NAV-jobbing

[AnonymBruker]

Vurderer å søke på denne stillingen i NAV. Men selv om jeg leser hva arbeidsoppgavene er så syns jeg likevel konkret det er vanskelig å vite hvordan en arbeidsdag ser ut. Jeg trodde man satt mest på kontoret og hadde besøk av brukere og drev med saksbehandling. Noen som jobber i NAV som vet hvordan en arbeidsdag ser ut? Er det mye reising, ser det er fordel med førerkort B. Og hvor reiser jeg? Møter med arbeidsgivere? Trodde det meste skjedde over mail og evt. telefon. 

https://arbeidsplassen.nav.no/stillinger/stilling/a33e0a64-40f1-430e-9608-ecbb566829f0

Anonymkode: 1684e...4a3

[AnonymBruker]

«Stilling i kode 1434 Rådgiver (lønnstrinn 52-59, kr 456 900 - 515 200)»

 

Og dette gidder folk??

Anonymkode: a9935...812

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

«Stilling i kode 1434 Rådgiver (lønnstrinn 52-59, kr 456 900 - 515 200)»

 

Og dette gidder folk??

Anonymkode: a9935...812

Hvorfor skriver du det? Tenker du det er en "dårlig" jobb? Jeg vet som sagt ikke helt hva jobben går ut på. Så om du vet, så gjerne fortell!

Anonymkode: 1684e...4a3

[Gjest Juks]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

«Stilling i kode 1434 Rådgiver (lønnstrinn 52-59, kr 456 900 - 515 200)»

 

Og dette gidder folk??

Anonymkode: a9935...812

Hva mener du med dette? Er jo et helt forventet lønnsnivå, faktisk over gjennomsnittet med tanke på avlønningen i statlige organisasjoner. 

[AnonymBruker]

Lønnen og jobben er helt kurant. Sansynligvis møtevirksomhet ift oppfølging av sykmeldte/ ansvarsgruppe vil jeg tro.

Anonymkode: 41578...280

[AnonymBruker]

Jeg jobber i NAV og kan beskrive hvordan denne uken har sett ut, og det jeg vet kommer til å skje de neste tre dagene:

Mandag: På kontoret fra 9 til 10, starter hver dag med å sjekke alle programmene for meldinger og oppgaver som har kommet inn ettermiddag, kveld og natt; en del sykmeldinger, meldinger fra lege og fra brukere. To av datasystemene fungerer ikke som de skal, ikke helt unormalt. Skriver i stedet et vedtak om sosialhjelp, fikk inn søknaden fredag ettermiddag. Ca. kl. 10 kommer det innom en registrert arbeidssøker som trenger hjelp til å sende søknad. Har gått gjennom dette mange ganger tidligere, men det er ikke alle som tar det like lett. Hjelper han å fylle ut skjema og laste opp CV. Hjelper ham så med å skrive søknad. Ikke den meste effektive tidsbruken, men uten hjelp vil han aldri få seg jobb.

Klokken er ca. 11.30 når jeg er tilbake på plassen igjen. Spiser lunsj foran skjermen. Skriver så en sak på forlenging av AAP som jeg vet har nærmest ingen sjanse i havet til å gå gjennom, men må bruke noen timer på det og argumentere alt jeg har for at brukeren skal ha penger å leve av mens behandlingen pågår. Får to telefoner og blir sittende til rundt 14.30 med spørsmål om pensjonsutbetalinger, så en stund med en om hva han skal registrere på meldekortet som sykmeldt arbeidssøker. 

Tirsdag: Før vi har åpnet har det kommet noen med spørsmål om foreldrepenger. Undersøker hva som er kommet inn, hva som mangler. Lover å sjekke ut i løpet av dagen om alt ser greit ut. Prøver så å ringe en kursarrangør for å få kartlagt hva de kan tilby en arbeidssøker. Har prøvd i en uke, men får aldri tak i dem. Det kommer så en pensjonist med spørsmål om tannbehandling, tannlegen sier at det ikke blir dekket, men vedkommende kjenner mange som får det dekket av NAV. Viser seg etter hvert at det er Helfo, "men er ikke Helfo og NAV det samme?". Senere på dagen kom det en med spørsmål om Pasientreiser, men vi kan dessverre ikke hjelpe så mye (selv om vi stadig gjør det for folk som ikke har andre til å hjelpe seg).

Får telefon fra Kriminalomsorgen, blir sittende en stund (har en bruker som skal i fengsel et annet sted i landet som vi prøver å hjelpe så godt vi kan), reiser innom arbeidsgiveren til vedkommende. Tilbake på kontoret får jeg spørsmål fra en pårørende til en som har levert anmeldelse på en person, og har spørsmål om bistandsadvokat. Dessverre ikke noe NAV har noe med, jeg anbefaler å snakke med Politiet eller Tingretten. Har så avtale med en arbeidssøker som er usikker på retter til dagpenger, mulig politisak på gang der også. Halvtimes møte med kollega fra et annet kontor om en sak vi skal ta over.

