Beste alder å få barn?

[AnonymBruker]

(Spørsmålet er inspirert av en annen tråd)

Hvor gammel er best for kvinnen å være når hun bli mamma for første gang? 

Hvor gammel er best for mannen å være når han skal bli pappa for første gang? 

Bare lurer, for jeg er 24 år, kjæresten er 26, jeg er ferdig med bachelor til sommeren, har et fantastisk forhold med mannen i mitt liv, vi har vært sammen i 5 år, leilighet og han har fast inntekt hvor vi sitter igjen med ca 10 000 etter alle regninger er betalt - mye går enten på sparing eller forbruk som mat, lege, kollektivt og diverse. Snart får jeg også inntekt, enten innen mitt fagområde eller butikkjobb til jeg finner noe mer relevant. 

Men, og dette er ett stort men. Jeg føler aldri at jeg har rukket å bare være ung. Kommer fra en familie hvor penger alltid var ett problem, jeg har alltid jobbet helger og ferier siden jeg var 14, bare en sexpartner, ikke reist så mye som jeg vil, aldri opplevd å ha så god økonomi at jeg ikke regner i hode hvor mye som er igjen på kortet etter en tur på matbutikken eller vært på ett sted i livet uten noe som helst overveldende stress med studie. Jeg gikk rett fra vgs til forsvaret, så rett på bacheloren. 

Vi vil gifte oss og være ektepar ett par år før vi får barn, men før den tid vil vi ha spart opp nok til ett stort bryllup og reist litt. Er redd for at tiden renner ut, er kanskje hysterisk men føler dette. Det kan også ta tid å bli gravid når man først prøver. Uff, livet er langt men allikevel så kort. 

Anonymkode: 7c63d...8a0

[AnonymBruker]

Jeg er snart 28 og har ikke fått kommet igang med skole (videregående) før nå de årene her (kaotisk oppvekst har mye av skylden). Er ferdig med bachelor tidligst når jeg er 31-32, å så skal jeg ha en solid jobb før jeg i det hele tatt vurderer barn. Intill da føler jeg at det er så utrolig greit å kunne gjøre som jeg ønsker. Jeg og samboer drar til feriesteder som kanskje ikke egner seg for barn, vi kan ta en spontur på konsert, festivaler og alt er åpent for oss. Å jeg kjenner på at den friheten faktisk er vanskelig å gi slipp på. Jeg skal heller ikke ha flere enn 2 barn, jeg kunne klart meg med ett, nettop for å kunne ha et liv utenom mammarollen. Livet er mer enn barn, ønsker man å oppleve mest mulig så syns jeg man skal gjøre det uten å sitte på dårlig samvittighet fordi man ikke vil gå gravid så fort man er ferdig på høyskole. 

Anonymkode: f8a42...8e5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er snart 28 og har ikke fått kommet igang med skole (videregående) før nå de årene her (kaotisk oppvekst har mye av skylden). Er ferdig med bachelor tidligst når jeg er 31-32, å så skal jeg ha en solid jobb før jeg i det hele tatt vurderer barn. Intill da føler jeg at det er så utrolig greit å kunne gjøre som jeg ønsker. Jeg og samboer drar til feriesteder som kanskje ikke egner seg for barn, vi kan ta en spontur på konsert, festivaler og alt er åpent for oss. Å jeg kjenner på at den friheten faktisk er vanskelig å gi slipp på. Jeg skal heller ikke ha flere enn 2 barn, jeg kunne klart meg med ett, nettop for å kunne ha et liv utenom mammarollen. Livet er mer enn barn, ønsker man å oppleve mest mulig så syns jeg man skal gjøre det uten å sitte på dårlig samvittighet fordi man ikke vil gå gravid så fort man er ferdig på høyskole. 

Anonymkode: f8a42...8e5

 

Nettopp! Tror jeg sliter litt med denne dårlige samvittigheten. Hjalp ikke akkurat at Erna vil at kvinner skal føde flere barn heller akkurat. AV alle ting å la seg bli opptatt av..

