Lei av å være ensom

[AnonymBruker]

Hei, 

Nå er det over 5 år siden jeg var sammen med noen, og jeg er i begynnelsen av tredve årene. Jeg har et fåtall av bekjente som jeg har kontakt med to til tre ganger i måneden. Jeg har fast jobb med grei lønn, egen bil, egen bolig, men ingen å være samme med på fritiden. Alt er i orden utenom den siste biten. 

På jobb har jeg noen gode kollegaer, men de er fremdeles kollegaer og vi snakker sammen kun på jobb, og ellers hvis vi har firmatreff eller noe annet. Dette er folk som er litt eldre enn meg, godt etablerte og har sine egne forpliktelser etter jobbtiden. Mine bekjente ringer jeg, eller blir oppringt av, og snakker med kanskje to eller tre ganger i måneden. Dette er personer jeg har kjent siden barneskolen, så vi prøver å opprettholde kontakten, selv om vi bor et stykke unna hverandre. 

Etter jobb, så liker jeg å løpe en liten halvtime på treningssenteret, men etter det kjører jeg hjem, lager middag og ser på tv-serier, svarer på noen eposter i forbindelse med jobb, tar noen telefoner også i forbindelse med jobb før jeg legger meg. Tre-fire dager i uken drikker jeg litt alkohol, to-tre glass, men drikker meg ikke full og er klar for jobb dagen etterpå. Når fredagen kommer og helga melder sin ankomst, så liker jeg å ta på meg skiene og gå en liten tur på lørdags formiddag, eller gå en liten fjelltur hvis det ikke er snø. Men ellers i løpet av helga er jeg helt mutters alene, og ser gjerne igjennom en hel sesong av en tv-serie hver helg. 

Men nå har jeg fått nok. Påsken feirer jeg nok en gang helt alene. Ikke et eneste menneske rundt meg som jeg kan være med, ingen jeg kan reise på besøk til med mindre jeg reiser til mine foreldre, og alle bekjente jeg snakker med noen ganger i uken har småbarn og er lite interessert i besøk.

Hvordan kan jeg snu fjøla? Hvor treffer jeg folk når jeg er i denne situasjonen? 

Setter pris på tips, for kjenner jeg er drittlei av å ha det sånn.

Anonymkode: 96664...8d0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei, 

Nå er det over 5 år siden jeg var sammen med noen, og jeg er i begynnelsen av tredve årene. Jeg har et fåtall av bekjente som jeg har kontakt med to til tre ganger i måneden. Jeg har fast jobb med grei lønn, egen bil, egen bolig, men ingen å være samme med på fritiden. Alt er i orden utenom den siste biten. 

På jobb har jeg noen gode kollegaer, men de er fremdeles kollegaer og vi snakker sammen kun på jobb, og ellers hvis vi har firmatreff eller noe annet. Dette er folk som er litt eldre enn meg, godt etablerte og har sine egne forpliktelser etter jobbtiden. Mine bekjente ringer jeg, eller blir oppringt av, og snakker med kanskje to eller tre ganger i måneden. Dette er personer jeg har kjent siden barneskolen, så vi prøver å opprettholde kontakten, selv om vi bor et stykke unna hverandre. 

Etter jobb, så liker jeg å løpe en liten halvtime på treningssenteret, men etter det kjører jeg hjem, lager middag og ser på tv-serier, svarer på noen eposter i forbindelse med jobb, tar noen telefoner også i forbindelse med jobb før jeg legger meg. Tre-fire dager i uken drikker jeg litt alkohol, to-tre glass, men drikker meg ikke full og er klar for jobb dagen etterpå. Når fredagen kommer og helga melder sin ankomst, så liker jeg å ta på meg skiene og gå en liten tur på lørdags formiddag, eller gå en liten fjelltur hvis det ikke er snø. Men ellers i løpet av helga er jeg helt mutters alene, og ser gjerne igjennom en hel sesong av en tv-serie hver helg. 

Men nå har jeg fått nok. Påsken feirer jeg nok en gang helt alene. Ikke et eneste menneske rundt meg som jeg kan være med, ingen jeg kan reise på besøk til med mindre jeg reiser til mine foreldre, og alle bekjente jeg snakker med noen ganger i uken har småbarn og er lite interessert i besøk.

Hvordan kan jeg snu fjøla? Hvor treffer jeg folk når jeg er i denne situasjonen? 

Setter pris på tips, for kjenner jeg er drittlei av å ha det sånn.

Anonymkode: 96664...8d0

Er du mann eller dame?😊

- Den norske turforening

- Frivillig arbeid. Feks røde kors. 

- Hey Vina, venninne app. 

- Sjekk ut Facebook grupper. I min by har vi feks egen gruppe for å bli kjent med andre. Ellers må jeg si jeg dessverre kjenner meg litt igjen. Jeg har (heldigvis) barn annenhver uke, men uker uten blir ensomme. Har en god venninne jeg treffer innimellom, men noen har jeg måtte kutte ut pga den dårlige følelsen de ga meg. Jeg studerer deltid og møter folk da. Så jobber jeg frivillig en time i uka. Trener på senter for å ha folk rundt meg. Denne uka er "alle" bortreist. Ettermiddagene etter jobb har vært lange... 

Ensomhet er tungt og vanskelig. Sender en stor klem. 

 

Anonymkode: cead3...615

[AlbertEinstein321]

Du har jo mulighet for både røde kors og turforeningen som nevnt ovenfor. Du har jo og mulighet til å bli kjent med dine kollegers venner og venninner. Ser du på fotball og er gutt, treffer du jo veldig lett andre folk. Reis på en pub, se en fotballkamp. Sånn kan du jo begynne i allefall.

Endret 16. april 2019 av AlbertEinstein321