Gå til innhold

Sykepleier med barn


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hvordan i h******e klarer dere det? Jeg har to små unger og jobber kun 65% på sykehjem. Jeg holder på å bli sprø og har ingen tålmodighet igjen. Hele dag på jobb er tunge tak og masse masing fra pasienter og kolleger, og jeg må anstrenge meg sånn når jeg snakker med demente og kolleger! Jeg blir så sliten av dette! Så kommer jeg hjem og må snakke til mine unger som jeg gjør til pasientene, altså tydelig og tilpasset, kan ikke bare slenge noe ut som jeg gjør til mannen. Kjenner det strammer seg i hele kroppen når jeg må irettesette og være tydelig. Det går greit en stund og så får jeg bare helt nok!! Vurdere nå å gå ned enda mer i stilling for jeg har virkelig ikke tålmodighet igjen eller ork. Skjønner virkelig ikke hvordan folk i omsorgsyrker klarer jobbe fullt og ha barn samtidig, det tar jo all energi og krefter. Det verste er at mannen min gjør masse hjemme, så har ikke mye å klage på der i gården.

Anonymkode: 5b84a...d49

  • Liker 3
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Etter nederlag og utbrenthet måtte jeg bite i det sure eplet og ty til mindfullness.. som jeg mente var tull. Nå hjelper det masse!

Anonymkode: 588f9...4db

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Hadde aldri klart det. Jobber på sykehus hvor de fleste pasientene er fysisk og psykisk relativt oppegående, bemanningen er god og kollegaene er flinke. Det går helt fint å jobbe 80% for meg. Men jeg kjenner hvis jeg har hatt ekstra krevende pasienter som feks demente at tålmodigheten = 0. Hadde aldri klart en slik hverdag... 

Vurdert å bytte jobb? :) 

Anonymkode: e0ac4...a08

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

Uff jo, men da blir reiseveien så lang.. er så dum og bosatte meg i distriktet..🙁 har du lang vei, er det verdt det?

Ts

Anonymkode: 5b84a...d49

Skrevet

Jeg er sykepleier i 70% stilling i hjemmesykepleien . 3 barn, i permisjon med tredjemann.  Kjenner meg faktisk ikke igjen, men har ofte tenkt samme tanke om de som jobber i barnehage og har barn 😂

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Uff jo, men da blir reiseveien så lang.. er så dum og bosatte meg i distriktet..🙁 har du lang vei, er det verdt det?

Ts

Anonymkode: 5b84a...d49

Pendler 35-45 min hver vei (avhengig av føre) og syns definitivt det er verdt det! Kunne aldri jobbet på mitt lokale sykehjem med den pasientgruppen, ansvarspresset og bemanningen jeg vet er der.

Anonymkode: e0ac4...a08

  • Liker 3
Skrevet

Hadde bytta jobb, selv om det kanskje innebærer litt pendling. Man skal kunne fungere både hjemme og på jobb. Jobbet 100% tredelt turnus på en ganske tung sykehusavdeling, og med belastningen på jobb og noen praktiske utfordringer hjemme gikk jeg litt i veggen. Gikk ned til 75% nattstilling, men på samme avdeling, og har fått en helt ny hverdag. To barn i barnehagealder.

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Vurdert å gå over til nattevakt da? Mindre styr og press iløpet av vakta, bedre betalt betyr mindre vakter.

Ps: denne kommentaren synes jeg er litt urovekkende: 

« jeg må anstrenge meg sånn når jeg snakker med demente og kolleger! Jeg blir så sliten av dette! Så kommer jeg hjem og må snakke til mine unger som jeg gjør tilpasientene, altså tydelig og tilpasset, kan ikke bare slenge noe ut som jeg gjør til mannen«.

 

 

- Har du lest noe om kommunikasjon med demente ? Mitt inntrykk etter ca 10 år på sykehjem er at alt for mange er for dårlig på å kommunisere med de demente. Man driver hele tida med unødvendig realitetsorientering som kan skape mye uro og konflikt. Mye anngående pleie av demente kan løses med bruk av gode kommunikasjonsverktøy. 

