Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest undrende Dame35
Skrevet

Dette er litt sært, men man må jo bare spørre... :)

Jeg har bodd alene siden jeg var 18 år, er en litt sånn ensom ulv-type, som liker fred og ro hjemme. Er sjeldent sammen med folk på fritiden, har ofte fått dosen etter å ha vært sosial på jobben osv.

Tenker på dette med evt å få barn eller ikke, før eggleveringen tørker helt inn om noen år ... :)

Det jeg er mest skeptisk til, er det å skulle ha et menneske rundt meg hele tiden. Et barn som forventer oppmerksomhet, som "bråker" og maser.

Dette skremmer meg litt må jeg innrømme, får litt klaus av tanken. Tenk om jeg angrer veldig på den livsstilsendringen det faktisk er, at jeg aldri får tilbake stillheten og roen rundt meg (ok, når ungen flytter ut da...) :D

Ikke misforså meg. Jeg er en veldig omsorgsfull person osv. Jeg elsker feks dyrene mine, og er veldig oppoffrende overfor dem. Men barn er barn. og de er en smule mer krevende enn dyr...?

Så hvis vi ser bort i fra at morsinstinktet selvfølgelig gjør sitt når ungen evt er der, kjenner noen av dere dere igjen i tankene mine? Og hvordan har det løst seg for dere? Det er så himla skummelt det der med å få barn - man kan jo liksom ikke angre seg og returnere ungen fordi det ikek passer alikevel....

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det jeg vel da lurer på er om du egentlig har lyst på barn? Og hvilke sider ved det å ha barn er det som faktisk tiltaler deg og som du ønsker at livet ditt skal inneholde?

Det å få barn bare fordi du snart blir for gammel til å kunne få dem er jo da i mine øyne en veldig dårlig grunn til å få barn.

Gjest ensom til tosom
Skrevet

Verden er jo faktisk så enkel at det er ikke gitt at alle skal ha barn.... du må vel egentlig stille det optimale spørsmålet til deg om du virkelig vil det, eller om du føler at du MÅ det..

jeg har vært en singel person i mange mange år, men jeg har i motsatt fall aldri likt å være alene så lenge av gangen, og kikket i ny og ne etter et godt manneemne.. oppigjennom har jeg også hatt i tankene at jeg har lyst til å oppleve å bli gravid iallefall en gang..

det med skrik og bråk og aldri alene igjen har jeg tenkt over mange ganger. Særlig etter besøk hos tantebarn.. å så godt å slippe og bare kunne reise tilbake til sitt eget ...

Nå som første gangs gravid, så har alle tanker om bråk og skrik forsvunnet, jeg bare gleder meg til å få en liten rundt meg, om det innebærer at jeg får mindre tid til meg selv, så ser jeg bare på det som en glede også, slippe å være mutters alene igjen ;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...