21 år og gravid

[ss82]

Jeg mener at det viktigste er om dere ønsker barnet og føler dere modne for å stifte familie. Og ikke minst at dere har et godt forhold og planlegger en framtid sammen. Så dette må dere finne ut av sammen. Bolig ordner seg etter hvert, så lenge dere er i jobb/studier. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man skal ikke ta abort bare fordi det ikke passer. Jeg syns det bør være gode grunner for abort, og det har ikke du. 

Anonymkode: 81485...503

Det er jo ikke "bare fordi det ikke passer". Jeg er veldig usikker. Har jo lyst til å studere og få meg jobb før jeg får barn, og så er jeg redd for hvordan skolehverdagen blir med et lite barn. Mange klarer jo ikke jobbe tiden før barnet blir født og ikke etter. Hvordan skal jeg da klare å jobbe med skole?

Anonymkode: 86d98...a4b

[AnonymBruker]

Ikke for ungt  Du er jo i din mest fertile tid. Damer bør jo (evolusjonsmessig) få barn i denne alderen. 

Anonymkode: 004e3...2b7

[AnonymBruker]

Gratulerer❤️. Jeg ble selv gravid med eldste da jeg var 21, hun kom et par dager før jeg ble 22. Det lagde jo litt kluss i rekkefølgen på ting, blant annet hoppet jeg av studiene etter bare ett år. Så var jeg hjemme med henne i litt over halvannet år, før hun begynte i bhg og jeg i jobb. Vi fikk nr 2 da første var 3 år, også hadde jeg henne hjemme halvannet år også, før jeg gikk tilbake i jobb.

Nå er jeg 30 og tilbake på skolebenken igjen på høgskolen, og det går kjempebra. Og livserfaringen både fra barn og jobb er nyttig på skolen. Så jeg synes det ble ganske okei å gjøre det litt «bakvendt» av de fleste andre jeg, selv om jeg følte meg litt alene om å etablere seg da jeg gjorde, og føler meg litt alene om å være student igjen nå, når de andre på min alder etablerer seg😅 

Faren til barna er jeg forresten sammen med også, vi har holdt sammen i 11 år, og har hus og bil osv. 

Jeg skal ikke fortelle deg hva du skal gjøre, men prøver å vise at det ikke er noe problem å få barn tidlig heller - er ikke sånn at du ikke kan gjøre de tingene du ønsker (selv om ting selvsagt blir mer slitsomt og tidvis stressende). Lykke til med valget, uansett hva du ønsker☺️

Anonymkode: e7153...c46

[AnonymBruker]

Jag startet også i "feil ende" med første barn da jeg var 19 år. I løpet av 20-årene tok jeg to utdannelser (valgte feil først), mastergrad, jobbet stort sett fulltid hele tiden, kjøpte bil, bolig, og giftet meg med pappaen. Ikke minst fikk vi et barn til sammen en del år senere. Vi holder enda sammen og jeg ville ikke valgt annerledes om jeg fikk muligheten. De praktiske tingen ordner seg jo etter hvert. Det å få barn så tidlig gjorde meg bare enda mer bestemt på å ta en utdannelse, få en god jobb og få kjøpt bolig. Ikke at man MÅ ha det for å være gode foreldre, men barnet ble i tunge og arbeidspressene perioder den viktigste motivasjonen til å holde ut. 

Det finnes ingen garantier for at et forhold varer selv om man er 20 eller 40 år. Hvis dere ønsker et barn sammen og føler dere klar for å ta det ansvaret, så gå for det. 

Anonymkode: 71bf6...e83

[AnonymBruker]

Jeg fikk mitt første barn når jeg var 2. Hadde akkurat flyttet til en stor by for å gå på skole. Traff barnefar dagen før jeg flyttet, og vi besøkte hverandre i helgene innimellom. 3 måneder senere var jeg gravid. Fullførte studiet og flyttet hjem til han. 

Barnet er nå 16 år og vi er lykkelig gift. 2 barn tiø har vi fått, og vi jobber begge som ledere i hver sine firma.

For meg var det aldri noe tema å droppe skole og utdanning pga barn. Jeg hadde permisjonene mine, men fortsatte på skolen etter disse. Jeg hadde jobb ved siden av skolen, jobbet i alle ferier og har alltid bidratt og jobbet 120% i jobbene mine, selv oM vi har hatt barn. Dette har nok gjort at jeg har kommet så langt som jeg har idag.

 

jeg merker at jeg er mer opptatt av å være mor og husmor nå enn når jeg var 20, og jeg ville aldri anbefalt noen å frivillig få barn så tidlig(hadde inne valgt det om jeg fikk velge opp igjen), men når «uhellet» først er ute så er det greit å vite at det stort sett går bra. Man trenger ikke legge allw planer til side bare fordi man får barn:-)

Anonymkode: ff704...c99

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk mitt første barn når jeg var 2. Hadde akkurat flyttet til en stor by for å gå på skole. Traff barnefar dagen før jeg flyttet, og vi besøkte hverandre i helgene innimellom. 3 måneder senere var jeg gravid. Fullførte studiet og flyttet hjem til han. 

Barnet er nå 16 år og vi er lykkelig gift. 2 barn tiø har vi fått, og vi jobber begge som ledere i hver sine firma.

For meg var det aldri noe tema å droppe skole og utdanning pga barn. Jeg hadde permisjonene mine, men fortsatte på skolen etter disse. Jeg hadde jobb ved siden av skolen, jobbet i alle ferier og har alltid bidratt og jobbet 120% i jobbene mine, selv oM vi har hatt barn. Dette har nok gjort at jeg har kommet så langt som jeg har idag.

 

jeg merker at jeg er mer opptatt av å være mor og husmor nå enn når jeg var 20, og jeg ville aldri anbefalt noen å frivillig få barn så tidlig(hadde inne valgt det om jeg fikk velge opp igjen), men når «uhellet» først er ute så er det greit å vite at det stort sett går bra. Man trenger ikke legge allw planer til side bare fordi man får barn:-)

Anonymkode: ff704...c99

Når jeg var 20 selvsagt:)

Anonymkode: ff704...c99