Noen som synes 45 min timer på DPS er korte?

[AnonymBruker]

Nesten hver gang jeg er hos behandler blir tiden dratt ut..🙈

Anonymkode: 8c3a1...98b

[AnonymBruker]

Synes også 45 minutter er i korteste laget, og det ender stortsett alltid med at vi drar ut tiden. Nå har vi begynt å sette opp dobbeltimer isteden, og det funker mye bedre. Føler jeg får gått mer i dybden på ting, og vi får bedre tid til en ok avslutning sånn at jeg rekker å få en god kontakt med her og nå før jeg drar hjem. Når vi har 45 minutters timer så hender det mye oftere at jeg får det veldig vanskelig etter timen fordi jeg ikke har fått tid til å komme ut av det vonde før timen er over. 

Anonymkode: bcd73...c30

[AnonymBruker]

Rent generelt, å dra ut timene er ikke ok. Man stjeler fra andres time når man gjør det. Husker jeg gikk til psykolog for noen år siden. Hver gang så ble han ca 20 min forsinket fordi pasienten før meg snakket så mye, hun snakket seg til og med gjennom gangen mot utgangsdøren. Til slutt gikk jeg lei, og spurte psykologen med hvilken rett hun tok av min time, han sa at han prøvde å avslutte men hun tok det rett og slett ikke til seg, bare fortsatte å prate. Ps, jeg så aldri denne pasienten, bare hørte henne, så var ikke brudd på taushetsplikten fra psykologen sin side. 

Anonymkode: 01fa8...3d1

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Rent generelt, å dra ut timene er ikke ok. Man stjeler fra andres time når man gjør det. Husker jeg gikk til psykolog for noen år siden. Hver gang så ble han ca 20 min forsinket fordi pasienten før meg snakket så mye, hun snakket seg til og med gjennom gangen mot utgangsdøren. Til slutt gikk jeg lei, og spurte psykologen med hvilken rett hun tok av min time, han sa at han prøvde å avslutte men hun tok det rett og slett ikke til seg, bare fortsatte å prate. Ps, jeg så aldri denne pasienten, bare hørte henne, så var ikke brudd på taushetsplikten fra psykologen sin side. 

Anonymkode: 01fa8...3d1

Jeg ser hva du mener. Jeg har nevnt tidligere at jeg omtrent alltid har den sisten timen i løpet av dagen, og at han selvsagt er nøye på å avslutte timen om det skal komme en ny pasient etterpå. Han trenger alltid litt tid på å skrive journal og forberede seg til neste time med ny pasient. 

Anonymkode: 59220...012

[AnonymBruker]

Er enig i at det ikke er ok å dra ut tiden så det går ut over neste pasient, men det tenker jeg er psykologen sitt ansvar å passe på. Min psykolog pleier å si "jeg har neste pasient kl. XXXX, så vi må være ferdig til da", mens andre ganger har hun ikke pasienter rett etter meg så da kan vi holde på litt lenger. 

Det har hendt en gang at hun måtte gå på venterommet å si ifra til neste pasient at hun ble et kvarter forsinket, fordi jeg var helt oppløst i tårer og akutt suicidal. Da sier det seg selv at hun ikke bare kan sende meg hjem uten å sette igang noe tiltak, og det tar litt tid å konferere med fastlege, akuttpost og ordne med akuttinnleggelse. 

Det har også hendt at jeg har vært den som har måttet vente ekstra lenge på venterommet fordi hun hadde pasient som trengte akuttinnleggelse, og det har jeg full forståelse for. Som regel får man sine 45 minutter uansett, fordi hun utsetter journalskrivinga mellom timene til senere på ettermiddagen. 

Anonymkode: bcd73...c30

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser hva du mener. Jeg har nevnt tidligere at jeg omtrent alltid har den sisten timen i løpet av dagen, og at han selvsagt er nøye på å avslutte timen om det skal komme en ny pasient etterpå. Han trenger alltid litt tid på å skrive journal og forberede seg til neste time med ny pasient. 