Resten av dagen går med til å kontakte arbeidsgivere for å prøve å få i stand et par arbeidspraksiser, har prøvd i flere uker men får nei fra alle. Ikke morsomme telefoner å ta, og tilbakemeldinger å gi til arbeidssøkerne. Og til å svare leger og samarbeidspartnere på meldinger og epost.

Onsdag: Skal på kurs/opplæring i de nye dataverktøyene hele dagen. To timer til kursstedet, to timer tilbake.

Torsdag: Kontormøte fra 9 til 11.30 der vi går gjennom nye saker, sykmeldte, bedriftsbesøk. Reiser så på besøk hos arbeidsgiver i et par timer.

Fredag: Månedlig møte med skolen. Avtale med en elev/potensiell arbeidssøker etterpå, ca. 1 time. 

 

Som du ser er det litt mer aktivitet mandag og tirsdag, og dette er bare det jeg kom på i farten. Det er fordi vi stadig får meldinger, telefoner og besøk, og det er umulig å planlegge dagen. Bortsett fra dager når man er borte fra kontoret, det er et par måneder siden sist jeg var ute en hel dag.

NAV-ansatte skal være mobile - det kommer stadig kontor der ingen har faste plasser, de som kommer først får kontorplass, de neste sitter i fellesområder. Vi blir stadig fortalt at vi skal være ute, det er derfor vi har fått mobiltelefoner og bærbare PC'er, helst skal vi skrive notater og referater i møtene, og besøke arbeidsgiverne i stedet for å snakke med dem på telefon. Vi skal ha alle møter med sykmeldte ute i bedriftene, og gjerne gå på kafe i stedet for å be arbeidssøkere komme til kontoret.

Slik fungerer det selvsagt ikke i praksis, men vi blir minnet på det ukentlig om vi ikke er nok ute, spurt om hvor mange vi har besøkt denne uken, blåst opp på storskjerm.

 

Alle kontor er ulike, i min region er førerkort en selvfølge. Jeg må kjøpe meg bil nå når kommunesammenslåingen blir en realitet og arbeidsplassen min flyttet 45 km unna.

 

Man gjør jo sitt beste, og det er stort sett verdt det når man ser at det man gjør hjelper mennesker.
Men... jeg håper virkelig ikke jeg blir her for alltid.

Anonymkode: 965f8...430

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber i NAV og kan beskrive hvordan denne uken har sett ut, og det jeg vet kommer til å skje de neste tre dagene:

Mandag: På kontoret fra 9 til 10, starter hver dag med å sjekke alle programmene for meldinger og oppgaver som har kommet inn ettermiddag, kveld og natt; en del sykmeldinger, meldinger fra lege og fra brukere. To av datasystemene fungerer ikke som de skal, ikke helt unormalt. Skriver i stedet et vedtak om sosialhjelp, fikk inn søknaden fredag ettermiddag. Ca. kl. 10 kommer det innom en registrert arbeidssøker som trenger hjelp til å sende søknad. Har gått gjennom dette mange ganger tidligere, men det er ikke alle som tar det like lett. Hjelper han å fylle ut skjema og laste opp CV. Hjelper ham så med å skrive søknad. Ikke den meste effektive tidsbruken, men uten hjelp vil han aldri få seg jobb.

Klokken er ca. 11.30 når jeg er tilbake på plassen igjen. Spiser lunsj foran skjermen. Skriver så en sak på forlenging av AAP som jeg vet har nærmest ingen sjanse i havet til å gå gjennom, men må bruke noen timer på det og argumentere alt jeg har for at brukeren skal ha penger å leve av mens behandlingen pågår. Får to telefoner og blir sittende til rundt 14.30 med spørsmål om pensjonsutbetalinger, så en stund med en om hva han skal registrere på meldekortet som sykmeldt arbeidssøker. 

Tirsdag: Før vi har åpnet har det kommet noen med spørsmål om foreldrepenger. Undersøker hva som er kommet inn, hva som mangler. Lover å sjekke ut i løpet av dagen om alt ser greit ut. Prøver så å ringe en kursarrangør for å få kartlagt hva de kan tilby en arbeidssøker. Har prøvd i en uke, men får aldri tak i dem. Det kommer så en pensjonist med spørsmål om tannbehandling, tannlegen sier at det ikke blir dekket, men vedkommende kjenner mange som får det dekket av NAV. Viser seg etter hvert at det er Helfo, "men er ikke Helfo og NAV det samme?". Senere på dagen kom det en med spørsmål om Pasientreiser, men vi kan dessverre ikke hjelpe så mye (selv om vi stadig gjør det for folk som ikke har andre til å hjelpe seg).

