såret og skuffet en gang jeg ikke ble invitert i bursdagen til ei venninne. Vi er gode venner fremdeles, og har lagt bak oss det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke facebook, men følte jeg ble litt skuffet da jeg skrev i en gruppemelding at har jeg bursdag "i morgen" og kan derfor ikke delta, og likevel endte det opp med at kun en av disse personene gratulerte meg dagen etterpå. 

Litt skuffet.

Anonymkode: 76c14...3d4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestevenninna mi takler ikke at jeg har mistet moren min nylig. Jeg kunne trengt hennes støtte. 

Anonymkode: 3e1af...5f5

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, AnonymBruker said:

Bestevenninna mi takler ikke at jeg har mistet moren min nylig. Jeg kunne trengt hennes støtte. 

Anonymkode: 3e1af...5f5

Uff, føler meg litt truffet her. Hvordan merket du at hun ikke taklet det? 

Var igjennom det samme i fjor, og da sa jeg kondolerer til min venninne, men lot hun fokusere på familien i uken før begravelsen, og jeg stilte opp i begravelsen, og lot hun være med familien også en eller to uker etter begravelsen, før jeg turte å invitere henne med ut.

Anonymkode: 76c14...3d4

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arrangerte fest for venninnen min og inviterte en hel gjeng av felles venner. Brukte myyyye penger på mat og diverse. Én time før festen startet sa hun til venninnen min at hun ikke kom på festen fordi hun ikke orket... 🙄

Tok en stund før jeg gadd å prate med hun igjen. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har ei venninne, vi avtaler ting, og når dagen kommer har hun glemt det. Feks at hun skal besøke oss, så kan hele dagen gå uten at vi hører noe. Slikt er kjett. 

Anonymkode: 3b75c...aee

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror man skal være litt forsiktig med å ha for store forventninger til venner, slik at man kanskje unngår å havne i en stor skuffelse. Har mange gode venninner, men har også opplevd en del skuffelser fordi med vennskapet har det ført med seg forventninger. 

Noen forventninger skal man jo ha, slik som å få en gratulasjon når man har bursdag o.l. 

Personlig har jeg erfart at «gode venner» av meg har glemt dagen min, flere ganger ikke overholdt avtaler som blir gjort og i gjengjeld forventer at jeg skal stille opp med f.eks. Barnepass og så videre, så har dette vært med på at jeg er mer forsiktig med egne forventninger til andre. 

Er selvsagt glad i vennene mine og vi stiller opp for hverandre, men når forventningene blir for store så vil det kunne bidra til at forholdet endrer seg på en merkelig måte.. iallefall er dette min opplevelse🤔

Endret av Cuddles
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli sur og så sint under lunsjen jeg sa jeg var gravid. Kvinnemennesket måtte reise seg, gå vekk å ta en pause! 

Selv hadde jeg stått henne nær i 10 år, 4 av dem ved hennes adopsjons-prosess. Hun var nylig tildelt et barn, men jeg forstod der og da fra den lunsjen at jeg ikke ville være hennes venn lenger. Ikke savnet henne en dag. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fortalte vennegjengen (10 stk) en kveld for to uker siden at vi sliter i ekteskapet og at vi vurderer å flytte fra hverandre en stund. 

Der og da ble folk bare satt ut og sa ikke annet enn "så leit". I ettertid har ingen (!!) sendt en sms en gang og sagt noe støtende.

Skuffet er bare forbokstaven.

Samme gjengen...jeg la ut en mld på messenger om at min tante var død. Ikke en kondolanse en gang... 

Hva er det med folk?

Anonymkode: f56d7...2d2

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

95% av vennene mine ditcha meg da jeg ble gravid.. for noen flotte venner jeg hadde!

Anonymkode: 39529...570

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fylte rundt år hadde mannen min planlagt en fest for meg, og vi skulle invitere både min venninnegjeng og våre felles venner. Så viste det seg at en i venninnegjengen hadde planlagt noe annet for en annen venninne (ikke bursdag) på samme dag og inviterte alle venninnene til dette. Det ble derfor ingen fest på min runde dag. Jeg ble så skuffet og såret at jeg bare avlyste alt. Vi er fortsatt venner, men den episoden var vanskelig å svelge. 

Anonymkode: b1673...194

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff, føler meg litt truffet her. Hvordan merket du at hun ikke taklet det? 

Var igjennom det samme i fjor, og da sa jeg kondolerer til min venninne, men lot hun fokusere på familien i uken før begravelsen, og jeg stilte opp i begravelsen, og lot hun være med familien også en eller to uker etter begravelsen, før jeg turte å invitere henne med ut.

Anonymkode: 76c14...3d4

Hun har ignorert meg helt. 

Anonymkode: 3e1af...5f5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi fortalte vennegjengen (10 stk) en kveld for to uker siden at vi sliter i ekteskapet og at vi vurderer å flytte fra hverandre en stund. 

Der og da ble folk bare satt ut og sa ikke annet enn "så leit". I ettertid har ingen (!!) sendt en sms en gang og sagt noe støtende.

Skuffet er bare forbokstaven.

Samme gjengen...jeg la ut en mld på messenger om at min tante var død. Ikke en kondolanse en gang... 

Hva er det med folk?

Anonymkode: f56d7...2d2

Så sykt uhørt i mine øyne. Du trenger ikke dem mer enn dem trenger deg. Slike venner faller fort i mine øyne. Skulle bare mangle! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi fortalte vennegjengen (10 stk) en kveld for to uker siden at vi sliter i ekteskapet og at vi vurderer å flytte fra hverandre en stund. 

Der og da ble folk bare satt ut og sa ikke annet enn "så leit". I ettertid har ingen (!!) sendt en sms en gang og sagt noe støtende.

