Psykologen kommenterte at jeg var tynn

[AnonymBruker]

Synes det var ganske ubehagelig helt ærlig  Psykologen kommenterte at jeg var tynn (han sa at jeg hadde en veldig smal kroppsbygning) og lurte på om jeg spiste nok. Skjønner at han sikkert mente det godt men siden da har jeg blitt veldig usikker på kroppen min og om jeg ser sykelig tynn ut uten å vite det selv. Er det normalt at en psykolog sier sånne ting?

Anonymkode: 1234f...803

[AnonymBruker]

Helt innafor. 

Anonymkode: cb1b5...edd

[megda]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Synes det var ganske ubehagelig helt ærlig  Psykologen kommenterte at jeg var tynn (han sa at jeg hadde en veldig smal kroppsbygning) og lurte på om jeg spiste nok. Skjønner at han sikkert mente det godt men siden da har jeg blitt veldig usikker på kroppen min og om jeg ser sykelig tynn ut uten å vite det selv. Er det normalt at en psykolog sier sånne ting?

Anonymkode: 1234f...803

Spør psykologen hva han mente da du har ruminert i ettertid og lurt på hva han mente. han hadde sikkert bare gode intensjoner, og om du spør han slipper du å lure. 

Endret 6. april 2019 av megda

[Gjest AthenaRavenLuna]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Helt innafor. 

Anonymkode: cb1b5...edd

Hadde det vært innafor om TS var tykk? Tvilsomt.

[AnonymBruker]

Det er normalt at en psykolog tar opp denne type ting, hvis det er relevant. Og det kan det jo være, for eksempel for å åpne opp for å snakke om spising og vekt. Hvis noen ser tynne ut, kan det være viktig å skape rom for å snakke om spiseproblemer. Tror imidlertid jeg ville valgt en annen åpningsreplikk, selv, i hvert fall hvis det var i starten av behandlingsforløpet. Jeg tror jeg ville sagt at mange opplever at appetitt, vekt og spisning kan bli påvirket når de har det vanskelig, og så spurt om du hadde merket noen endring i spisemønster, og stille og rolig nærmet meg temaet derfra. Altså for å undersøke om vekten din var relevant i behandlingen. 

Anonymkode: 4a50a...df9

[AnonymBruker]

Å spørre inndirekte  om du har matlyst og også om du får sove om natta, er vanlig hos mange psykologer, da det er en indikasjon på hvordan det generelt står til ofte.

Men ta det gjerne opp ja og spørr😊

Anonymkode: 817ca...783

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Catalina Culès skrev:

Hadde det vært innafor om TS var tykk? Tvilsomt.

Hårsår? Nå må man slutte å overanalysere. At psykologen utrykker bekymring når folk er magre, er helt på sin plass. På samme måte som fedme ville vært et samtaleemne i psykoterapien om hun hadde vært overvektig. 

Anonymkode: cb1b5...edd

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Catalina Culès skrev:

Hadde det vært innafor om TS var tykk? Tvilsomt.

Det KAN det vel faktisk være. Det kommer jo an på, men hvis vi snakker farlig fedme, så KAN det jo være viktig å snakke om. Det kan jo også tenkes at vekta og f.eks. overspisning henger sammen med de psykiske problematikkene, og at man kan få hjelp til å lære andre metoder å håndtere følelser på osv. Men man skal selvsagt gå varsomt fram, og respektere det hvis pasient/klient ikke vil at vekt skal være et tema (med mindre det er snakk om livstruende somatiske tilstander, hvor psykologen jo har plikt til å iverksette forsvarlig hjelp).

Anonymkode: 4a50a...df9

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Jeg forstår at det kan føles sårt. Ville tatt det opp, spurt igjen hva han mente med det. Det beste er hvis du klarer å gi uttrykk for at det var vanskelig å få kommentarer på det. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å spørre inndirekte  om du har matlyst og også om du får sove om natta, er vanlig hos mange psykologer, da det er en indikasjon på hvordan det generelt står til ofte.

Men ta det gjerne opp ja og spørr😊

Anonymkode: 817ca...783

Men han spurte ikke indirekte, han kommenterte direkte på kroppen min.. det var det jeg syntes var så ubehagelig og som har gjort meg usikker i flere dager nå.

