Elskerinne i 11 år!

[AnonymBruker]

Jeg har vært den andre kvinnen i 11 år.

Da vi møttes hadde vi begge kjærester og forhold som ikke gikk spesielt bra. Vi ble kjempeforelsket i hverandre og var mye sammen i skjul, møttes og satt og pratet og holdt hverandre i hånda og så hverandre inn i øynene. Han er den eneste jeg har følt at verden stopper når vi ser på hverandre, den eneste som sier akkurat det jeg tenker og ser meg for akkurat den jeg er og liker alt ved meg. 11 år etter syns han enda at jeg er like fin som da vi møttes, og jeg syns det samme om han. 

Den gangen for 11 år siden hadde vi sjansen til å gå fra de forhold vi var i og prøve, men ingen av oss turte siden det vi hadde hjemme var trygt. Vi kuttet kontakt, men allikevel klarte vi ikke å holde oss unna hverandre om vi møttes. Da mitt forhold tok slutt eskalerte kontakten vår. De siste årene var det kanskje bare 5-6 ganger i året at vi møttes, men det var verdt det. Ofte snakket vi på telefon i flere timer også.

I fjor bestemte jeg meg for at nå er det nok, nå er jeg redd noen skal finne ut om oss. Så da sluttet jeg å svare om han ringte eller sendte meldinger. Selv om det var tungt, og jeg flere ganger nesten ga etter fordi jeg savnet han og hvordan han fikk meg til å føle meg klarte jeg å la være. Og i dag er det 1 år siden sist vi hadde kontakt! Og jeg føler meg fri! Og også glad fordi samboeren hans har på en måte fått han tilbake, nå slipper hun uvitende å dele han med meg. Jeg skal aldri innlede noe med en opptatt mann igjen!

Anonymkode: 0e22e...9e4

[AnonymBruker]

Har selv vært «den andre kvinnen» to ganger. Avsluttet nylig med han siste. Jeg har en lei tendens til å forelske meg i gifte menn, de utstråler vell en slags kynisk sjarm som tiltrekker meg, aner ikke.. i hvertfall, jeg har å lært. Man blir aldri nummer en i den gifte manns liv og de går aldri fra kona, gjør de det kan man med 100% sikkerhet si at man vil bli bedratt før eller siden selv også. Spesielt hvis man er en av flere han har vært utro med. Aldri igjen! Har fått min lærepenge. Godt man kan lære ut av det og ta det med seg videre i livet. 

Anonymkode: bdc27...43f

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært den andre kvinnen i 11 år.

Da vi møttes hadde vi begge kjærester og forhold som ikke gikk spesielt bra. Vi ble kjempeforelsket i hverandre og var mye sammen i skjul, møttes og satt og pratet og holdt hverandre i hånda og så hverandre inn i øynene. Han er den eneste jeg har følt at verden stopper når vi ser på hverandre, den eneste som sier akkurat det jeg tenker og ser meg for akkurat den jeg er og liker alt ved meg. 11 år etter syns han enda at jeg er like fin som da vi møttes, og jeg syns det samme om han. 

Den gangen for 11 år siden hadde vi sjansen til å gå fra de forhold vi var i og prøve, men ingen av oss turte siden det vi hadde hjemme var trygt. Vi kuttet kontakt, men allikevel klarte vi ikke å holde oss unna hverandre om vi møttes. Da mitt forhold tok slutt eskalerte kontakten vår. De siste årene var det kanskje bare 5-6 ganger i året at vi møttes, men det var verdt det. Ofte snakket vi på telefon i flere timer også.

I fjor bestemte jeg meg for at nå er det nok, nå er jeg redd noen skal finne ut om oss. Så da sluttet jeg å svare om han ringte eller sendte meldinger. Selv om det var tungt, og jeg flere ganger nesten ga etter fordi jeg savnet han og hvordan han fikk meg til å føle meg klarte jeg å la være. Og i dag er det 1 år siden sist vi hadde kontakt! Og jeg føler meg fri! Og også glad fordi samboeren hans har på en måte fått han tilbake, nå slipper hun uvitende å dele han med meg. Jeg skal aldri innlede noe med en opptatt mann igjen!

Anonymkode: 0e22e...9e4

 

Klarer du å gå videre og møte nye menn da? Eller sitter du fast i drømmen om at han en dag er singel og fri?