Anonymkode: 7c63d...8a0

[Aragorn ll Elessar]

When Is the Best Time to Have Children?

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp! Tror jeg sliter litt med denne dårlige samvittigheten. Hjalp ikke akkurat at Erna vil at kvinner skal føde flere barn heller akkurat. AV alle ting å la seg bli opptatt av..

Anonymkode: 7c63d...8a0

Jeg har klart å løsrive meg fra tanken om at det eneste man skal gjøre er å få barn. Jeg har så stort behov for å bare leve som jeg vil enda. 

Anonymkode: f8a42...8e5

[AnonymBruker]

Å være ung og leve er oppskrytt. Man lever selv om man er i et forhold og jobber. De aller fleste gjør jo det gjennom både ungdommen og ung voksen alder. Eventuelt studerer. Jeg skulle ikke ha barn. Jeg ville ha livet og friheten. Alt snudde brått da jeg var 34, og jeg var 35 da jeg fikk barn. Det er kun en ting jeg angrer på ved å få barn så sent, og det var at det ble så sent. Jeg har ikke i nærheten av den energien og overskuddet jeg hadde for 10 år siden, og det merkes godt når man har en smårolling og fly etter. 

Anonymkode: b8aad...b67

[AnonymBruker]

Det riktige tidspunktet er når du selv føler du vil. Ja, om man venter for lenge kan det bli vanskelig. Men om du er 24, har du mange år igjen før du er for gammel. 

Jeg er glad for at jeg fikk "levd" litt før jeg fikk barn. Jada, man lever jo med barn også, men ikke på samme måten. Jeg fikk reist, vært fri og frank, jobbet, helt uten dårlig samvittighet for søte små som ventet hjemme, eller som ble dradd omkring på ting JEG ville gjøre, som ikke nødvendigvis var barnevennlig. 

Nå har jeg barn, og nei, det er overhodet ikke det samme som livet uten barn. I år går sommerferien til svigers på Levanger, for å si det sånn. Utenlandsturer er ikke like stas når man må være tilbake på hotellet til leggetid kl 19, og så sitte musestille mens ungen sover - eller punge ut en formue for familierom. Ei heller er det særlig stas å dra med seg en halvannetåring på muséer og andre "kjedelige" voksenting. 

Når det er krise på jobb, må jeg velge mellom å la stakkars lillemann vente på meg i barnehagen, eller føle at jeg lar kollegaene mine i stikken ved å bare gå mens de jobber som gale og må gjøre min del av jobben. Det var utlyst en høyere stilling med mer ansvar jeg gjerne kunne tenkt meg - men det var ikke spesielt aktuelt når jeg kjenner tidsklemmen skvise allerede. 

Vi har vært ute av huset sammen om kvelden én gang det siste året. 

Så nei, man "lever ikke livet" med småbarn. Liker jeg livet mitt nå? Ja. Men jeg er samtidig veldig glad jeg fikk være fri og frank i tyveårene. Ellers tror jeg jeg hadde kjent på bitterhet og lengsel etter å få reise og "gjøre ting". Nå har jeg på en måte fått reist ifra meg for en stund, det er helt greit med bilferier i Norge og hyttetur med foreldre noen år. 

Jeg er i slutten av tredveårene, og kjenner meg ikke igjen i det at man har mindre energi. 

Anonymkode: 68cfa...e39

[AnonymBruker]

Min mann og jeg fikk første da vi var 30, omtrent samtidig som de fleste vennene våre. Vi hadde da vært sammen i ti år, studert ferdig, reist masse og kjøpt hus og bil. Det positive med å få barn i den alderen er at man er etablert, og at de fleste vennene våre er i samme situasjon. 

