Straffe barnet. Er dette riktig?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Noe sier meg at ts er troll, så da dropper jeg å komme med et godt råd. 

Anonymkode: 80adb...a92

Som jeg sa tidligere: fortsatt god påskeferie... 

Anonymkode: c54fc...888

[AnonymBruker]

Folk komemr med tips om bøker etc å det eneste Ts kommer med er spydige og barnslige svar.  da kan du heller ikke forvente mye hjelp Ts.... ingen gidder å hjelpe utakknemlige mennesker. Prøv å ta det til deg 

Anonymkode: c90f5...f4e

[Gjest Albbas]

Atferden til barnet ditt er helt normalt, og det er helt naturlig at hun blir lei seg (og for en fireåring resulterer det ofte i gråt!) når ting ikke går hennes vei. Ved å kjefte, være sur, avvise og sende på rommet gjør du det bare verre, og du hjelper henne ikke med å håndtere og regulere følelser. Barn er umodne, og helt ærlig, så er reaksjonen din også noe umoden. 

Hvordan du skal håndtere det? Det er ikke barebare å oppsummere i et innlegg. Men første steg er at du må anerkjenne hennes følelser, og jobbe med deg selv og hvordan DU reagerer på hennes følelsesutbrudd. Hvis ikke er dere i en ond sirkel. 

Du kan for eksempel melde deg på COS-kurs, lese om COS (circle of security) og tilknytningsomsorg, eller lese noen av de mange gode bøkene om hvordan forholde seg til barn og deres følelser. "How to talk so kids will listen" er for eksempel veldig tydelige bøker. Hjerteforeldre er også en kjent bok. Elisabeth Gerhardsen har også noen gode bøker. Du kan også høre om tilknytningsomsorg eller circle of security på noen av podcastene til Foreldrerådet, hør også på dem som er med Elisabeth Gerhardsen. Man må sette seg litt inn i alternativene, det er ikke lært på en halvtime, selv om det ikke er vanskelig. Det bare handler om å møte barna litt annerledes, i stedetfor å avvise dem hver gang de ikke oppfører seg perfekt. Hvordan hadde du opplevd det om din mann nektet deg noe du hadde lyst til, og så ba deg gå på soverommet hvis du ga uttrykk for å bli lei deg? Husk at for en fireåring er det ikke så tydelig hva som er urimelig å ha lyst til, så prøv å møte det med samme respekt som når mannen din har lyst til noe du ikke vil. 

Endret 15. april 2019 av Albbas

[Gjest Blondie65]

Hvis et barn beveger seg mot ovnen og du roper "Nei!" så er det 

1) Helt forståelig reaksjon fra deg

2) Skremmende for barnet

Så begynner barnet kanskje å sutre eller gråte. Hva må til da? Jo, du må forklare at du skjønner at barnet ble redd, men at det ble du også for ovnen er farlig - den er varm - man kan brenne seg. Derfor kan ikke barnet få leke med den.

Så er det dette med å teste grenser. Mamma og pappa har sagt at jeg ikke får hoppe i sofaen. Men det er jo gøy! Du er irritert og sier "Gå ned fra sofaen, nå med en gang" og når hun ikke reagerer så tar du henne litt for hardt i armen og det blir DRAMA! 

Igjen: Din reaksjon er berettiget - du har all rett til å ville bevare sofaen mot tidlig død, i tillegg kan det jo være farlig for barnet å hoppe der siden det kan falle mot gulvet. Sett deg på gulvet og forklar barnet at mamma har sagt alt flere ganger at det ikke er lov å hoppe i sofaen og at mamma er lei seg fordi barnet likevel hoppet. Dermed ble mamma litt sint, men det er over nå. 

Osv!

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ojj... la.meg da få høre fra verdens beste barneoppdrager da? Hooooj! Pliiiis? Kan ikke du lære meg ett eller annet? Værdens beste er du... værdens smarteste!

Anonymkode: c54fc...888

Oi... der mistet jeg iallfall all min lyst til å hjelpe deg med noe som helst. 

 

Anonymkode: 0e559...a14

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ojj... la.meg da få høre fra verdens beste barneoppdrager da? Hooooj! Pliiiis? Kan ikke du lære meg ett eller annet? Værdens beste er du... værdens smarteste!

Anonymkode: c54fc...888

Du altså.. Du har faktisk ikke den beste omsorgsevnen sånn som du fremstiller deg selv her. 

Anbefaler COS-kurs, har gått det selv og anbefaler alle å gå det.

Anonymkode: 221fe...21b

[AnonymBruker]

Vær så snill å ikke påfør barnet ditt skam og ensomheten. Da kommer barnet ditt til å gjøre dette mot seg selv i voksen alder og kommer til å ha et veldig usunt atferdsmønster når det kommer til å uttrykke seg. 

Når hun er så liten kan det faktisk lønne seg å si at «nå skal du og jeg sitte sammen til du kjenner at du og jeg kan prate om hva du føler» når hun har roet seg så kan du si «jeg ser du er lei deg, er det fordi du ikke fikk gjøre ****» om det er tilfelle så kan du si «det går ikke pga blablabla» og si at du forstår hun blir lei seg for dette. 

 

Det virker nok voldsomt men dette kan gjøre henne såpass trygg og bevisst på følelsene sine når du speiler henne på denne måten

*jeg ser du er lei deg og trist

Lær henne å sette ord på det.

Jeg og milioner av foreldre har gått i fella med å sende barna på rommet. Nå vet vi mer om konsekvensene av dette. 

Kjempebra at du strekker ut en hånd. Det er utrolig frustrerende å føle at en ikke får det helt til. 

Masse lykke ti! 

Anonymkode: f4e33...c92

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du altså.. Du har faktisk ikke den beste omsorgsevnen sånn som du fremstiller deg selv her. 

Anbefaler COS-kurs, har gått det selv og anbefaler alle å gå det.

Anonymkode: 221fe...21b

Hjelpes! Hun er sikkert kjempefrustrert og rådløs. Hun sitter midt oppi det og er i en sårbar situasjon. Noen ganger så topper det seg betraktelig når en føler en ikke vet hva en skal gjøre, og en får sånn drit slengt i tryne.. 

Anonymkode: f4e33...c92

[Hactar]

Hva slags ting er det hun gjør når dere sender henne på rommet da? Jeg tenker at det er mer konstruktivt å gå inn i den konkrete situasjonen og håndtere den, i stedet for å bare reagere på ulydigheten og avvise barnet. Men da er det lettere å komme med forslag om du har noen konkrete situasjoner.