En vanskelig hekt

[AnonymBruker]

Jeg trenger seriøst hjelp.

Min hekt er en fyr jeg har vært sammen med for noen år siden. Vi slo opp, men siden har det å ikke ha han i livet mitt vært et stort tomt hull. Sånn føltes det for han også, så vi gjenopptok kontakten. Nå som venner. Det skal nevnes at han siden har vært mitt livs kjærlighet.

Vi tilbringer en del tid sammen. Henger på kino, hjemme hos hverandre og gjør ting som vi begge synes er gøy. Vi har så mange likheter. Barn begge to, jobber vi kan relatere oss til, bor i nærheten. Alt klaffer! Han setter meg veldig høyt og viser det, men det er ingen fysisk kontakt sånt sett. Jeg føler meg så hel når jeg er sammen med ham, men får så innmari vondt hver gang han nevner en ny jente eller skal på date. Jeg føler at det river meg opp innvendig, samtidig som at jeg ikke klarer å kutte kontakten.

Egentlig bør jeg si til meg selv at jeg må kutte ut disse følelsene fordi han ikke vil ha meg som kjæreste. Helst kutte kontakten, men det er så syyykt vanskelig. Han sier så mye fint, setter av tid til meg og er god med meg på alle måter. Jeg skjønner jo at det ikke blir oss, men det virker som at en stor del av meg fortsatt håper. Selv om han er i forhold, setter han av mye tid til meg så jeg forstår ikke dette. Er forvirret og fortvilet og vil ha disse følelsene vekk.

 

Er det noen der ute som har det som meg? Hvordan klarte dere i så fall å forbli venn uten denne evige pinen?

Setter så utrolig pris på alle svar.

Anonymkode: 44d03...887

[Krølle-frøkna]

Burde du ikke ta det opp med han? Kanskje si at du fremdeles har følelser for ham og vil stoppe kontakten? Si at du ikke vil at han skal gi deg forhåpninger og ikke kontakte deg? Fordi nå er du et slags tredje hjul som kommer kjørende etter denne duden og datene hans. Det kan hende han har dårlig samvittighet, men visst han ikke har romantiske følelser, så må dere rett og slett kommunisere og komme fram til noe.

[AnonymBruker]

Ikke tenk at han IKKE vil ha deg, for han liker deg godt og dere tilbringer tid sammen. Snu fokuset, sett deg selv først. Tenk godt om deg selv.

Jeg tror at jo mer du tenker at han ikke vil ha deg som kjæreste, så har du på en måte "bestemt deg" for at sånn er det.. Og jo mer du tenker på det.. jo mer utstråler du at sånn er det.

 

Anonymkode: 89672...c98

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Krølle-frøkna skrev:

Burde du ikke ta det opp med han? Kanskje si at du fremdeles har følelser for ham og vil stoppe kontakten? Si at du ikke vil at han skal gi deg forhåpninger og ikke kontakte deg? Fordi nå er du et slags tredje hjul som kommer kjørende etter denne duden og datene hans. Det kan hende han har dårlig samvittighet, men visst han ikke har romantiske følelser, så må dere rett og slett kommunisere og komme fram til noe.

TS her

Takk for svar

Jeg har gjort det en gang og sagt at jeg har følelser, men det ble bare krøll ut av det. Prøvde da egentlig å skyve ham unna, men endte opp i samme tralten likevel. Han er genuint glad i meg og jeg ser at han prioriterer meg selv når han er i forhold med andre. Jeg forstår ikke og er ganske forvirret. Som du sier, det kan være at han har dårlig samvittighet ovenfor meg men i så fall vet jeg ikke om jeg orker å være ei han henger med bare fordi han synes synd på meg. På den andre siden er han så kjærlig med meg at det hele forvirrer noe enormt.

Anonymkode: 44d03...887

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke tenk at han IKKE vil ha deg, for han liker deg godt og dere tilbringer tid sammen. Snu fokuset, sett deg selv først. Tenk godt om deg selv.

Jeg tror at jo mer du tenker at han ikke vil ha deg som kjæreste, så har du på en måte "bestemt deg" for at sånn er det.. Og jo mer du tenker på det.. jo mer utstråler du at sånn er det.

 

Anonymkode: 89672...c98

Takk for svar

Der har du et viktig poeng. Jeg føler meg ofte som ''den han ikke vil ha''. Lurer på hva som er galt med meg, hva det er jeg ikke klarer å utstråle som han trenger. Det drar meg ned og du har nok kanskje rett i at jeg utstråler en usikker og litt ''kuet'' personlighet, noe som sikkert er turnoff.

Jeg har prøvd å late som at jeg er full av selvtillit og ikke bryr meg om at han ikke vil ha meg. Prøvd å distansere meg også, men dette virker å være håpløst.

Så hva skal jeg tenke? At han ikke fortjener meg og kan bare ha det så godt? Jeg trenger så vanvittig tips til hvordan jeg kan snu min egen tankegang.

Nå håper jeg bare at han finner seg ei ny, for da vil jeg kjøre et helt annet løp enn sist han var i forhold. Jeg kommer til å fjerne meg helt fordi jeg da har  god unnskyldning for å holde meg vekke. Jeg kommer ikke til å tillate at han kompenserer det han mangler i forholdet ved å henge med meg.

Anonymkode: 44d03...887

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar

Der har du et viktig poeng. Jeg føler meg ofte som ''den han ikke vil ha''. Lurer på hva som er galt med meg, hva det er jeg ikke klarer å utstråle som han trenger. Det drar meg ned og du har nok kanskje rett i at jeg utstråler en usikker og litt ''kuet'' personlighet, noe som sikkert er turnoff.

