Kvinne som ikke har interesse for barn

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne i 30-årene, og burde ha baby på hjernen. Men det har jeg ikke, og har aldri hatt. Alle mine venner og bekjente og har barn. Men jeg er helt uinteressert. Synes tvert i mot at barn er slitsomt og tidkrevende, altoppslukende. 

Det normale er jo å ønske barn, hva er galt med meg? En kvinne skal jo ønske seg barn? 

Venninner smelter av å se babyklær, de titter ned i fremmedes barnevogn, elsker babyshowers, the list goes on. Jeg? Likegyldig. Og trekker meg mest mulig unna. 

Så begynner tiden etterhvert å renne ut. Jeg er 36 år, og er ikke fruktbar i mange år til. Hva hvis jeg ikke får barn, og angrer? Hva hvis jeg får barn, og angrer? 

Jeg føler virkelig at jeg ikke er en «ekte» kvinne. Jeg er også alene om disse tankene. Er det flere som meg? Hva er deres tanker rundt dette? 

Anonymkode: 82e3d...6d6

[Gjest AthenaRavenLuna]

Du er ikke alene.

[AnonymBruker]

Jeg har det på akkurat samme måten! 

Anonymkode: da309...691

[AnonymBruker]

Hvorfor burde du ha baby på hjernen? Hvem er det som har fortalt deg det? Noe indre eller noe ytre? Dette er noe du virkelig bør reflektere over. Ufateelig mange får barn kun fordi det er normen i samfunnet, og de ikke evner å tenke selv.

Anonymkode: 0cf23...8c8

[AnonymBruker]

Tenker akkurat de samme tankene som deg, TS. Utrolig vanskelig dilemma. Kvinne, 32 år. 

Anonymkode: 040d1...e9d

[AnonymBruker]

Samme her.

Venninner prater masse om at de vil ha familie og det er det viktigste for dem. De kunne sluttet på studiet om de fikk barn. Jeg er i 30-årene, men ville ikke ha sluttet på studiet for å få barn. Det er heller ikke det jeg drømmer om når jeg tenker på fremtiden. Hvis noen spør meg om hva jeg ønsker meg og ser for meg så er det ikke barn som dukker opp i tankene.

Jeg tar meg jo i å lure på om jeg kommer til å angre eller om jeg treffer en helt fantastisk mann og ønsker barn med han. Noen ganger kan jeg tenke at det å ha en familie kanskje er fint, men jeg kan også tenke at det er helt forferdelig.

Jeg tror ikke at det er noe galt med en og jeg tror ikke at alle burde bli foreldre. Folk er forskjellige og det er ikke nødvendigvis slik at selv om man er kvinne så skal barn være meningen med livet.

Anonymkode: a1990...933

[AnonymBruker]

Jeg er ikke interessert i barn, men det har da aldri påvirket meg til å tenke at jeg ikke er en ekte person uavhengig av kjønn?

Du reduserer hunkjønn til kun å eksistere for reproduksjonen sin skyld- og det er klart du kan det om du vil, men da gir du menneskerasen like mye sjel som bakterier (de eksisterer også for å kunne reprodusere seg selv). 

 

Jeg er kvinne over 40 år. 

Anonymkode: 5831c...bff

[AnonymBruker]

Du er selvsagt en ekte kvinne selv om du ikke ønsker deg barn eller ikke får barn. Du er også et klokt menneske som reflekterer over hvorvidt det er riktig å få barn eller ikke. Planeten vår trenger ikke flere mennesker. Kanskje trenger den heller at smarte mennesker bruker energien sin på viktigere ting enn å få barn. 

Anonymkode: 622e3...cb5

[AnonymBruker]

Bare ikke bli sammen med noen som allerede har barn for så å ødelegge barnets liv. På forhand takk. 

Anonymkode: a6109...467

[AnonymBruker]

Hvorfor gjør det deg til mindre kvinne? Er ikke så mange kvinner med barn som lever å brenner for barn generelt? De bryr seg som regel bare om sine egne barn uansett, så ser ikke helt hvorfor de er mer kvinne en deg? De gjør jo bare det de har lyst til som kvinne, akkurat som deg?

Anonymkode: 6c062...568

[AnonymBruker]

Vi er mange i samme bås. Jeg er over 50 og har ikke barn. Var rugesyk i 20-30 årene men det avtok etterhvert som venninnene mine fikk barn. Noen ganger angrer jeg og noen ganger ikke. Vet jo ikke hva det går i sånn sett. Er deilig og bare ha seg selv og tenke på og. Man må jo få bestemme selv om man ønsker barn eller ikke. Det er jo heller ikke for gitt at man får barn. 