Anonymkode: 042b5...1ce

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vurdert å gå over til nattevakt da? Mindre styr og press iløpet av vakta, bedre betalt betyr mindre vakter.

Ps: denne kommentaren synes jeg er litt urovekkende: 

« jeg må anstrenge meg sånn når jeg snakker med demente og kolleger! Jeg blir så sliten av dette! Så kommer jeg hjem og må snakke til mine unger som jeg gjør tilpasientene, altså tydelig og tilpasset, kan ikke bare slenge noe ut som jeg gjør til mannen«.

 

 

- Har du lest noe om kommunikasjon med demente ? Mitt inntrykk etter ca 10 år på sykehjem er at alt for mange er for dårlig på å kommunisere med de demente. Man driver hele tida med unødvendig realitetsorientering som kan skape mye uro og konflikt. Mye anngående pleie av demente kan løses med bruk av gode kommunikasjonsverktøy. 

Anonymkode: 042b5...1ce

Har vurdert dette med natt ja.. Men jobbet kun netter (på sykehus) da jeg var yngre, og tålte det ikke så bra etterhvert. Fikk endel helseplager (svimmel, Kvalm) som jeg nå har begynt å kjenne på igjen.

Jeg vil si jeg er rolig og god på å kommunisere med demente, men det føles bare tyngre og tyngre. Og jeg må anstrenge meg sånn, hvis du skjønner. Hadde trodd jeg skulle ha mer tålmodighet og forståelse. For de kan jo ha dårlige dager, angst, tvangshandminger( har endel psykiatri i tillegg hos oss), og så er det masete og sytete kolleger som skal fortelle meg det ene og det andre, akkurat som de ikke kan tenke selv. Begynner vel  bare å bli lei av å måtte tilpasse meg hele tiden, alltid være forståelsesfull og omsorgsfull, alltid være tålmodig. Føler strikken er strukket langt, selv om jeg kun er deltid. Er overrasket over meg selv, at jeg har så lite tålmodighet. Ungene hjemme er små og krevende, og de krever tilsyn nesten konstant, selv om det har kommet seg. Kjenner jeg blir bare irritert av å være den sterke som alle skal komme til, orker ikke høre mer på andres problemer. Har nok med meg selv.

Anonymkode: 5b84a...d49

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har vurdert dette med natt ja.. Men jobbet kun netter (på sykehus) da jeg var yngre, og tålte det ikke så bra etterhvert. Fikk endel helseplager (svimmel, Kvalm) som jeg nå har begynt å kjenne på igjen.

Jeg vil si jeg er rolig og god på å kommunisere med demente, men det føles bare tyngre og tyngre. Og jeg må anstrenge meg sånn, hvis du skjønner. Hadde trodd jeg skulle ha mer tålmodighet og forståelse. For de kan jo ha dårlige dager, angst, tvangshandminger( har endel psykiatri i tillegg hos oss), og så er det masete og sytete kolleger som skal fortelle meg det ene og det andre, akkurat som de ikke kan tenke selv. Begynner vel  bare å bli lei av å måtte tilpasse meg hele tiden, alltid være forståelsesfull og omsorgsfull, alltid være tålmodig. Føler strikken er strukket langt, selv om jeg kun er deltid. Er overrasket over meg selv, at jeg har så lite tålmodighet. Ungene hjemme er små og krevende, og de krever tilsyn nesten konstant, selv om det har kommet seg. Kjenner jeg blir bare irritert av å være den sterke som alle skal komme til, orker ikke høre mer på andres problemer. Har nok med meg selv.

Anonymkode: 5b84a...d49

Jeg kan forstå det veldig godt.. jeg jobber heller ikke med demente lenger og har ingen planer om å gå tilbake til det, spesielt ikke med tanke på alle nedskjæringene. Hadde bemanningen vært såpass at man hadde god tid, og utstyr, lokaler, kjøkken osv. Vært sånn at det fremsto delikat og med overflod, så kunne jeg vurdert det. Men ikke sånn som det er nå..

desverre.. 

sier nok som andre i tråden:

Bytt jobb...