Får telefon fra Kriminalomsorgen, blir sittende en stund (har en bruker som skal i fengsel et annet sted i landet som vi prøver å hjelpe så godt vi kan), reiser innom arbeidsgiveren til vedkommende. Tilbake på kontoret får jeg spørsmål fra en pårørende til en som har levert anmeldelse på en person, og har spørsmål om bistandsadvokat. Dessverre ikke noe NAV har noe med, jeg anbefaler å snakke med Politiet eller Tingretten. Har så avtale med en arbeidssøker som er usikker på retter til dagpenger, mulig politisak på gang der også. Halvtimes møte med kollega fra et annet kontor om en sak vi skal ta over.

Resten av dagen går med til å kontakte arbeidsgivere for å prøve å få i stand et par arbeidspraksiser, har prøvd i flere uker men får nei fra alle. Ikke morsomme telefoner å ta, og tilbakemeldinger å gi til arbeidssøkerne. Og til å svare leger og samarbeidspartnere på meldinger og epost.

Onsdag: Skal på kurs/opplæring i de nye dataverktøyene hele dagen. To timer til kursstedet, to timer tilbake.

Torsdag: Kontormøte fra 9 til 11.30 der vi går gjennom nye saker, sykmeldte, bedriftsbesøk. Reiser så på besøk hos arbeidsgiver i et par timer.

Fredag: Månedlig møte med skolen. Avtale med en elev/potensiell arbeidssøker etterpå, ca. 1 time. 

 

Som du ser er det litt mer aktivitet mandag og tirsdag, og dette er bare det jeg kom på i farten. Det er fordi vi stadig får meldinger, telefoner og besøk, og det er umulig å planlegge dagen. Bortsett fra dager når man er borte fra kontoret, det er et par måneder siden sist jeg var ute en hel dag.

NAV-ansatte skal være mobile - det kommer stadig kontor der ingen har faste plasser, de som kommer først får kontorplass, de neste sitter i fellesområder. Vi blir stadig fortalt at vi skal være ute, det er derfor vi har fått mobiltelefoner og bærbare PC'er, helst skal vi skrive notater og referater i møtene, og besøke arbeidsgiverne i stedet for å snakke med dem på telefon. Vi skal ha alle møter med sykmeldte ute i bedriftene, og gjerne gå på kafe i stedet for å be arbeidssøkere komme til kontoret.

Slik fungerer det selvsagt ikke i praksis, men vi blir minnet på det ukentlig om vi ikke er nok ute, spurt om hvor mange vi har besøkt denne uken, blåst opp på storskjerm.

 

Alle kontor er ulike, i min region er førerkort en selvfølge. Jeg må kjøpe meg bil nå når kommunesammenslåingen blir en realitet og arbeidsplassen min flyttet 45 km unna.

 

Man gjør jo sitt beste, og det er stort sett verdt det når man ser at det man gjør hjelper mennesker.
Men... jeg håper virkelig ikke jeg blir her for alltid.

Anonymkode: 965f8...430

Tusen takk for alt du skrev! Fikk jo ett innblikk i hverdagen der. Men en ting jeg stusset på, skal man kunne så mye forskjellig? Trodde man hadde ulike "fagområder". Altså enten hjelpe til med jobbsøking eller foreldrepenger osv. Og en annen ting, hvor mye er det regnet med at man kan fra før av? Jeg er vernepleier, men kan jo ikke si jeg kan noe om alle de områdene der. Hvordan foregår opplæringen med så mye ulike oppgaver? Virker jo også som du sitter en del alene og at det ikke er så mye samarbeid? 

Anonymkode: 1684e...4a3

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber i NAV og kan beskrive hvordan denne uken har sett ut, og det jeg vet kommer til å skje de neste tre dagene:

Mandag: På kontoret fra 9 til 10, starter hver dag med å sjekke alle programmene for meldinger og oppgaver som har kommet inn ettermiddag, kveld og natt; en del sykmeldinger, meldinger fra lege og fra brukere. To av datasystemene fungerer ikke som de skal, ikke helt unormalt. Skriver i stedet et vedtak om sosialhjelp, fikk inn søknaden fredag ettermiddag. Ca. kl. 10 kommer det innom en registrert arbeidssøker som trenger hjelp til å sende søknad. Har gått gjennom dette mange ganger tidligere, men det er ikke alle som tar det like lett. Hjelper han å fylle ut skjema og laste opp CV. Hjelper ham så med å skrive søknad. Ikke den meste effektive tidsbruken, men uten hjelp vil han aldri få seg jobb.

Klokken er ca. 11.30 når jeg er tilbake på plassen igjen. Spiser lunsj foran skjermen. Skriver så en sak på forlenging av AAP som jeg vet har nærmest ingen sjanse i havet til å gå gjennom, men må bruke noen timer på det og argumentere alt jeg har for at brukeren skal ha penger å leve av mens behandlingen pågår. Får to telefoner og blir sittende til rundt 14.30 med spørsmål om pensjonsutbetalinger, så en stund med en om hva han skal registrere på meldekortet som sykmeldt arbeidssøker. 