 

Anonymkode: eee07...b62

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har selv vært «den andre kvinnen» to ganger. Avsluttet nylig med han siste. Jeg har en lei tendens til å forelske meg i gifte menn, de utstråler vell en slags kynisk sjarm som tiltrekker meg, aner ikke.. i hvertfall, jeg har å lært. Man blir aldri nummer en i den gifte manns liv og de går aldri fra kona, gjør de det kan man med 100% sikkerhet si at man vil bli bedratt før eller siden selv også. Spesielt hvis man er en av flere han har vært utro med. Aldri igjen! Har fått min lærepenge. Godt man kan lære ut av det og ta det med seg videre i livet. 

Anonymkode: bdc27...43f

Det ts forteller om handler jo ikke om bitterhet, men om kjærlighet. Og hun lot gå fordi hun var redd forholdet skulle bli oppdaget. Har faktisk opplevd noe av det samme selv: fire år med kjærlighet og respekt for hverandre, men for et halvt år siden kuttet jeg det. Vi er begge gift, men elskeren min begynte å slurve med å skjule sporene vi etterlot oss. Dersom han hadde blitt oppdaget, hadde det også kunne tatt med seg mitt ekteskap i dragsuget. Derfor måtte jeg avslutte det, og det med en jeg var utrolig glad i. 

Synes du var tøff som gikk, ts, det er ikke så lett å gi slipp på noen man elsker. Håper du finner en mann som kan bare være din💗

Anonymkode: 175e0...e1b

[AnonymBruker]

Dette hørtes veldig trist ut for alle egentlig.

Anonymkode: cda3d...4e2

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært den andre kvinnen i 11 år.

Da vi møttes hadde vi begge kjærester og forhold som ikke gikk spesielt bra. Vi ble kjempeforelsket i hverandre og var mye sammen i skjul, møttes og satt og pratet og holdt hverandre i hånda og så hverandre inn i øynene. Han er den eneste jeg har følt at verden stopper når vi ser på hverandre, den eneste som sier akkurat det jeg tenker og ser meg for akkurat den jeg er og liker alt ved meg. 11 år etter syns han enda at jeg er like fin som da vi møttes, og jeg syns det samme om han. 

Den gangen for 11 år siden hadde vi sjansen til å gå fra de forhold vi var i og prøve, men ingen av oss turte siden det vi hadde hjemme var trygt. Vi kuttet kontakt, men allikevel klarte vi ikke å holde oss unna hverandre om vi møttes. Da mitt forhold tok slutt eskalerte kontakten vår. De siste årene var det kanskje bare 5-6 ganger i året at vi møttes, men det var verdt det. Ofte snakket vi på telefon i flere timer også.

I fjor bestemte jeg meg for at nå er det nok, nå er jeg redd noen skal finne ut om oss. Så da sluttet jeg å svare om han ringte eller sendte meldinger. Selv om det var tungt, og jeg flere ganger nesten ga etter fordi jeg savnet han og hvordan han fikk meg til å føle meg klarte jeg å la være. Og i dag er det 1 år siden sist vi hadde kontakt! Og jeg føler meg fri! Og også glad fordi samboeren hans har på en måte fått han tilbake, nå slipper hun uvitende å dele han med meg. Jeg skal aldri innlede noe med en opptatt mann igjen!

Anonymkode: 0e22e...9e4

Bedrageriet du systematisk har bedrevet i 11 åe er utilgivelig, og dere hadde selvsagt begge fortjent å bli forlatt av deres ektefeller, og overlatt til hverandre.. Såvidt jeg kan skjønne, må vel to sånne karakterløse opportunister være en god match?  Eller er det slik at gleden ved samværet forsinner når det ikke lenger er basert på løgn og bedrag? Forøvrig er det helt utrolig at du og den drittsekken du har operert sammen med ikke har maktet å ta rev i seilene før nå . Måten du skriver om dette på, tyder vel på at du egentlig ikke skjønner hva du gjort mot din ektefelle, men snarere synes at han og det andre svindelofferet skal være glade fpr å få drittsekkene tilbake. Motbydelig, virkelig motbydelig.

Anonymkode: ba56d...efb

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Klarer du å gå videre og møte nye menn da? Eller sitter du fast i drømmen om at han en dag er singel og fri?

 

Anonymkode: eee07...b62

Jeg har vært singel de siste 5 årene vi holdt på, og har alltid målt menn jeg har møtt opp mot han. Og hvis jeg ikke har hatt de samme følelsene har jeg avsluttet med de. Tror og jeg ubevisst har holdt meg singel i tilfelle.