 

Anonymkode: 042b5...1ce

AnonymBruker
Skrevet

Jeg lurer vel litt på om det er mulig å føle seg utbrent i en såpass liten stilling som jeg har? Er kun 65% og jeg tar ingenting ekstra. Når jeg tross alt er sykepleier burde jeg vel klare det? 

Anonymkode: 5b84a...d49

AnonymBruker
Skrevet

Vi er i samme situasjon, bare at jeg jobber 80%. Jeg tror man kan bli utbrent selv om man jobber 65%. Hva gjør du de dagene du har fri? Og hva med de dagene du jobber kveld? Kanskje det er noe med hvordan du bruker disse på.. 

Anonymkode: 958b9...02a

AnonymBruker
Skrevet

Skjønner deg godt jeg! Har alltid lurt på hvordan de som jobber i demensomsorgen klarer å holde seg i vater...! 

Jobber 100% på helsehus, det er høyt tempo, men kun dag/kvelds vakter. Jeg har bare ett barn, tror jeg hadde vært fryktelig sliten hvis vi hadde hatt flere..! Så er jeg enda ung, fyller 29 i år... spent på om jeg klarer å fortsette med 100% etterhvert som årene går! 

Kan du ikke bytte til en somatisk avdeling? Det er jo mindre psykisk utfordrende ihvertfall..! Har du mulighet til å gå tilbake til skolebenken? Kanskje bli helsesykepleier eller noe, da er det jo hverdagsjobbing på dagen og helt andre arbeidsoppgaver..

Håper du orker å fortsette som sykepleier, men høres ut som du trenger ett miljøskifte ihvertfall! Ønsker deg lykke til!

Anonymkode: 5d253...d32

AnonymBruker
Skrevet

Er alenemor til en og jobber 100 % på avd. for oppegående demente. Jeg trives svært godt, men nå er dette en pasientgruppe jeg har valgt med viten og vilje. Kanskje du bør bytte jobb? Alle passer ikke til alt.

Anonymkode: 0d996...de1

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er alenemor til to, jobber 100 i hjspl, studerer 67%(master) på siden. Høres ut som du bør bytte arb.plass før veggen kommer. 

Anonymkode: 46f57...611

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg jobber som sykepleier i 100% stilling og har tre barn. Jobber på poliklinikk og har fri helger,røde dager og kvelder. Hektisk og kaotisk noen dager men det går ☺ har litt reisevei pga kø men bruker ca 30 min til jobb og 40 min hjem. Har jobbet i pleien før men orker aldri tilbake dit. Skjønner godt at du er sliten. Selv trives jeg bedre med rene prosedyrer og litt sånn effektiv plankekjøring. Deilig å kunne legge fra seg jobben på jobb og komme hjem å være mamma. 

Anonymkode: 95222...91a

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jobber 100% tredelt på en sykehusavd, ett barn, 30 min reisevei. Jeg holder også på å bli helt utbrent. Skal begynne i nattstilling 50% til sommeren. Teller ned!

bytt jobb eller bytt til nattstilling

Anonymkode: f2fa8...5c9

  • Liker 2
Skrevet

Jobber 100% i hj.spl med langvakter, dag kveld og helg.

3 barn.

 

Vil bytte jobb men aner ikke til hva.

Ikke fordi jeg er sliten av det men fordi jeg misliker saksbehandlingsrollen og savner pasientkontakt.

AnonymBruker
Skrevet
22 minutter siden, pompdelux skrev:

Jobber 100% i hj.spl med langvakter, dag kveld og helg.

3 barn.

 

Vil bytte jobb men aner ikke til hva.

Ikke fordi jeg er sliten av det men fordi jeg misliker saksbehandlingsrollen og savner pasientkontakt.

Tenkt på videreutdanning? Eller søke jobb på sykehus? Men da får du tredelt turnus eller kun natt. 

Anonymkode: 2e453...a8b

AnonymBruker
Skrevet

Bytt jobb hvis du kan! Jeg var mer sliten i 60% på sykehjem og sykehus, enn jeg er med 100% på legevakt. 

Anonymkode: eb9dc...e22

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...