Tirsdag: Før vi har åpnet har det kommet noen med spørsmål om foreldrepenger. Undersøker hva som er kommet inn, hva som mangler. Lover å sjekke ut i løpet av dagen om alt ser greit ut. Prøver så å ringe en kursarrangør for å få kartlagt hva de kan tilby en arbeidssøker. Har prøvd i en uke, men får aldri tak i dem. Det kommer så en pensjonist med spørsmål om tannbehandling, tannlegen sier at det ikke blir dekket, men vedkommende kjenner mange som får det dekket av NAV. Viser seg etter hvert at det er Helfo, "men er ikke Helfo og NAV det samme?". Senere på dagen kom det en med spørsmål om Pasientreiser, men vi kan dessverre ikke hjelpe så mye (selv om vi stadig gjør det for folk som ikke har andre til å hjelpe seg).

Får telefon fra Kriminalomsorgen, blir sittende en stund (har en bruker som skal i fengsel et annet sted i landet som vi prøver å hjelpe så godt vi kan), reiser innom arbeidsgiveren til vedkommende. Tilbake på kontoret får jeg spørsmål fra en pårørende til en som har levert anmeldelse på en person, og har spørsmål om bistandsadvokat. Dessverre ikke noe NAV har noe med, jeg anbefaler å snakke med Politiet eller Tingretten. Har så avtale med en arbeidssøker som er usikker på retter til dagpenger, mulig politisak på gang der også. Halvtimes møte med kollega fra et annet kontor om en sak vi skal ta over.

Resten av dagen går med til å kontakte arbeidsgivere for å prøve å få i stand et par arbeidspraksiser, har prøvd i flere uker men får nei fra alle. Ikke morsomme telefoner å ta, og tilbakemeldinger å gi til arbeidssøkerne. Og til å svare leger og samarbeidspartnere på meldinger og epost.

Onsdag: Skal på kurs/opplæring i de nye dataverktøyene hele dagen. To timer til kursstedet, to timer tilbake.

Torsdag: Kontormøte fra 9 til 11.30 der vi går gjennom nye saker, sykmeldte, bedriftsbesøk. Reiser så på besøk hos arbeidsgiver i et par timer.

Fredag: Månedlig møte med skolen. Avtale med en elev/potensiell arbeidssøker etterpå, ca. 1 time. 

 

Som du ser er det litt mer aktivitet mandag og tirsdag, og dette er bare det jeg kom på i farten. Det er fordi vi stadig får meldinger, telefoner og besøk, og det er umulig å planlegge dagen. Bortsett fra dager når man er borte fra kontoret, det er et par måneder siden sist jeg var ute en hel dag.

NAV-ansatte skal være mobile - det kommer stadig kontor der ingen har faste plasser, de som kommer først får kontorplass, de neste sitter i fellesområder. Vi blir stadig fortalt at vi skal være ute, det er derfor vi har fått mobiltelefoner og bærbare PC'er, helst skal vi skrive notater og referater i møtene, og besøke arbeidsgiverne i stedet for å snakke med dem på telefon. Vi skal ha alle møter med sykmeldte ute i bedriftene, og gjerne gå på kafe i stedet for å be arbeidssøkere komme til kontoret.

Slik fungerer det selvsagt ikke i praksis, men vi blir minnet på det ukentlig om vi ikke er nok ute, spurt om hvor mange vi har besøkt denne uken, blåst opp på storskjerm.

 

Alle kontor er ulike, i min region er førerkort en selvfølge. Jeg må kjøpe meg bil nå når kommunesammenslåingen blir en realitet og arbeidsplassen min flyttet 45 km unna.

 

Man gjør jo sitt beste, og det er stort sett verdt det når man ser at det man gjør hjelper mennesker.
Men... jeg håper virkelig ikke jeg blir her for alltid.

Anonymkode: 965f8...430

Disse møtene med arbeidsgivere osv. er det mest for å høre hvordan det går? 

Anonymkode: 1684e...4a3

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for alt du skrev! Fikk jo ett innblikk i hverdagen der. Men en ting jeg stusset på, skal man kunne så mye forskjellig? Trodde man hadde ulike "fagområder". Altså enten hjelpe til med jobbsøking eller foreldrepenger osv. Og en annen ting, hvor mye er det regnet med at man kan fra før av? Jeg er vernepleier, men kan jo ikke si jeg kan noe om alle de områdene der. Hvordan foregår opplæringen med så mye ulike oppgaver? Virker jo også som du sitter en del alene og at det ikke er så mye samarbeid? 