Samtidig skulle jeg ønske vi var tidligere ute, for jeg tror personen jeg var midt i tyveårene hadde passet bedre til småbarnsfasen, enn den jeg er nå. Jeg hadde lettere for å ta ting på sparket, og var ikke like stresset mtp jobb og karriere. Jeg tror også jeg hadde tålt søvnløse netter mye bedre, og generelt hatt mer overskudd uten å måtte jobbe for det. Nå må jeg trene jevnlig for å holde meg i form og ha nok energi, i en periode av livet hvor jeg egentlig ikke har tid til det. I tyveårene kunne jeg lettere klart meg uten fast trening i noen år. Vi kjøpte også hus før vi fikk barn, fordi det var "det rette" å gjøre. Selv om huset er relativt nytt, så er det mye jobb med vedlikehold. Hadde jeg fått barn før huskjøp så hadde jeg tatt helt andre hensyn, og prioritert mest mulig vedlikeholdsfritt for å ikke bruke av tiden med barna. Vi reiste som sagt masse før vi fikk barn, men jeg tror vi hadde hatt glede av de samme turene på en helt annen måte i dag, enn for ti år siden. Hadde vi fått barn da vi var 25 feks, så kunne vi tatt mange av reisene sammen med barna i en alder av 33-35. Og så hadde det vært lettere å få besteforeldre til å passe store barn, enn små barn, for å ta seg en weekendtur et sted feks. 

Det er altså ingen fasit, alt avhenger av stadie i livet, hvordan du er som person og hva du ønsker. 

Anonymkode: 5d93e...9ef

[Gjest RødeFare]

Tre innspill fra meg: 

1) Det "ultimate" tidspunktet å få barn på finnes ikke. Det vil alltid være litt upraktisk på en eller annen måte. Det finnes selvsagt tidspunkt som er bedre enn andre. Jeg tror det aller, aller viktigste er at man er sammen med noen som man ønsker å få barn med. -Hvem- man får barn med er en av de aller største beslutningene man tar i livet, mye viktigere enn hvem man gifter seg med etc. 

2) Småbarnsfasen varer ikke evig. Jeg synes utrolig mange diskusjoner om barn/ikke barn behandler småbarnsfasen som om den skal vare for resten av livet. Det gjør den ikke. Den er vidunderlig og slitsom, og over på et blunk! Det er snakk om noen år der du ikke kan gjøre alt du vil på hvilket tidspunkt du vil, men det er også fullt mulig å dra på kino og på fest osv selv om man har små barn. Bare ikke like ofte som du kunne gjøre det før du fikk barn. Så er småbarnsfasen over, og du har større frihet igjen. 

3) Fordelen ved å få barn "tidlig" er at du får leve mest mulig av livet ditt sammen med dem. Tro meg, det er en fin ting. En annen fordel er at når barna er store og selvstendige vil du fortsatt være ung og kan "leve det frie livet" som mange er så bekymret for å gå glipp av. 

Selv fikk jeg første da jeg var 27. Kunne godt fått dem et par år før, men neppe før fylte 25. 

Lykke til med viktige beslutninger!

(EDIT: Skrev jeg hadde to innspill, men da jeg var ferdig var de blitt tre...)

Endret 4. april 2019 av RødeFare

[AnonymBruker]

20 år. Da er kroppen klar for det og man slipper uheldige komplikasjoner som skyldes at man egentlig er for gammel.

Anonymkode: b7c50...9a5

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

20 år. Da er kroppen klar for det og man slipper uheldige komplikasjoner som skyldes at man egentlig er for gammel.

Anonymkode: b7c50...9a5

Hvilke komplikasjoner er det en 20-åring slipper, som en 25-åring risikerer? Eller en 30-åring?
Et barn av en mor på 20 år risikerer lav utdanning, dårlig økonomi og dårligere helse faktisk, sammenlignet med barn av "eldre mødre" .

 

Fra https://www.aftenposten.no/norge/i/kJarL/Disse-barna-far-best-helse-som-voksne

Ung mor – barna mer syk som voksne

Studien viser at faren for spontanabort og enkelte sykdommer var litt større for de eldste mødrene. Likevel kom forskerne frem til at barn født av mødre på 24 år eller yngre hadde vesentlig flere diagnostiserte sykdommer, døde tidligere, forble lavere og hadde større risiko for å bli overvektige som voksne.