Nå etter et år uten han, tenker jeg at kanskje jeg ikke får akkurat de samne følelsene for en ny, men jeg er åpen for å falle for en ny mann. Innser at det han og jeg hadde er fantasien og ikke virkeligheten.

Anonymkode: 0e22e...9e4

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det ts forteller om handler jo ikke om bitterhet, men om kjærlighet. Og hun lot gå fordi hun var redd forholdet skulle bli oppdaget. Har faktisk opplevd noe av det samme selv: fire år med kjærlighet og respekt for hverandre, men for et halvt år siden kuttet jeg det. Vi er begge gift, men elskeren min begynte å slurve med å skjule sporene vi etterlot oss. Dersom han hadde blitt oppdaget, hadde det også kunne tatt med seg mitt ekteskap i dragsuget. Derfor måtte jeg avslutte det, og det med en jeg var utrolig glad i. 

Synes du var tøff som gikk, ts, det er ikke så lett å gi slipp på noen man elsker. Håper du finner en mann som kan bare være din💗

Anonymkode: 175e0...e1b

Takk❤ Det er det vanskeligste jeg noen gang har gjort, men jeg visste at dersom jeg bare pratet med han på telefon ville jeg ikke klart å holde meg unna. Slik er det enda, skulle han ringt kan jeg ikke svare for da havner jeg tilbake. 

Håper du også føler deg bedre nå som du har avsluttet. 

 

Anonymkode: 0e22e...9e4

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette hørtes veldig trist ut for alle egentlig.

Anonymkode: cda3d...4e2

Det er det, samtidig angrer jeg ikke egentlig. For meg var det vi hadde noe mam sjelden finner, en som bare forstår deg og som føler det samme. For meg er/var han verdens fineste mann. Samtidig er han jo ikke det, når han har gått bak ryggen til sin samboer i så mange år. Men det var umulig å la være, tiltrekningen mellom oss var/er så sterk! Når jeg ser han inn i øynene er det som om verden forsvinner og det bare er oss to. Merkerxdet er vanskelig å gi slipp, selv nå, men jeg klarte det og skal fortsette å holde avstand.

En del av meg ser jo også at hvis det vi hadde virkelig var så spesielt, ville vi vært sammen nå.

Anonymkode: 0e22e...9e4

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bedrageriet du systematisk har bedrevet i 11 åe er utilgivelig, og dere hadde selvsagt begge fortjent å bli forlatt av deres ektefeller, og overlatt til hverandre.. Såvidt jeg kan skjønne, må vel to sånne karakterløse opportunister være en god match?  Eller er det slik at gleden ved samværet forsinner når det ikke lenger er basert på løgn og bedrag? Forøvrig er det helt utrolig at du og den drittsekken du har operert sammen med ikke har maktet å ta rev i seilene før nå . Måten du skriver om dette på, tyder vel på at du egentlig ikke skjønner hva du gjort mot din ektefelle, men snarere synes at han og det andre svindelofferet skal være glade fpr å få drittsekkene tilbake. Motbydelig, virkelig motbydelig.

Anonymkode: ba56d...efb

Jeg var i et dårlig forhold de første årene, der vi var sammen kun pga omgangskrets og trygghet. Har vært singel de siste 5 årene vi holdt på. Dette unnskylder såklart ikke handlingene våre. Men jeg tror at han har vært en god samboer og far på tross av det vi har hatt, fordi vi har vært fantasien, med henne har han hatt virkeligheten. Og nå er han fullt ut hennes igjen. 

Anonymkode: 0e22e...9e4

[AnonymBruker]

Takk for at du og dere deler, håper jeg kan komme dit dere er også en dag.

Anonymkode: 2df20...3c4

[Gjest MyzTeri]

På 13.4.2019 den 12.40, AnonymBruker skrev:

Bedrageriet du systematisk har bedrevet i 11 åe er utilgivelig, og dere hadde selvsagt begge fortjent å bli forlatt av deres ektefeller, og overlatt til hverandre.. Såvidt jeg kan skjønne, må vel to sånne karakterløse opportunister være en god match?  Eller er det slik at gleden ved samværet forsinner når det ikke lenger er basert på løgn og bedrag? Forøvrig er det helt utrolig at du og den drittsekken du har operert sammen med ikke har maktet å ta rev i seilene før nå . Måten du skriver om dette på, tyder vel på at du egentlig ikke skjønner hva du gjort mot din ektefelle, men snarere synes at han og det andre svindelofferet skal være glade fpr å få drittsekkene tilbake. Motbydelig, virkelig motbydelig.