Anonymkode: 1684e...4a3

Det varierer en del alt etter hvor stort kontor du jobber på. Jeg jobber på et lite kontor, der gjør vi alt fra å hjelpe med å søke barnetrygd, til å ta imot søknader om gravferdsstønad - og absolutt alt imellom. Det er ikke alt vi på kontoret skal kunne - kommer man med spørsmål om foreldrepenger eller dagpenger er det ikke forventet (av NAV, det er forventet av brukerne) at vi skal kunne utregning og alle satser og slikt, men vi må kunne det grunnleggende. På store kontor har de det mer oppdelt slik at man blir sittende med for eksempel sykepenger, AAP og uføre, eller arbeidssøkere og markedsarbeid.

Det er ikke forventet at man kan noe om NAV-systemet fra før. Det kjøres opplæring kalt "Ny i NAV", jeg var aldri på noe slikt, og på et lite kontor er det begrenset hvor mye man kan reise.

Alt jeg beskrev jeg gjorde på kontoret var med en kollega sittende ved siden av meg. Vi diskuterer hele tiden, og det er mye samarbeid innad i kontoret. Men vi setter ikke av tid til det i kalenderen, det er det ikke tid til. Større kontor har også den fordelen at de har noen som jobber i "mottak" - altså de tar imot de som kommer innom med spørsmål, da får de som jobber med "oppfølging" sitte på kontoret. Det varierer veldig hvor strenge man er på dette - noen steder får man ikke snakke med veilederen sin uten en avtale, andre steder får de komme inn så lenge vi er ledige.

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Disse møtene med arbeidsgivere osv. er det mest for å høre hvordan det går? 

Anonymkode: 1684e...4a3

Delvis for å høre hvordan det går med bedriften, informasjon om endringer og f.eks. jobbmesser vi har, mye er samtaler om sykmeldte, etterlyse oppfølgingsplaner og slikt, høre om de har mulighet for å ta inn noen på tiltak, følge opp stillinger de har registrert eller bedt oss om å registrere og finne kandidater til dem. Tanken er at NAV skal være førstevalget når en bedrift skal rekruttere. Da er det en fin balansegang mellom å vise at det er helt vanlige, godt kvalifiserte mennesker som er registrert hos NAV, og det vi signaliserer når vi prøver å finne en arbeidspraksis til noen som ikke får jobb noe sted .Det er fortsatt mange som tenker at "det der er bare en fra NAV, en sånn der en".

Anonymkode: 965f8...430

[AnonymBruker]

All ære til deg, det arbeidet der hadde tynt livsgleden ut av meg! 

Anonymkode: 41578...280

[AnonymBruker]

Hvorfor skal dere være så mye ute? Jeg satt på cafe for en stund siden og overhørte et jobbintervju på nabobordet. Det var svært generelle spørsmål, så mulig det var noen fra nav? Jeg fant det hele svært merkelig... 

Anonymkode: 799fb...709

[AnonymBruker]

Denne stillingen er jo spesifikt for å følge opp de som er i arbeidstrening og arbeidsgivere som har personer i arbeidstrening. 
En rådgiver/saksbehandler vil sitte mye på kontor, men det er jo en helt annen stilling. 

Det står jo helt konkret i stillingsannonsen at du skal følge opp brukere, og drive oppsøkende virksomhet. 
Det står også helt spesifikt at du skal jobbe med lokale kontorer i nærliggende kommuner. 
Ut i fra stillingsannonsen vil jeg tro det er mye møtevirksomhet utenfor selve kontorplassen, da møter både på andre lokalkontorer, de ulike eksisterende og potensielle arbeidsgivere, samt ulike avdelinger ved DPS. 
 

Anonymkode: 53251...d1c

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber i NAV og kan beskrive hvordan denne uken har sett ut, og det jeg vet kommer til å skje de neste tre dagene:

Mandag: På kontoret fra 9 til 10, starter hver dag med å sjekke alle programmene for meldinger og oppgaver som har kommet inn ettermiddag, kveld og natt; en del sykmeldinger, meldinger fra lege og fra brukere. To av datasystemene fungerer ikke som de skal, ikke helt unormalt. Skriver i stedet et vedtak om sosialhjelp, fikk inn søknaden fredag ettermiddag. Ca. kl. 10 kommer det innom en registrert arbeidssøker som trenger hjelp til å sende søknad. Har gått gjennom dette mange ganger tidligere, men det er ikke alle som tar det like lett. Hjelper han å fylle ut skjema og laste opp CV. Hjelper ham så med å skrive søknad. Ikke den meste effektive tidsbruken, men uten hjelp vil han aldri få seg jobb.

Klokken er ca. 11.30 når jeg er tilbake på plassen igjen. Spiser lunsj foran skjermen. Skriver så en sak på forlenging av AAP som jeg vet har nærmest ingen sjanse i havet til å gå gjennom, men må bruke noen timer på det og argumentere alt jeg har for at brukeren skal ha penger å leve av mens behandlingen pågår. Får to telefoner og blir sittende til rundt 14.30 med spørsmål om pensjonsutbetalinger, så en stund med en om hva han skal registrere på meldekortet som sykmeldt arbeidssøker. 