Anonymkode: 59220...012

Nettopp. Det går på bekostning av psykologen- som må gå overtid. Fremdeles ikke greit.

Anonymkode: 0e136...9f6

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er enig i at det ikke er ok å dra ut tiden så det går ut over neste pasient, men det tenker jeg er psykologen sitt ansvar å passe på. Min psykolog pleier å si "jeg har neste pasient kl. XXXX, så vi må være ferdig til da", mens andre ganger har hun ikke pasienter rett etter meg så da kan vi holde på litt lenger. 

Det har hendt en gang at hun måtte gå på venterommet å si ifra til neste pasient at hun ble et kvarter forsinket, fordi jeg var helt oppløst i tårer og akutt suicidal. Da sier det seg selv at hun ikke bare kan sende meg hjem uten å sette igang noe tiltak, og det tar litt tid å konferere med fastlege, akuttpost og ordne med akuttinnleggelse. 

Det har også hendt at jeg har vært den som har måttet vente ekstra lenge på venterommet fordi hun hadde pasient som trengte akuttinnleggelse, og det har jeg full forståelse for. Som regel får man sine 45 minutter uansett, fordi hun utsetter journalskrivinga mellom timene til senere på ettermiddagen. 

Anonymkode: bcd73...c30

Pasienten som var før meg var ikke et akutt-tilfelle for hun var slik hver eneste time, altså dro hun ut tiden med ca 20 min hver gang. Jeg spurte også psykologen om hvorfor han ikke fikk stoppet henne og fikk henne ut da timen var over, han prøvde ved å si med ord at timen var over, men når en pasient rett og slett ikke hører, så kan jo ikke psykologen ta personen i nakken og føre henne ut. Det var forøvrig gjort undersøkelser om forsinkelser på fastlege-kontor. Den store prosenten av de pasientene som ble sittende utover tiden, var unge mennesker. Eldre var langt flinkere til å ikke gå over tiden, rett og slett av hensyn til legen og pasientene som satt og ventet på å komme inn. Unge i dag er nok langt mer vant til at de skal bli sett og hørt, men bakdelen er da at de ikke er like vant med å ta hensyn til andre, altså legen som vil få hele dagen forskjøvet pluss pasientene som blir sittende og vente lenge etter at deres time har begynt. 

Anonymkode: 01fa8...3d1

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid hatt et enormt behov for å snakke. Kan snakke i timesvis, men gjør ikke det lengre med familie og venner. Er full av tanker, følelser, reaksjoner osv.  Jeg har erfart at mye er vanskelig å snakke om, men enda verre å bære alene. Så jeg snakker og snakker om det aller meste. 

Er traumatisert og har gått 2 år i terapi. Ofte må vi forlenge timene til opptil en klokketime fordi jeg aldri er ferdig med å snakke. Jeg kan snakke i det uendelige uten å bli ferdig. Synes ofte at jeg må hoppe til neste tema selv om vi er midt i noe veldig viktig, fordi jeg må tømme meg. Så vi bruker mye av timene å bare snakke oss gjennom sist uke. 😅 Har alltid egentlig hatt en veldig trykk inni meg, og har endelig det siste året funnet ut at skriving hjelper på det. Så har skrevet hundretusenvis av ord om alt som foregår inni hodet mitt. 

 Er det noen som også føler at timene på DPS skulle vært lengre? De skulle vært hvertfall 1- 1,5 time tenker jeg. 

Anonymkode: 59220...012

Har du tatt opp dette "snakkebehovet" direkte med behandleren din?  

Spør fordi jeg brukte å være slik selv. Tusener av tanker i hodet og brukte terapitimer bare for å tømme meg. Det hjalp midlertidig, men innen neste time var hodet fullt igjen, og det bygde seg opp i ferier eller pauser. 

