Hvor mye kommunikasjon har mor og far?

[LadyLa]

23 timer siden, Nilsen32 skrev:

Nå fordreier du alt jeg har skrevet. Jeg skrev at jeg ikke gjør en sak ut av det men lurer på om det er vanlig å snappe, ringe og tekste flere ganger om dagen..

For meg og de aller aller fleste rundt meg er IKKE det normalt!

Jeg orker da virkelig ikke å ha kontakt med min eks mer enn jeg må.. Jeg forventer at han gir meg beskjed hvis det skjer noe spesielt , ellers kan vi snakkes ved overlevering. 

Vi er absolutt ikke uvenner, men for meg er det rett og slett unaturlig. 

Jeg har lært meg å nyte uken uten barn, og er ikke mindre glad i dem, selv om jeg ikke hører fra-og om dem hele tiden! 

[AnonymBruker]

3 timer siden, LadyLa skrev:

For meg og de aller aller fleste rundt meg er IKKE det normalt!

Jeg orker da virkelig ikke å ha kontakt med min eks mer enn jeg må.. Jeg forventer at han gir meg beskjed hvis det skjer noe spesielt , ellers kan vi snakkes ved overlevering. 

Vi er absolutt ikke uvenner, men for meg er det rett og slett unaturlig. 

Jeg har lært meg å nyte uken uten barn, og er ikke mindre glad i dem, selv om jeg ikke hører fra-og om dem hele tiden! 

Enig her. Jeg ringer selv barna mine og snakker med de hver kveld. Men 24-7 hadde blitt for mye. Og jeg elsker jo ungene mine. Har de 50-50.

Kjæresten min er ikke av samme oppfatning og henger over tlf jevnlig for å snakke med eksen. De prater om alt, også kjærlighetslivet sitt blant annet. Han gjør tjenester for henne hele tiden. Hun er viktigere enn meg tydeligvis og kjenner han best siden de var gift, så har bestemt meg for å dra min vei. Neste gang blir det en mann uten bagasje😊

Anonymkode: 07f7b...e05

[AnonymBruker]

Blir enklere når barnet blir større å får egen tlf. Jeg og far har ett forferdelig samarbeid, og prøver å unngå å snakke sammen. Vi går til samtaler og der ble vi enig om at han kun skal kontakte meg når det er noe viktig ift. barnet, for vi er ikke "venner" og trenger ikke ringes 5 ganger om dagen, jeg får jo aldri fred. Barnet vårt er 8 år og har egen tlf, så han tar mye kontakt der også. Men jeg kan heldigvis styre telefonbruken, så hvis jeg synes det blir for mye, legger vi vekk tlf og gjør noe annet. Barnet er hos far annenhver helg og én dag i uka, men synes ikke de trenger å snakke hver eneste dag og legge seg opp i hva vi gjør og hvordan vi gjør ting.

Anonymkode: 9790f...27b

[AnonymBruker]

På 14.4.2019 den 15.11, Nilsen32 skrev:

Om mor og far deler barn 50%. Er det da vanlig å snakke sammen hver eneste dag? Fortelle hvordan barnet sin dag har vært, snappe hver dag og tekste? Jeg har spurt han om det fordi jeg syns det blir litt mye til tider men da ble han bare sur og så at det handler bare om barnet og at han vil ha oppdateringer på henne. Hun er 6 år og har ikke mobil selv. Han sa også i en sur tone at de kommer ikke til å snakke mindre sammen når hun får egen telefon og kan ringe og snappe selv. Jeg ville aldri vært en person som nekter han kontakt med dattera eller å få oppdateringer på henne men i mine øyne er det å ha kontakt HVER bidige dag litt mye!? Eller tar jeg helt feil der?😅 Jeg er ikke en ond stemor som vil nekte noen som helst noe som helst og holder mye munn om sånt. Så derfor må jeg spørre her!

Jeg og far har kontakt hver dag. Snapper, skrive og av og til ringer. 

Aner ikke om dama har noe i mot det, jeg??? Vi er veldig gode venner, men kommer aldri til å bli sammen igjen! 

Anonymkode: df680...b0f

[AnonymBruker]

Det er veldig individuelt hvor mye kontakt man har med barnefar/mor. I mitt tilfelle så sender jeg stadig oppdateringer om barnet til far, men han svarer meg aldri. Vet ikke om han leser meldingene heller. Stemor til mitt barn sender meg stadig meldinger om ting hun overhodet ikke har noe med. Og blir ganske så sur om jeg ikke svarer henne.

Anonymkode: 4b731...b9a

[Gjest WhisperingWind]

Ideelt sett hadde jeg ville hatt mye kontakt. Hadde ikke trengt å vært så mye prating, men kanskje sende bilder om hva de har gjort eller en SMS om det var noe spesielt morsomt som hadde skjedd. Og gjerne at vi iblandt kunne gått sammen på lekeplass eller kino for ungen sin skyld som venner.