BMI på 52. Hvordan gå ned i vekt..?

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke en eneste pushup, situp eller knebøy. Jeg blir sliten og svett og svimmel når jeg går opp en trapp. Så trening er uaktuelt. Er det i det hele tatt mulig å snu om når jeg har latt det gå så langt? En del av med har bare lyst til å fortsette å spise og akseptere at jeg dør mye tidligere, men en annen del av meg har jo lyst til å bli sunn og slank. Men det er så vanskelig å sette i gang. Vurderer å begynne med lavkarbo. Ser mange har hatt gode resultater med det, men det er vanskelig å sette seg inn i hvilken matvarer som har mye karbohydrater og hva jeg kan spise. Er allerede 125 kg og bare 23 år gammel og har ikke lyst til å bli større..

Anonymkode: 07b9b...eda

[AnonymBruker]

For å gå ned i vekt, må du spise mindre enn du forbrenner. Det er så enkelt. Hvor vanskelig det blir, er opp til deg.

Men man trenger ingen krystallkule for å forutse utfallet, når du allerede nå har utelukket de to eneste mulighetene du ser for deg - trening og lavkarbo.

Anonymkode: b04a8...418

[AnonymBruker]

Trening er ikke uaktuelt. Gå tur. Du trenger ikke løpe, eller ta knebøy, eller gå i trapper. Når du er såpass tung, er det å gå en tur trening i seg selv. Du kan også sitte på en spinningsykkel. 

Legg om kostholdet. Det er viktigere enn trening for å gå ned i vekt. 

Det høres ut som om du trenger hjelp med et skikkelig, detaljert opplegg her. Snakk med fastlegen din, er mitt råd. 

Anonymkode: f20a0...c44

[ajarRun]

Spis mindre.

[Sinsiew]

Spis mindre. Da går du ned i vekt. 

Gå tur. 

[Titania]

Snakk med fastlegen og få hjelp og oppfølging! 

Tenk litt etter om du kanskje sliter med overspisingsproblematikk, tenk over uvaner du har, spiser du ofte nok i løpet av dagen?

Og start med små endringer, ikke bli kjempeaktiv, spis alt rett og lev et "perfekt" liv med en gang - min erfaring er i hvertfall at da sprekker man garantert. 

[Gjest theTitanic]

Du vil gå ned masse kun ved kostholdsforbedringer til å begynne med. Så er du såpass overvektig at gåturer holder i noen måneder før du går over til mer krevende ting. 

[Viktualia]

Ta en tur til fastlegen og be om hjelp. Du kan i det minste få en henvisning til ernæringsfysiolog. Ikke utenkelig at det er en del andre tiltak helsevesenet kan støtte deg med også.

Du har ALL MULIG grunn til å ta dette alvorlig, og ABSOLUTT MULIGHET til å komme ned i vekt. Men gjør det. For din egen helses skyld. Du kommer til å takke deg selv.

[Tvist]

Dette kan du klare, bare vær tålmodig og ta det litt etter litt. 

Jeg har ikke så mye info om lavkarbo (jeg er altfor glad i poteter og brød, så går heller for lavkalori), men her finner du en del infohttps://www.klikk.no/helse/kosthold/lavkarbo-for-nybegynnere-2464874 Søk på nettet så finner du massevis av lavkarbo oppskrifter.

[AnonymBruker]

Takk for svar. Men hvordan reagerer folk på å se folk på min størrelse være ute å gå? Føler meg ikke komfortabel med å vise meg fram for "hele verden". Jeg er aldri ute. Kjøper klær på nett og mannen min kjøper inn mat. Men skal prøve å spise sunnere og spise mye mindre porsjoner og gå litt rundt i leiligheten.

Anonymkode: 07b9b...eda

[Gjest Sansol]

Ofte er høy overvekt bare et symptom på undenforliggende problemer. Tenk gjennom livet ditt, hvordan har du det med deg selv, jobb og venner? Kan det være psykisk det som ligger til grunn for overvekten? I såfall er det kritisk å ta tak i dette først. Alle kan slanke seg i en periode, men tar man ikke tak i det som ligger til grunn for overspisingen vil man med stor sannsynlighet falle tilbake til gamle vaner. Også tror jeg det er mye bedre å fokusere på helseaspektet ved å spise sunnere og bevege seg mer, enn kiloene. 

Heier på deg ts og håper du finner ut av dette! 🤗

Endret 5. april 2019 av Sansol

[Maleficenta]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg klarer ikke en eneste pushup, situp eller knebøy. Jeg blir sliten og svett og svimmel når jeg går opp en trapp. Så trening er uaktuelt. Er det i det hele tatt mulig å snu om når jeg har latt det gå så langt? En del av med har bare lyst til å fortsette å spise og akseptere at jeg dør mye tidligere, men en annen del av meg har jo lyst til å bli sunn og slank. Men det er så vanskelig å sette i gang. Vurderer å begynne med lavkarbo. Ser mange har hatt gode resultater med det, men det er vanskelig å sette seg inn i hvilken matvarer som har mye karbohydrater og hva jeg kan spise. Er allerede 125 kg og bare 23 år gammel og har ikke lyst til å bli større..