På grunn av andre omstendigheter måtte jeg avbryte behandlingen, men fikk ny behandler kort tid etterpå. Min nye behandler la med en gang merke til at jeg slet med dette, og vi har fokusert behandlingen på teknikker som hjelper mot dette behovet. I stedet for å bruke hver time på å "tømme" meg for alt som har skjedd, så fokuserer vi i stedet på hvordan det oppleves å ikke skulle gjøre det. 

Husk at god og vellykket behandling kjennetegnes ved at symptomene forsvinner, ikke ved å behandle selve symptomene. 

Anonymkode: 0a91f...66e

[Jadzia]

45 minutter er alt for lite. Man rekker knapt å komme i gang før man må avslutte. Har aldri skjønt hvorfor dps har 45 minutters timer når alle privatpraktiserende har 60 minutters timer. 

[AnonymBruker]

Stort sett synes jeg 45 min er helt greit. Noen perioder hvor det er mye som skjer symptommessig har jeg kanskje følt det var litt kort, mens andre ganger føler jeg timene er alt for lange. 

Anonymkode: f674f...b21

[AnonymBruker]

Timene er satt til 45 min fordi det er forsket på at jo lengre tid man har, jo lengre tid går man rundt grøten. Mange pasienter har en tendens til å vente til slutten av timen med å ta opp det de egentlig vil snakke om. Hvis timen er lengre, så bruker man enda lengre tid på å skravle om unødvendige ting. 

 

Anonymkode: 4bfcb...df7

[AnonymBruker]

9 timer siden, Jadzia skrev:

45 minutter er alt for lite. Man rekker knapt å komme i gang før man må avslutte. Har aldri skjønt hvorfor dps har 45 minutters timer når alle privatpraktiserende har 60 minutters timer. 

Jeg gikk til en privatpraktiserende psykolog, og også der var timen på 45 min. 

Anonymkode: 01fa8...3d1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk til en privatpraktiserende psykolog, og også der var timen på 45 min. 

Anonymkode: 01fa8...3d1

De aller fleste privatpraktiserende har også 45 min, i alle fall de med avtale. Noen få har 50. 

De som har 60 min har gjerne spesifikke korttidsterapier som f.eks eksponering eller målrettede kognitivt rettet behandlinger for mer avgrenset problematikk. 

Anonymkode: d7743...1bc

[AnonymBruker]

Jeg tenker også at dette snakkebehovet er et symptom på det du sliter med. At du har mye tankekjør, som ikke er uvanlig om man har problemer med psyken. 

Man vil aldri kunne få tømt seg 100% hos noen, verken hos en venn, kjæreste eller terapeut. Slik er dessverre livet. Det vil alltid være tanker man ikke får luftet. Det viktige er ikke å få tømt seg for alt, men å få noen råd og innspill på de aller mest smertefulle tingene man bærer på, de som ødelegger for trivsel og framgang i hverdagen. 

Kanskje du kan prøve en annen tilnærming neste time, nemlig å lene deg tilbake og la psykologen få lede samtalen? Holde deg til de spørsmålene som psykologen stiller deg? En psykolog er ikke bare en lytter, men en behandler med konkrete teknikker for å hjelpe deg til å bli bedre. At praten løper løpsk er en måte å kontrollere ting på, å sørge for at du har styringen selv på hva dere snakker om. Det er ofte lurt å slippe taket, og se hvor den profesjonelle vil ta samtalen. Det kan være et helt annet sted enn det du selv tror er vesentlig å snakke om.

Anonymkode: 5f246...f49

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker også at dette snakkebehovet er et symptom på det du sliter med. At du har mye tankekjør, som ikke er uvanlig om man har problemer med psyken. 

Man vil aldri kunne få tømt seg 100% hos noen, verken hos en venn, kjæreste eller terapeut. Slik er dessverre livet. Det vil alltid være tanker man ikke får luftet. Det viktige er ikke å få tømt seg for alt, men å få noen råd og innspill på de aller mest smertefulle tingene man bærer på, de som ødelegger for trivsel og framgang i hverdagen. 