Anonymkode: 11f3d...6f3

[AnonymBruker]

Jeg er 10 år yngre enn deg, men jeg klarer ikke å se for meg at jeg har barn. Det kommer til å bli for psykisk belastende å gå gravid og vite at jeg både skal føde og oppdra et barn. Jeg har ALDRI likt barn. Synes de bråker for mye, de skal ha alt, de tar all fokus, alt du gjør med dem er galt/traumatisk for dem (i følge samfunnet) og de er dyre. 
Ja, jeg også føler ikke jeg er en ekte kvinne. Har liksom ikke denne omsorgsevnen  

Jeg vet heller ikke hvem som skal være far. Jeg kan ikke se for meg at noen vil ha barn med meg. 

 

Anonymkode: 00159...64a

[Gjest #Rasshøl]

Jeg liker ikke menneskebarn. Har aldri ønsket meg det. Kommer aldri til å ha det. Men jeg føler meg som en ekte kvinne. Man blir ikke mindre verdt som kvinne, fordi man ikke ønsker barn. Man er ikke mindre kvinne fordi man ikke føder, og alt det der. 

Det er akkurat som å si at en mann er mindre mann om han er homofil, han er fortsatt en mann. Eller å si at en mann som er jomfru er mindre mann, enn en som ikke er det. Teit sammenligning, men det er litt det samme. 

 

[Miramira95]

Det er nok ikke så sjeldent som du tror. Det er mer åpenhet rundt dette nå, om man var en kvinne i sin beste alder før, måtte man nærmest skjule at man ikke ville ha barn og fokusere på utdanning og karriere.

Jeg liker barn. Kan godt være barnevakt eller dulle med andre sine. Men jeg ønsker ikke barn selv. Ikke nå, i alle fall. 

[AnonymBruker]

Jeg er 32 og har heller ikke lyst på barn, men har ikke tenkt på at det gjør meg til mindre kvinne av den grunn. Alle har tidligere sagt sånn "bare vent til du møter drømmemannen, da får du lyst på barn!". Så møtte jeg han da, men jeg har fremdeles like lite lyst på barn.

Jeg har bare aldri likt barn og jeg er ufattelig dårlig til å kommunisere/leke med de. Mens andre kvinner titter ned i barnevognen til venninner og lager masse lyder og grimaser så blir jeg veldig ukomfortabel i samme situasjon for det faller meg ikke naturlig å gjøre sånne ting. Føler meg veldig annerledes og rar som ikke evner å få samme kontakt med barn som andre gjør, for jeg får det bare ikke til..

Anonymkode: bbe27...d85

[Gjest]

Meh, aldri hatt interesse for barn og har liten tro på at det blir ett savn om jeg ikke får det. Fint for de som vil ha det, men det er ikke for alle, litt som at noen vil ha raske biler, andre ikke, noen liker å bo på fjellet, andre ikke. Sånn er det med barn og, men mesteparten av samfunnet henger fortsatt litt på knaggen som sier at damer skal få barn!

Endret 10. april 2019 av Gjest

[AnonymBruker]

Jeg kunne skrevet det innlegget. Er ti år yngre, men flere og flere rundt meg blir foreldre. Begynner å føle meg rar og unormal. Jeg er helt uinteressert. Kald. Blir ikke engasjert hvis noen sier at de har blitt gravid, viser meg babybilder osv. Synes unger for det meste er irriterende.

Jeg har også samme tanker om at jeg kanskje vil angre meg. Spesielt hvis jeg ender opp alene når jeg er gammel. Men er helt sikker i min sak. Hvis jeg skulle føle et savn etter hvert, så har jeg tenkt til å se om jeg kan finne en ordning, som å være et avlastningshjem, være mer engasjert som tante, ha utvekslingsstudenter boende hos meg, hjelpe til på barnehjem.. Er jo mye en kan gjøre for å ha kontakt med barn og ungdom, uten å få sine egne barn.

Anonymkode: 6f321...0d7

[Gjest SeptemberRose]

Det er ganske mange som har det på den måten. Synes det virker uinteressant å skulle bli mamma, har heller aldri hatt noe ønske om å bli det. Men når det er sagt så beundrer jeg ofte hvor sterkt morsinnstinkt mange har. 

[Aragorn ll Elessar]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en kvinne i 30-årene, og burde ha baby på hjernen.

Anonymkode: 82e3d...6d6

 

For en idiotisk ting å skrive. Det er ingen som burde ha baby på hjernen.

 

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt baby på hjernen. Aldri interessert meg for barn og babyer i det hele tatt. Men etter å ha vært sammen med min fantastiske samboer i 4-5 år så kom ønsket om en familie med han. I dag har jeg en liten gutt jeg aldri ville vært foruten og som gir meg så mye glede.

Anonymkode: 6f2ba...b69