Studien viser også at jo tidligere i livet kvinnen føder, desto mer sykdom fiikk barna som voksne. Blant barn født av mødre mellom 20 og 25 ble det påvist 5 prosent flere sykdommer enn barn av mødre mellom 25 og 34 år. Og for mødre mellom 14 og 19 år steg tallene til 15 prosent.

— Vi trenger ikke bekymre oss for stigende alder hos førstegangsfødende, i hvert fall ikke hva angår barnets helse i voksen alder, sier forsker Mikko Myrskylä i en pressemelding.

Anonymkode: 9d9f1...bd8

[AnonymBruker]

Jeg var 29, og synes det var en fin alder. Jeg er veldig glad jeg hadde fast jobb og hadde jobbet noen år før jeg fikk barn (spesielt siden jeg jobbet ekstremt mye de første åra).

Vi mener jeg er ble en mye bedre mor som 29-åring enn det jeg hadde vært som 25-åring (da jeg begynte å jobbe).

Anonymkode: faa78...483

[AnonymBruker]

Dere har da god tid! Jeg syns dere skal være bare dere to en liten stund. Man blir mer kjent med hverandre jo lengre man er sammen. Reis. Nyt. Opplev. Få jobbet litt, skapt et liv sammen, giftet dere, nyt det å ha null forpliktelser! Når dere en gang kommer til det punktet at dere føler at dere trenger noe mer, dere vil skape noe sammen, dere vil gå inn i foreldrerollen sammen - ja, da kan dere diskutere barn. 

Jeg fikk mitt første barn da jeg var 18 år og mitt andre barn da jeg var 25 år. Det var en helt enorm forskjell på mitt eget modenhetsnivå som mamma. Jeg har vært en god mamma for min eldste også, men jeg hadde en annen ro og selvsikkerhet i midten av 20-årene. Det er ikke noe jeg tenker ofte på, men jeg skulle ønske jeg og mannen hadde fått litt mer tid sammen bare oss før vi ble en familie. Jeg tror tid sammen styrker et forhold og gjør en bedre rustet til småbarnsperioden.

Det som er veldig positivt med å ikke vente med å få barn er jo at man (muligens) får mer tid sammen med barna. Jeg har på en måte blitt voksen samtidig som mitt eldste barn vokste opp. Både jeg og min mann er bare 36-37 år når eldste flytter ut (hvis han bor hjemme til han er ferdig med vgs). Herregud, vi kan jo begynne på nytt med smårollinger om vi vil. 

Det beste rådet tror jeg er å ikke stresse med det, men nyt livet slik dere har det her og nå. Så kan dere snakke om barn når dere kjenner en følelse av at det er noe dere ønsker i livet og ikke bare fordi du er stressa

Anonymkode: a87ce...7ac

[AnonymBruker]

Man bør selvfølgelig få barn når man er klar for det, først og fremst. Men jeg vil slå et slag for å få barn i tjueårene.

Da får man ungdomstid og studietid først (kan gjerne få barn som studenter også), men er samtidig unge foreldre. Når barna begynner å bli større er man fortsatt ung og attraktiv i arbeidslivet. Da kan man ta mer ansvar på jobb hvis man ønsker det. Og så er man relativt ung når ungene flytter ut, og kan etter hvert bli en sprek besteforelder.

Anonymkode: 3ebe9...91d

[AnonymBruker]

Fikk barn da jeg var 25, mannen var 26 (vi er 26 og 27 nå). Synes det var en bra alder, men aner jo ikke hvordan det er å være 40. Det viktigste er vel at man føler seg klar for det, men tenker selv at mellom 25-30 er en bra alder. Da har man gjerne hatt litt tid til å reise, studere, feste, jobbe eller hva enn man ønsker først. Og så har man hatt tid til å få utdanning og en stabil inntekt. Tenker vel også at det kanskje er lettere for oss å holde følge med en vilter unge på 18 mnd enn det hadde vært om vi var 40 😅 Og så vil jo vi kunne få litt mer fritid igjen i 40-50 åra når barna har blitt større 😊