Kanskje du kan prøve en annen tilnærming neste time, nemlig å lene deg tilbake og la psykologen få lede samtalen? Holde deg til de spørsmålene som psykologen stiller deg? En psykolog er ikke bare en lytter, men en behandler med konkrete teknikker for å hjelpe deg til å bli bedre. At praten løper løpsk er en måte å kontrollere ting på, å sørge for at du har styringen selv på hva dere snakker om. Det er ofte lurt å slippe taket, og se hvor den profesjonelle vil ta samtalen. Det kan være et helt annet sted enn det du selv tror er vesentlig å snakke om.

Anonymkode: 5f246...f49

Nettopp!!! 

Anonymkode: d7743...1bc

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker også at dette snakkebehovet er et symptom på det du sliter med. At du har mye tankekjør, som ikke er uvanlig om man har problemer med psyken. 

Man vil aldri kunne få tømt seg 100% hos noen, verken hos en venn, kjæreste eller terapeut. Slik er dessverre livet. Det vil alltid være tanker man ikke får luftet. Det viktige er ikke å få tømt seg for alt, men å få noen råd og innspill på de aller mest smertefulle tingene man bærer på, de som ødelegger for trivsel og framgang i hverdagen. 

Kanskje du kan prøve en annen tilnærming neste time, nemlig å lene deg tilbake og la psykologen få lede samtalen? Holde deg til de spørsmålene som psykologen stiller deg? En psykolog er ikke bare en lytter, men en behandler med konkrete teknikker for å hjelpe deg til å bli bedre. At praten løper løpsk er en måte å kontrollere ting på, å sørge for at du har styringen selv på hva dere snakker om. Det er ofte lurt å slippe taket, og se hvor den profesjonelle vil ta samtalen. Det kan være et helt annet sted enn det du selv tror er vesentlig å snakke om.

Anonymkode: 5f246...f49

Og nettopp derfor er det også blant annet man har faste rammer for terapien. Om man ikke klarer å forholde seg til disse er det ofte et symptom eller en del av problematikken. 

Anonymkode: d7743...1bc

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

De aller fleste privatpraktiserende har også 45 min, i alle fall de med avtale. Noen få har 50. 

De som har 60 min har gjerne spesifikke korttidsterapier som f.eks eksponering eller målrettede kognitivt rettet behandlinger for mer avgrenset problematikk. 

Anonymkode: d7743...1bc

Ikke en eneste av psykologene jeg har gått til har hatt noe mindre enn 60mins timer! Alle har vært vanlig privatpraktiserende psykologer med avtale! Hun jeg går til nå har også 60mins timer og hun har jeg gått til i over tre år.

Anonymkode: 4db6d...db1

[AnonymBruker]

Timene jeg har på DPS er 60 min, timene jeg har med privatpraktiserende psykolog er 45 min, ofte bare 35 fordi han er for sen og avslutter tidlig. 

Personlig hadde det holdt med 15 min for meg.. Sist jeg hadde time var jeg ferdig med det jeg ville si da timen hadde vart 13 min, selv om timen skulle vart en time fikk jeg avsluttet etter 40 min. 

De kunne jo satt folk som meg opp på timer etter de som vil snakke mye, så går det opp.. 

Anonymkode: ea9eb...6f7

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Personlig hadde det holdt med 15 min for meg.. Sist jeg hadde time var jeg ferdig med det jeg ville si da timen hadde vart 13 min, selv om timen skulle vart en time fikk jeg avsluttet etter 40 min. 

Av ren nysgjerrighet.Har du angst for følelser siden du holder deg så kort? 

Anonymkode: 01fa8...3d1

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Av ren nysgjerrighet.Har du angst for følelser siden du holder deg så kort? 

Anonymkode: 01fa8...3d1

Ja, har vel egentlig det. Har store problemer med å snakke følelser, stopper helt opp da. 

Anonymkode: ea9eb...6f7