Anonymkode: ba56d...efb

med vennlig hilsen en bitter kvinne.

 

Jeg blir så lei av det her. Det moralske aspektet er ett begrep jeg har filosofert mye over, men dessverre eller heldigvis tilhører jeg den rasen som i utgangspunktet mener at vi ikke er ment til å være med kun ett menneske. Jeg mener også at noen skal gå ekstra i seg selv og rasjonalisere ut om hvorvidt de selv har hatt en oppførsel som kunne ha bidratt til kontaktsøking andre plasser.

Jeg er den andre kvinnen. Jeg har ingen problemer med det. Det verste er at jeg har kalkulert ut hvorfor han kommer til meg, og når jeg ser henne på butikken osv så tenker jeg på at kanskje skulle du bare vært litt mer kjæreste og litt mindre fokusert på andre ting. Cest la Vie.  Det er ikke til å stikke under en stol av at menn trenger av og til å føle seg både sett og begjært de også.

[AnonymBruker]

3 timer siden, MyzTeri skrev:

med vennlig hilsen en bitter kvinne.

 

Jeg blir så lei av det her. Det moralske aspektet er ett begrep jeg har filosofert mye over, men dessverre eller heldigvis tilhører jeg den rasen som i utgangspunktet mener at vi ikke er ment til å være med kun ett menneske. Jeg mener også at noen skal gå ekstra i seg selv og rasjonalisere ut om hvorvidt de selv har hatt en oppførsel som kunne ha bidratt til kontaktsøking andre plasser.

Jeg er den andre kvinnen. Jeg har ingen problemer med det. Det verste er at jeg har kalkulert ut hvorfor han kommer til meg, og når jeg ser henne på butikken osv så tenker jeg på at kanskje skulle du bare vært litt mer kjæreste og litt mindre fokusert på andre ting. Cest la Vie.  Det er ikke til å stikke under en stol av at menn trenger av og til å føle seg både sett og begjært de også.

Det er ikke dama som feil at mannen er utro. Det er fordi mannen har en karakterbrist og er en søppelmann de evner å gå bak noens rygg på den måten og manipulere elskerinnen med elskerinnetalen.

Elskerinnen derimot er bare utrolig lettlurt og litt enkel moralsk sett.

Anonymkode: dbe05...65f

[AnonymBruker]

På 13.4.2019 den 22.08, AnonymBruker skrev:

Jeg var i et dårlig forhold de første årene, der vi var sammen kun pga omgangskrets og trygghet. Har vært singel de siste 5 årene vi holdt på. Dette unnskylder såklart ikke handlingene våre. Men jeg tror at han har vært en god samboer og far på tross av det vi har hatt, fordi vi har vært fantasien, med henne har han hatt virkeligheten. Og nå er han fullt ut hennes igjen. 

Anonymkode: 0e22e...9e4

Det er ingen med en så alvorlig karakterbrist som er en god samboer og far. Selvsagt ikke.

Anonymkode: 7ea92...fe7

[AnonymBruker]

19 timer siden, MyzTeri skrev:

med vennlig hilsen en bitter kvinne.

 

Jeg blir så lei av det her. Det moralske aspektet er ett begrep jeg har filosofert mye over, men dessverre eller heldigvis tilhører jeg den rasen som i utgangspunktet mener at vi ikke er ment til å være med kun ett menneske. Jeg mener også at noen skal gå ekstra i seg selv og rasjonalisere ut om hvorvidt de selv har hatt en oppførsel som kunne ha bidratt til kontaktsøking andre plasser.

Jeg er den andre kvinnen. Jeg har ingen problemer med det. Det verste er at jeg har kalkulert ut hvorfor han kommer til meg, og når jeg ser henne på butikken osv så tenker jeg på at kanskje skulle du bare vært litt mer kjæreste og litt mindre fokusert på andre ting. Cest la Vie.  Det er ikke til å stikke under en stol av at menn trenger av og til å føle seg både sett og begjært de også.

Hvis du ikke skjønner at det du gjør er uetisk, er det noe alvorlig galt med din moralske dømmekraft. I tillegg har du tydeligvis elendig dømmekraft når det gjelder menn.

Anonymkode: 7ea92...fe7