Anonymkode: fdb6b...0df

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å være ung og leve er oppskrytt. Man lever selv om man er i et forhold og jobber. De aller fleste gjør jo det gjennom både ungdommen og ung voksen alder. Eventuelt studerer. Jeg skulle ikke ha barn. Jeg ville ha livet og friheten. Alt snudde brått da jeg var 34, og jeg var 35 da jeg fikk barn. Det er kun en ting jeg angrer på ved å få barn så sent, og det var at det ble så sent. Jeg har ikke i nærheten av den energien og overskuddet jeg hadde for 10 år siden, og det merkes godt når man har en smårolling og fly etter. 

Anonymkode: b8aad...b67

Jøss. Hva har skjedd med deg? Jeg tror ikke jeg var sååå gammel og trøtt når jeg var 35. Fikk barn når jeg var 40, gikk bra det også....

Til ts - så tenker jeg at du fint kan gi det litt tid. Og jeg ville heller brukt penger og tid på opplevelser og reiser, utforske livet, enn på det bryllupet. Det er én dag...

Anonymkode: dd177...571

[AnonymBruker]

20 år  er en fin alder å få barn på.

Anonymkode: d3c22...030

[AnonymBruker]

Jeg synes midten av tyveårene er passelig for å få første barn. Da er de fleste ferdige med utdanning og har fått seg jobb. Hvis man vil ha flere barn har man da greit med tid på seg, og man er ikke så gammel når ungene er voksne heller. 
Jeg fikk selv første barn da jeg var 20, og synes ikke det var et helt ideelt tidspunkt. Det er mer slitsomt å skulle studere når man har småbarn, og i tillegg føler jeg at man går litt glipp av det sosiale med studietiden. Og ikke misforstå, jeg er selvfølgelig glad i barnet mitt, og det var aldri et alternativ å ikke få han, men jeg føler også at jeg «mistet» litt av fest og moro og tid der man ikke hadde forpliktelser til andre enn seg selv. 

Anonymkode: 43915...219

[AnonymBruker]

Fikk mitt første barn som 30 åring, nr 2 som 34 åring. Akkurat passe for oss før vi fikk barn hadde vi opplevd masse sammen, vi var ferdige med studier, hadde jobbet litt, reis mye og spist mye ute og kost oss. Følte vi var mer klare for noe annet da vi nærmet oss 30. Jeg var fortsatt den første i vennegjengen som fikk barn og følte meg nesten som en ung mor 😂 I barselgruppa var det også flere som var eldre enn meg som hadde fått sin første. Jeg tror det er lettere å føle seg fanget om man får barn tidlig og ikke har fått helt roen enda. For nå som vi har barn kan vi ikke bare plutselig være spontane og reise bort, eller dra ut for å spise på sparket (for eksempel). 

Anonymkode: c1a63...9d6

[AnonymBruker]

Den beste tiden er når dere føler dere klare og har lyst på barn. Men husk at når dere bestemmer dere for å få barn kan det ta 1 mnd-mange år før det faktisk skjer. Om det skjer.. 

Jeg er sammen med mannen på 4 året nå, vi har hus, 2 biler, fast jobb, der han har godt betalt lederstilling. Jeg har jobbet siden jeg var 14, men har også levd "det gale livet" fra jeg var 18-23 med mye fest, reising og etc. Da følte jeg meg ferdig, og hadde lyst til å roe ned og få famile. møte så min fantastiske mann, som jeg tror blir verdens beste pappa. Jeg er når 27 han er 30, og vi føler oss så klare! Men vi har prøvd i 2 år nå og ikke fått det til.. 

Jeg ville helst ha barn tillig, slik at vi kan "leve fritt" når vi fortsatt er unge nok, og barna er gamle nok til å passe seg selv. Jeg og min søster flyttet ut mens foreldrene våres var i 40 årene, og de koser seg så mye! Reiser på mange turer rundt om i verden, besøker oss, jobber med prosjekter de aldri hadde tid til før, og har det rett og slett fantastisk 😀

Anonymkode: 412a3...2dc