Skuffet er bare forbokstaven.

Samme gjengen...jeg la ut en mld på messenger om at min tante var død. Ikke en kondolanse en gang... 

Hva er det med folk?

Anonymkode: f56d7...2d2

Kondolerer 🖤

Endret av GjestSiden2006
Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Cuddles skrev:

Så sykt uhørt i mine øyne. Du trenger ikke dem mer enn dem trenger deg. Slike venner faller fort i mine øyne. Skulle bare mangle! 

 

32 minutter siden, GjestSiden2006 skrev:

Kondolerer 🖤

Tusen takk 💚

Anonymkode: f56d7...2d2

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg hadde en slektning som svært uventet begikk selvmord, og som hadde to mindreårige barn. Ingen i min familie eide nåla i veggen, så vi slet med å skrape sammen nok penger til å begrave vedkommende. Jeg var student på denne tiden. Hans gjenlevende forelder var døende med kreft, og var i for dårlig forfatning til å delta i sønnen sin begravelse. Disse to var de eneste gjenlevende slektningene mine foruten om ett søskenbarn(søsken av avdøde), samt avdødes to barn. Så jeg var helt alene i verden før jeg en gang rakk å bli 23.

Slektningen min etterlot seg mange brev, og skrev blant annet at han ønsket at vi skulle ta en dram og tenke på ham, enn å sørge. Så jeg gjorde det med en venninne. Og der begynner hun å snakke om ting bestemoren hennes hadde fortalt henne om både min avdøde slektning, og forelderen som lå for døden. Og det var utelukkende negative ting som ikke hadde noe rot i virkeligheten, alt fra at de var overgripere, perverse kikkere, tyver, svindlere og alt mulig. Dette kommer av at forelderen sitt opphav ikke er helt norsk, og ikke at dette faktisk er noe de har gjort. Og om det så var noe sannhet i det, så var kanskje ikke dette riktig tidspunkt. Ikke nyttet det å rette på henne heller, for hun hadde alt bestemt seg for at sånn var det.

Vi er ikke venner mer for å si det sånn. Til folk hun kjenner har hun snudd det til at jeg har gjort noe fælt mot henne og at hun er sint på meg for å ikke miste ansikt, men det driter jeg i.

Anonymkode: b720b...39f

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble alvorlig syk, og en liten venninnegjeng som jeg hadde opplevd mye sammen med sluttet helt å ta kontakt. Jeg "orket" jo ikke å være med dem på opplevelser og vinkvelder liksom... at jeg var inn og ut av sykehus med store smerter og usikker fremtid var visst ikke så viktig... 

Jeg prøvde å gjennopta kontakt da jeg ble bedre,  men da var de ikke interesserte...

Venninna som jeg hadde møtt et halvt år før dette sto derimot støtt gjennom tykt og tynt. Uten henne vet jeg ikke om jeg hadde komt meg gjennom alt!!

Anonymkode: 34fec...35b

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ble alvorlig syk, og en liten venninnegjeng som jeg hadde opplevd mye sammen med sluttet helt å ta kontakt. Jeg "orket" jo ikke å være med dem på opplevelser og vinkvelder liksom... at jeg var inn og ut av sykehus med store smerter og usikker fremtid var visst ikke så viktig... 

Jeg prøvde å gjennopta kontakt da jeg ble bedre,  men da var de ikke interesserte...

Venninna som jeg hadde møtt et halvt år før dette sto derimot støtt gjennom tykt og tynt. Uten henne vet jeg ikke om jeg hadde komt meg gjennom alt!!

Anonymkode: 34fec...35b

Jeg ble ikke alvorlig syk, men likevell syk nok til at mye måtte tilrettelegges. De fleste var flinke til å holde kontakt i starten, men når det gikk opp for flere at sykdommen min ikke gikk over raskt, så trakk de fleste seg unna. 
Jeg snakket lite om sykdommen, men fortalte hva jeg trengte av tilrettelegging for å kunne delta på ting. 
Når jeg begynte bli bedre og kunne delta mer valgte jeg IKKE ta opp kontakten.
Jeg tenker "det er venner som har vist seg ikke være støttende i vanskelige tider, derav ikke venner jeg ønsker ha med videre." 
Derimot var det en venninne som viste seg være veldig støttende, som endte opp med å bli en veldig nær venninne, i tillegg til at jeg fikk en ny venninne i starten av sykdomsfasen. Jeg velger heller bruke all min tid og energi på disse som støttet meg igjennom vanskelige tider, enn å ta opp kontakt med de som trakk seg unna. 

Anonymkode: db561...c9b

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Cuddles skrev:

Jeg tror man skal være litt forsiktig med å ha for store forventninger til venner, slik at man kanskje unngår å havne i en stor skuffelse. Har mange gode venninner, men har også opplevd en del skuffelser fordi med vennskapet har det ført med seg forventninger. 

Noen forventninger skal man jo ha, slik som å få en gratulasjon når man har bursdag o.l. 

Personlig har jeg erfart at «gode venner» av meg har glemt dagen min, flere ganger ikke overholdt avtaler som blir gjort og i gjengjeld forventer at jeg skal stille opp med f.eks. Barnepass og så videre, så har dette vært med på at jeg er mer forsiktig med egne forventninger til andre. 

Er selvsagt glad i vennene mine og vi stiller opp for hverandre, men når forventningene blir for store så vil det kunne bidra til at forholdet endrer seg på en merkelig måte.. iallefall er dette min opplevelse🤔

 Er det nødvendig med moral preik  hver eneste gang i slike tråder?

Så unødvendig, og uintressant.

Anonymkode: 47668...655

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...