Tirsdag: Før vi har åpnet har det kommet noen med spørsmål om foreldrepenger. Undersøker hva som er kommet inn, hva som mangler. Lover å sjekke ut i løpet av dagen om alt ser greit ut. Prøver så å ringe en kursarrangør for å få kartlagt hva de kan tilby en arbeidssøker. Har prøvd i en uke, men får aldri tak i dem. Det kommer så en pensjonist med spørsmål om tannbehandling, tannlegen sier at det ikke blir dekket, men vedkommende kjenner mange som får det dekket av NAV. Viser seg etter hvert at det er Helfo, "men er ikke Helfo og NAV det samme?". Senere på dagen kom det en med spørsmål om Pasientreiser, men vi kan dessverre ikke hjelpe så mye (selv om vi stadig gjør det for folk som ikke har andre til å hjelpe seg).

Får telefon fra Kriminalomsorgen, blir sittende en stund (har en bruker som skal i fengsel et annet sted i landet som vi prøver å hjelpe så godt vi kan), reiser innom arbeidsgiveren til vedkommende. Tilbake på kontoret får jeg spørsmål fra en pårørende til en som har levert anmeldelse på en person, og har spørsmål om bistandsadvokat. Dessverre ikke noe NAV har noe med, jeg anbefaler å snakke med Politiet eller Tingretten. Har så avtale med en arbeidssøker som er usikker på retter til dagpenger, mulig politisak på gang der også. Halvtimes møte med kollega fra et annet kontor om en sak vi skal ta over.

Resten av dagen går med til å kontakte arbeidsgivere for å prøve å få i stand et par arbeidspraksiser, har prøvd i flere uker men får nei fra alle. Ikke morsomme telefoner å ta, og tilbakemeldinger å gi til arbeidssøkerne. Og til å svare leger og samarbeidspartnere på meldinger og epost.

Onsdag: Skal på kurs/opplæring i de nye dataverktøyene hele dagen. To timer til kursstedet, to timer tilbake.

Torsdag: Kontormøte fra 9 til 11.30 der vi går gjennom nye saker, sykmeldte, bedriftsbesøk. Reiser så på besøk hos arbeidsgiver i et par timer.

Fredag: Månedlig møte med skolen. Avtale med en elev/potensiell arbeidssøker etterpå, ca. 1 time. 

 

Som du ser er det litt mer aktivitet mandag og tirsdag, og dette er bare det jeg kom på i farten. Det er fordi vi stadig får meldinger, telefoner og besøk, og det er umulig å planlegge dagen. Bortsett fra dager når man er borte fra kontoret, det er et par måneder siden sist jeg var ute en hel dag.

NAV-ansatte skal være mobile - det kommer stadig kontor der ingen har faste plasser, de som kommer først får kontorplass, de neste sitter i fellesområder. Vi blir stadig fortalt at vi skal være ute, det er derfor vi har fått mobiltelefoner og bærbare PC'er, helst skal vi skrive notater og referater i møtene, og besøke arbeidsgiverne i stedet for å snakke med dem på telefon. Vi skal ha alle møter med sykmeldte ute i bedriftene, og gjerne gå på kafe i stedet for å be arbeidssøkere komme til kontoret.

Slik fungerer det selvsagt ikke i praksis, men vi blir minnet på det ukentlig om vi ikke er nok ute, spurt om hvor mange vi har besøkt denne uken, blåst opp på storskjerm.

 

Alle kontor er ulike, i min region er førerkort en selvfølge. Jeg må kjøpe meg bil nå når kommunesammenslåingen blir en realitet og arbeidsplassen min flyttet 45 km unna.

 

Man gjør jo sitt beste, og det er stort sett verdt det når man ser at det man gjør hjelper mennesker.
Men... jeg håper virkelig ikke jeg blir her for alltid.

Anonymkode: 965f8...430

Kan jeg være så «frekk» å spørre hva du tjener sånn ca? Det hadde virkelig vært til hjelp

Anonymkode: a9935...812

[AnonymBruker]

21 hours ago, AnonymBruker said:

Tusen takk for alt du skrev! Fikk jo ett innblikk i hverdagen der. Men en ting jeg stusset på, skal man kunne så mye forskjellig? Trodde man hadde ulike "fagområder". Altså enten hjelpe til med jobbsøking eller foreldrepenger osv. Og en annen ting, hvor mye er det regnet med at man kan fra før av? Jeg er vernepleier, men kan jo ikke si jeg kan noe om alle de områdene der. Hvordan foregår opplæringen med så mye ulike oppgaver? Virker jo også som du sitter en del alene og at det ikke er så mye samarbeid? 