Jeg har prøvd å late som at jeg er full av selvtillit og ikke bryr meg om at han ikke vil ha meg. Prøvd å distansere meg også, men dette virker å være håpløst.

Så hva skal jeg tenke? At han ikke fortjener meg og kan bare ha det så godt? Jeg trenger så vanvittig tips til hvordan jeg kan snu min egen tankegang.

Nå håper jeg bare at han finner seg ei ny, for da vil jeg kjøre et helt annet løp enn sist han var i forhold. Jeg kommer til å fjerne meg helt fordi jeg da har  god unnskyldning for å holde meg vekke. Jeg kommer ikke til å tillate at han kompenserer det han mangler i forholdet ved å henge med meg.

Anonymkode: 44d03...887

Tenk, du vil ha han og dere vil ha et godt forhold sammen. Og sååå... istedet for å tenke.. han vil ikke ha meg, han vil ikke ha meg... som gjentas til det uendelige. Tenk på det som er bra med DEG. Ikke bare i forhold til han, men generelt. Hva gir deg glede i hverdagen? Gjør mer av det.

Og har du han på en pidestall at han er såååå bra? Dra han ned derfra og "plasser" han ved siden av deg. Han er et menneske med mye positiv og negative sider, akkurat som resten av oss. 

Å endre tanker er vanskelig, særlig når en har tunnellsyn, I know.

Anonymkode: 89672...c98

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenk, du vil ha han og dere vil ha et godt forhold sammen. Og sååå... istedet for å tenke.. han vil ikke ha meg, han vil ikke ha meg... som gjentas til det uendelige. Tenk på det som er bra med DEG. Ikke bare i forhold til han, men generelt. Hva gir deg glede i hverdagen? Gjør mer av det.

Og har du han på en pidestall at han er såååå bra? Dra han ned derfra og "plasser" han ved siden av deg. Han er et menneske med mye positiv og negative sider, akkurat som resten av oss. 

Å endre tanker er vanskelig, særlig når en har tunnellsyn, I know.

Anonymkode: 89672...c98

Takk, jeg gjør det jeg kan for å distrahere hjernen men hangup er nå en gang hangup og jeg føler at mye av min hverdag avhenger av kontakten med han og det hater jeg noe så inderlig.

Han har flere feil jeg virkelig bør henge meg oppi. Sier en ting en gang men gjør en helt annen. Skifter mening og tanker og standpunkter til ting like ofte som jeg skifter sengetøy. I det ene øyeblikket liker han ikke en viss type jenter og i neste jager han etter akkurat de. Jeg kan overhodet ikke stole på noe av det han sier han mener om kvinner og forhold, så hvorfor vil jeg da være sammen med en som er så ustabil? Det eneste jeg da risikerer er å bli såret på et eller annet tidspunkt HVIS vi blir sammen?

Egentlig bør jeg dra ham ned fra pidestallen og UNDER meg når jeg tenker meg om. Kunsten er å virkelig holde på disse tankene og ikke bare la de komme frem en sjelden gang. Det er en grunn til at det ble slutt jo.

Jeg vil bare innerst inne tro på alt dette jeg skriver. Virkelig føle det og bli kvitt denne smerten

Anonymkode: 44d03...887

[AnonymBruker]

På 15.4.2019 den 11.33, AnonymBruker skrev:

Takk, jeg gjør det jeg kan for å distrahere hjernen men hangup er nå en gang hangup og jeg føler at mye av min hverdag avhenger av kontakten med han og det hater jeg noe så inderlig.

Han har flere feil jeg virkelig bør henge meg oppi. Sier en ting en gang men gjør en helt annen. Skifter mening og tanker og standpunkter til ting like ofte som jeg skifter sengetøy. I det ene øyeblikket liker han ikke en viss type jenter og i neste jager han etter akkurat de. Jeg kan overhodet ikke stole på noe av det han sier han mener om kvinner og forhold, så hvorfor vil jeg da være sammen med en som er så ustabil? Det eneste jeg da risikerer er å bli såret på et eller annet tidspunkt HVIS vi blir sammen?

Egentlig bør jeg dra ham ned fra pidestallen og UNDER meg når jeg tenker meg om. Kunsten er å virkelig holde på disse tankene og ikke bare la de komme frem en sjelden gang. Det er en grunn til at det ble slutt jo.

Jeg vil bare innerst inne tro på alt dette jeg skriver. Virkelig føle det og bli kvitt denne smerten

Anonymkode: 44d03...887

Hei igjen, jeg som har skrevet litt her til deg. 

En ting som kanskje kan motivere deg litt til å roe tankene litt.. Er at om det aldri vil bli noe mellom dere, så er det dessverre pga hektingen. 

Det at han sier forskjellige ting om damer hadde jeg forøvrig tatt med en klype salt. Kanskje han ikke VET selv hva han ønsker. Kanskje han sier det for å få din oppmerksomhet.

Og ja, jeg vet hvordan du har det. Men jeg forsøker å jobbe meg ut av det, det er slitsomt og gir absolutt ingen positiv effekt. Jeg tenker at det ligger hos meg.

Stor klem

Anonymkode: 89672...c98

[DavinaWin]

Dette høres vanskelig ut... vet han om at du har sterke følelser for han? Isåfall vil jeg nesten si det er litt egoistisk av han å fortsette å tilbringe tid med deg da han burde forstå at dette kun gjør ting vanskeligere for deg. Du sier han ikke vil ha deg som kjæreste - er dette noe han har sagt, eller er det noe du tror?