Jeg bærer på så mye frustrasjon

[AnonymBruker]

Jeg er så sint og så frustrert over ting som skjedde i barndommen. Jeg går til psykolog og gjort det lenge, men det hjelper meg på ingen måte. Det som hadde hjulpet hadde vært om en psykolog hadde kunnet snakke med de som var ansvars personer for meg når jeg var liten og forklart dem ting på en måte som fikk dem til å forstå, for jeg klarer ikke å forklare dem på en forstålig måte, jeg klarer ikke si ting på en måte som samsvarer med det jeg føler, alt blir bare feil og de forstår ikke. Jeg sitter på en måte fortsatt nå som voksen og føler meg ikke forstått/trodd på osv iforhold til ting som skjedde da jeg var barn og dette henger på meg som en ryggsekk. De tar så feil av meg og jeg trenger rettferdighet og at folk skal vite sannheten om ting som skjedde. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...

Jeg vet heller ikke hvorfor jeg skriver dette her, men jeg følte bare for å få det ut, og kanskje noe tips? Jeg har vurdert å skrive en bok, jeg tror det ville gitt dem et stort sjokk, men jeg hadde vært en alt for dårlig forfatter og hadde aldri klart å skrive en bok, den hadde blitt like rotete som følelsene og tankene mine. 

Anonymkode: 2e695...da8