Anonymkode: 1234f...803

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Jeg tror muligens temaet var oppe hos meg også i starten av utredning/behandling. Jeg strevde lenge med å gå opp i vekt fordi stress gjorde at jeg ble tynnere. 

Noen som opplever psykisk vansker kan ha vansker knyttet til mat og vekt. Det kan være økt/nedsatt appetitt, vekttap/vektøkning, spiseforstyrrelser f.eks. 

[Gjest AthenaRavenLuna]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hårsår? Nå må man slutte å overanalysere. At psykologen utrykker bekymring når folk er magre, er helt på sin plass. På samme måte som fedme ville vært et samtaleemne i psykoterapien om hun hadde vært overvektig. 

Anonymkode: cb1b5...edd

Nei, er ikke hårsår. Men jeg vet hvor vondt det gjør å få kommentarer, på at man er tynn.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Catalina Culès said:

Hadde det vært innafor om TS var tykk? Tvilsomt.

Å jo da. Det er for eksempel en del medisiner som kan gi vektøkning, så snakk om vekt er ikke uvanlig i det hele tatt - men uten noen moralisering.

Anonymkode: 42619...4c6

[AnonymBruker]

Menn er mye mer direkte enn kvinner. Det ser du i måten han kommuniserer på. 

Anonymkode: 5772f...03d

[Mann1979]

16 minutter siden, Catalina Culès said:

Hadde det vært innafor om TS var tykk? Tvilsomt.

Hvorfor ikke? Tvangspreget overspising er en diagnose.

[AnonymBruker]

Du har tydlig problemer med vekt siden du lager en tråd om det her inne. Helt innafor av psykologen, og helt vanlig ellers i helsevesenet. Dårlig/under/feilernæring er et stort problem, bl.a påvirker det signalstoffer i hjernen som kan gi depresjon. Nok mat er viktig!

Anonymkode: 848eb...e0b

[AnonymBruker]

Applaus til alle psykologer som ikke går rundt grøten! 

Anonymkode: 155cb...5a2

[duplexx]

10 timer siden, Catalina Culès skrev:

Hadde det vært innafor om TS var tykk? Tvilsomt.

Hadde TS vært veldig veldig overvektig hadde ikke behandleren trengt å spørre - det hadde vært innlysende at hun spiste for mye...
Å være _kanskje_ undervektig er ikke alltid like lett å vite.

Endret 7. april 2019 av duplexx

[AnonymBruker]

Det er helt normalt at psykologen tar det opp, men han kunne kanskje formulert seg på en annen måte, spesielt hvis det er tidlig i behandlingen eller at dere ikke kjenner hverandre så godt. Min psykolog kan si "nå synes jeg du ser tynnere ut, har du gått ned i vekt?", og det er jo bare godt ment så jeg tar det ikke ille opp.

Det er viktig å fange opp spiseproblemer så tidlig som mulig, så kudos til psykologen din som tar det på alvor. Det at du ble såpass satt ut av han tok det opp kan jo kanskje tyde på at du har et litt problematisk forhold til mat og kropp? 

Anonymkode: fc350...352

[AnonymBruker]

Om du er veldig tynn og ikke trener styrke, så ser man veldig lett flis ut, og da kan det være vanskelig å se forskjell på om du bare er veldig tynn, eller om du ikke spiser nok grunnet depresjon, spisefortyrrelser eller andre problemer. Og det er jo høyst relevant å spørre om når man er hos psykolog. Psykologen sa heller ikke at du var stygg, det kan hende at psykologen syntes det ser fint ut å være tynn, samtidig som han er klar over at det kan være et symptom for noen i noen tilfeller. Så at noen sier du er tynn er ikke det samme som at de synes du er stygg.

11 hours ago, Catalina Culès said:

Hadde det vært innafor om TS var tykk? Tvilsomt.

Som andre sier er det mer innlysende at man har et problem om man er overvektig, og det kan lett bli et tema hos psykolog. Men man går kanskje frem på en annen måte, da det er innlysende og pasienten vet det godt selv og ofte syntes det er sårt. Hos ts var det tydeligvis ikke innlysende og psykologen spurte. Skal også sies at å være tynn kan være resultat av lav matlyst grunnet depresjon og et midlertidig problem. Mens overvekt er noe man blir over veldig lang tid og er da tydeligere et problem som har vært til stedet lenge, og igjen, mer åpenbart et sårt punkt

Anonymkode: 38499...753