Sykepleier med barn

[AnonymBruker]

Har 3 unger i bhg/skole. Jobber 85% i en intensivavdeling og har en mann som jobber 100% dagtid. Jeg jobber 3 skift. Har det egentlig veldig greit, veldig fleksibelt med ønsketurnus. Kan gjøre unna husarbeid, trening etc på formiddag før aftenvakt, sove i et stille hus og ha middagen klar når de andre kommer fra bhg/skole/jobb. Synes egentlig det er gull. Travelt på jobb så klart og det skifter fort, men tror jeg hadde vært mer sliten av 8-16-jobb og å måtte ut døra kl 07 hver morgen. Har videreutdanning og synes jeg har verdens beste jobb. Hva med å bytte til noe annet? Sykehus, psykiatri, videreutdanning, undervise-mange muligheter.

Anonymkode: fed22...e7d

[AnonymBruker]

På 2.4.2019 den 19.08, AnonymBruker skrev:

Har vurdert dette med natt ja.. Men jobbet kun netter (på sykehus) da jeg var yngre, og tålte det ikke så bra etterhvert. Fikk endel helseplager (svimmel, Kvalm) som jeg nå har begynt å kjenne på igjen.

Jeg vil si jeg er rolig og god på å kommunisere med demente, men det føles bare tyngre og tyngre. Og jeg må anstrenge meg sånn, hvis du skjønner. Hadde trodd jeg skulle ha mer tålmodighet og forståelse. For de kan jo ha dårlige dager, angst, tvangshandminger( har endel psykiatri i tillegg hos oss), og så er det masete og sytete kolleger som skal fortelle meg det ene og det andre, akkurat som de ikke kan tenke selv. Begynner vel  bare å bli lei av å måtte tilpasse meg hele tiden, alltid være forståelsesfull og omsorgsfull, alltid være tålmodig. Føler strikken er strukket langt, selv om jeg kun er deltid. Er overrasket over meg selv, at jeg har så lite tålmodighet. Ungene hjemme er små og krevende, og de krever tilsyn nesten konstant, selv om det har kommet seg. Kjenner jeg blir bare irritert av å være den sterke som alle skal komme til, orker ikke høre mer på andres problemer. Har nok med meg selv.

Anonymkode: 5b84a...d49

Skjønner deg godt. Jeg jobber ikke lenger i eldreomsorgen. Har tre barn hvordan en har autisme også jobber jeg i full stilling med psykisk helsearbeid . Tror det er den totale belastningen som sliter oss ut. Omsorgstretthet er det noe som heter. Man er liksom på "jobb" 24/7. Syns det er synd mange føler de må gå ned i stilling for å orke å stå i jobben/ha overskudd til familien. Skulle vært mulig å få til begge deler. Mitt råd til deg er mindfullnes og finne deg en annen jobb. 

Anonymkode: 39c63...75d