Anonymkode: 1684e...4a3

Jeg er ikke personen som skrev, men jeg vil påpeke at jeg dessverre ikke tror vernepleier er riktig kandidat for denne jobben. Med mindre du har jobbet med rekruttering og veiledning, som er det jobben går ut på. Du skal rekruttere NAV-klientene til arbeid, altså selge dem inn til bedrifter og følge dem opp. Jeg vil tro de fleste har hull i CV-en, ikke fullført skolegang, og noen er innom DPS-en med psykiske helseutfordringer. Da er det nok viktig med noen som har kompetanse med bemanning og rekruttering.

Jeg sier ikke dette for å være frekk, men hvis du ikke ser dette ut i fra stillingsannonsen så vil det nok være vanskelig for deg å jobbe med nettopp å finne aktuelle jobber til dine klienter. 

Anonymkode: f642b...b8d

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er ikke personen som skrev, men jeg vil påpeke at jeg dessverre ikke tror vernepleier er riktig kandidat for denne jobben. Med mindre du har jobbet med rekruttering og veiledning, som er det jobben går ut på. Du skal rekruttere NAV-klientene til arbeid, altså selge dem inn til bedrifter og følge dem opp. Jeg vil tro de fleste har hull i CV-en, ikke fullført skolegang, og noen er innom DPS-en med psykiske helseutfordringer. Da er det nok viktig med noen som har kompetanse med bemanning og rekruttering.

Jeg sier ikke dette for å være frekk, men hvis du ikke ser dette ut i fra stillingsannonsen så vil det nok være vanskelig for deg å jobbe med nettopp å finne aktuelle jobber til dine klienter. 

Anonymkode: f642b...b8d

Jeg jobber som veileder i attføringsbransjen og det er veldig ønskelig med helsepersonell og lærere til slike jobber. Personlig er jeg utdannet noe helt annet men.

Anonymkode: 23f25...7e7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg jobber som veileder i attføringsbransjen og det er veldig ønskelig med helsepersonell og lærere til slike jobber. Personlig er jeg utdannet noe helt annet men.

Anonymkode: 23f25...7e7

Edit: helsepersonell med ped eller videreutdannelse i veiledning/rådgivning. Jeg jobber i en av de største byene og du får ikke jobb som veileder uten ped og/eller veiledning.

Anonymkode: 23f25...7e7

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vurderer å søke på denne stillingen i NAV. Men selv om jeg leser hva arbeidsoppgavene er så syns jeg likevel konkret det er vanskelig å vite hvordan en arbeidsdag ser ut. Jeg trodde man satt mest på kontoret og hadde besøk av brukere og drev med saksbehandling. Noen som jobber i NAV som vet hvordan en arbeidsdag ser ut? Er det mye reising, ser det er fordel med førerkort B. Og hvor reiser jeg? Møter med arbeidsgivere? Trodde det meste skjedde over mail og evt. telefon. 

https://arbeidsplassen.nav.no/stillinger/stilling/a33e0a64-40f1-430e-9608-ecbb566829f0

Anonymkode: 1684e...4a3

Du følger opp jobbsøker på arbeidsplass ja, så mye av reisingen er til arbeidssteder. Og for å finne praksisplasser til dine kandidater. 

Anonymkode: 25507...caf

[AnonymBruker]

På vanlig navjobb er det mye saksbehandling men dette er en jobbspesialiststilling hvor du følger opp jobbsøker i feltet. 

Anonymkode: 25507...caf

[Thie]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber i NAV og kan beskrive hvordan denne uken har sett ut, og det jeg vet kommer til å skje de neste tre dagene:

Mandag: På kontoret fra 9 til 10, starter hver dag med å sjekke alle programmene for meldinger og oppgaver som har kommet inn ettermiddag, kveld og natt; en del sykmeldinger, meldinger fra lege og fra brukere. To av datasystemene fungerer ikke som de skal, ikke helt unormalt. Skriver i stedet et vedtak om sosialhjelp, fikk inn søknaden fredag ettermiddag. Ca. kl. 10 kommer det innom en registrert arbeidssøker som trenger hjelp til å sende søknad. Har gått gjennom dette mange ganger tidligere, men det er ikke alle som tar det like lett. Hjelper han å fylle ut skjema og laste opp CV. Hjelper ham så med å skrive søknad. Ikke den meste effektive tidsbruken, men uten hjelp vil han aldri få seg jobb.

Klokken er ca. 11.30 når jeg er tilbake på plassen igjen. Spiser lunsj foran skjermen. Skriver så en sak på forlenging av AAP som jeg vet har nærmest ingen sjanse i havet til å gå gjennom, men må bruke noen timer på det og argumentere alt jeg har for at brukeren skal ha penger å leve av mens behandlingen pågår. Får to telefoner og blir sittende til rundt 14.30 med spørsmål om pensjonsutbetalinger, så en stund med en om hva han skal registrere på meldekortet som sykmeldt arbeidssøker. 