Anonymkode: 07b9b...eda

Dette er noe du bør ta opp med din fastlege. Få han til å henvise deg til en ernæringsfysiolog. Det beste er å ta imot råd fra fagfolk. Ikke fra folk her inne. 

[AnonymBruker]

Du må få hjelp av legen din, som kan hjelpe både deg og resten av familien med hva som skal handles inn og spises av mat.

Anonymkode: 43735...85a

[AnonymBruker]

Oj, du var veldig lav.

Anonymkode: 2feb9...c14

[AnonymBruker]

Gå til legen. Såpass høy BMI vil nok kvalifisere deg til å få hjelp av det offentlige. Da vil du sannsynligvis delta i grupper noe som gjør vektnedgang langt enklere.

Stå på. Husk at alt er mulig.  Jeg heier på deg!

Anonymkode: 50c3a...017

[AnonymBruker]

Det går vel an å bevege seg selv om det ikke er knebøy eller pushups? Det forbrenner ikke mye fett uansett. Jeg er slank, men klarer heller ikke å ta en ordentlig push-up. Løpe er jeg derimot god til. 

Anonymkode: 86bd0...936

[Titania]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Men hvordan reagerer folk på å se folk på min størrelse være ute å gå? Føler meg ikke komfortabel med å vise meg fram for "hele verden". Jeg er aldri ute. Kjøper klær på nett og mannen min kjøper inn mat. Men skal prøve å spise sunnere og spise mye mindre porsjoner og gå litt rundt i leiligheten.

Anonymkode: 07b9b...eda

Drit i hva andre tenker, eller håp på at de tenker "Oi, en person som forsøker å gjøre noe med vekta si!" Det er deg selv du gjør det for, ikke omverdenen. 

Jeg har på det meste veid 183 kg og aldri hatt som et alternativ å bure meg inne en gang. Og selv om det å endre livsstil føles som noe dritt, så er det så vanvittig deilig når man får til ting! Jeg kan ikke sette fingeren på hva jeg har gjort, og selv om jeg burde gjort mye mer, så er jeg allikevel fornøyd med å ha gått ned 30 kg på ca 3 år. Vekta går litt opp og ned, men det går sakte men sikkert rett vei. Og kan jeg, kan alle andre også 😛

Det verste du kan gjøre er å sette deg ned og gjøre ingenting. Selv det å ta på seg skoene og gjøre seg klar for å gå ut døra, er et steg i rett retning

 

Endret 5. april 2019 av Titania

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Titania skrev:

Drit i hva andre tenker, eller håp på at de tenker "Oi, en person som forsøker å gjøre noe med vekta si!" Det er deg selv du gjør det for, ikke omverdenen. 

Jeg har på det meste veid 183 kg og aldri hatt som et alternativ å bure meg inne en gang. Og selv om det å endre livsstil føles som noe dritt, så er det så vanvittig deilig når man får til ting! Jeg kan ikke sette fingeren på hva jeg har gjort, og selv om jeg burde gjort mye mer, så er jeg allikevel fornøyd med å ha gått ned 30 kg på ca 3 år. Vekta går litt opp og ned, men det går sakte men sikkert rett vei. Og kan jeg, kan alle andre også 😛

 

 

Åh så motiverende.  Skal ta en tur til legen (har ikke vært der på 2 år) og det tar ca 15 minutter å gå dit. Skal prøve å gå istedet for å få noen til å kjøre meg.

Anonymkode: 07b9b...eda

[Tvist]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Men hvordan reagerer folk på å se folk på min størrelse være ute å gå? Føler meg ikke komfortabel med å vise meg fram for "hele verden". Jeg er aldri ute. Kjøper klær på nett og mannen min kjøper inn mat. Men skal prøve å spise sunnere og spise mye mindre porsjoner og gå litt rundt i leiligheten.

Anonymkode: 07b9b...eda

Folk har nok med seg selv, og tenker ikke mye over folk de ser rundt seg. Om du synes det er ubehagelig på dagen, start med å gå en liten tur på kvelden, det trenger ikke være langt, start med en tur rundt kvartalet og gå lenger om du føler for det. Det er viktig, både for kropp og ikke minst sjel å komme ut en gang om dagen.

For meg var det enkleste å starte med å spise litt mindre til måltidene. Spesielt middagen er vanskeligst for meg, så jeg fyller mindre på tallerkenen, spiser opp og så venter jeg og ser om jeg trenger litt mer eller ikke. Spiser til jeg ikke er mer sulten, men ikke til jeg er kjempemett. 

[AnonymBruker]

Hva tenker folk om folk som har rødt hår? Krøller? Skjev nese? Underbitt? Høyvannsbukser? 

Folk tenker fint lite, og har mer enn nok med å bekymre seg over seg selv. Hilsen en som etter elleve år i samme firma ble spurt av en kollega hva i alle dager som hadde skjedd - da først la hun merke til det ganske så store arret jeg har hatt fra øret til kragebeinet helt siden jeg var i en bilulykke da jeg var åtte.... 

 

Anonymkode: f20a0...c44