Tirsdag: Før vi har åpnet har det kommet noen med spørsmål om foreldrepenger. Undersøker hva som er kommet inn, hva som mangler. Lover å sjekke ut i løpet av dagen om alt ser greit ut. Prøver så å ringe en kursarrangør for å få kartlagt hva de kan tilby en arbeidssøker. Har prøvd i en uke, men får aldri tak i dem. Det kommer så en pensjonist med spørsmål om tannbehandling, tannlegen sier at det ikke blir dekket, men vedkommende kjenner mange som får det dekket av NAV. Viser seg etter hvert at det er Helfo, "men er ikke Helfo og NAV det samme?". Senere på dagen kom det en med spørsmål om Pasientreiser, men vi kan dessverre ikke hjelpe så mye (selv om vi stadig gjør det for folk som ikke har andre til å hjelpe seg).

Får telefon fra Kriminalomsorgen, blir sittende en stund (har en bruker som skal i fengsel et annet sted i landet som vi prøver å hjelpe så godt vi kan), reiser innom arbeidsgiveren til vedkommende. Tilbake på kontoret får jeg spørsmål fra en pårørende til en som har levert anmeldelse på en person, og har spørsmål om bistandsadvokat. Dessverre ikke noe NAV har noe med, jeg anbefaler å snakke med Politiet eller Tingretten. Har så avtale med en arbeidssøker som er usikker på retter til dagpenger, mulig politisak på gang der også. Halvtimes møte med kollega fra et annet kontor om en sak vi skal ta over.

Resten av dagen går med til å kontakte arbeidsgivere for å prøve å få i stand et par arbeidspraksiser, har prøvd i flere uker men får nei fra alle. Ikke morsomme telefoner å ta, og tilbakemeldinger å gi til arbeidssøkerne. Og til å svare leger og samarbeidspartnere på meldinger og epost.

Onsdag: Skal på kurs/opplæring i de nye dataverktøyene hele dagen. To timer til kursstedet, to timer tilbake.

Torsdag: Kontormøte fra 9 til 11.30 der vi går gjennom nye saker, sykmeldte, bedriftsbesøk. Reiser så på besøk hos arbeidsgiver i et par timer.

Fredag: Månedlig møte med skolen. Avtale med en elev/potensiell arbeidssøker etterpå, ca. 1 time. 

 

Som du ser er det litt mer aktivitet mandag og tirsdag, og dette er bare det jeg kom på i farten. Det er fordi vi stadig får meldinger, telefoner og besøk, og det er umulig å planlegge dagen. Bortsett fra dager når man er borte fra kontoret, det er et par måneder siden sist jeg var ute en hel dag.

NAV-ansatte skal være mobile - det kommer stadig kontor der ingen har faste plasser, de som kommer først får kontorplass, de neste sitter i fellesområder. Vi blir stadig fortalt at vi skal være ute, det er derfor vi har fått mobiltelefoner og bærbare PC'er, helst skal vi skrive notater og referater i møtene, og besøke arbeidsgiverne i stedet for å snakke med dem på telefon. Vi skal ha alle møter med sykmeldte ute i bedriftene, og gjerne gå på kafe i stedet for å be arbeidssøkere komme til kontoret.

Slik fungerer det selvsagt ikke i praksis, men vi blir minnet på det ukentlig om vi ikke er nok ute, spurt om hvor mange vi har besøkt denne uken, blåst opp på storskjerm.

 

Alle kontor er ulike, i min region er førerkort en selvfølge. Jeg må kjøpe meg bil nå når kommunesammenslåingen blir en realitet og arbeidsplassen min flyttet 45 km unna.

 

Man gjør jo sitt beste, og det er stort sett verdt det når man ser at det man gjør hjelper mennesker.
Men... jeg håper virkelig ikke jeg blir her for alltid.

Anonymkode: 965f8...430

WOW! Det var veldig interessant å lese, får et ordentlig innblikk i hverdagen din. Skulle gjerne likt å lese like detaljerte eksempler fra andre yrker og  Kanskje jeg skal lage en egen tråd.

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal dere være så mye ute? Jeg satt på cafe for en stund siden og overhørte et jobbintervju på nabobordet. Det var svært generelle spørsmål, så mulig det var noen fra nav? Jeg fant det hele svært merkelig... 

Anonymkode: 799fb...709

Vi blir fortalt at det er fordi vi skal være mobile og være ute der arbeidsplassene og arbeidssøkerne er. Jeg jobber som sagt på et lite kontor, og vi kan selvsagt ikke sette oss på Coop-caféen med en bruker for å diskutere hva planene deres er videre. Håper og tror de fleste veiledere har såpass sunn fornuft, og tør å si nei til beskjeder fra oven.

Anonymkode: 965f8...430