Vekt og sykdom

[AnonymBruker]

Hvorfor er det sånn at det er best mulig å være tynnest mulig? Og om man går ned så er man automatisk flink. Men om man går opp blir også det kommentert.

Jeg var syk for to år siden og gikk ned mange kilo. Jeg var kvalm og jeg klarte ikke å spise og gikk da ned masse. Folk rundt meg sa at jeg var så flink som hadde klart å gått ned så mange kilo og at jeg så mye bedre ut. 

Inne i meg var det motsatt. Jeg følte meg kvalm, uggen, svimmel, ekkel og uvel og bare tanken og lukten på mat gjorde meg mere dårlig. Jeg var innlagt på sykehus flere ganger får å få næring og jeg var veldig slapp og dårlig.

Det siste året har jeg gått opp mange kilo igjen og det blir da kommentert men nå er ikke kommentarene på at jeg har vært flink. Ikke noen kommentarer på at jeg ser mye bedre ut heller. 

Inne i meg er jeg bare forvirra og jeg selv tenker mye mere på vekt og mat og kalorier og det har nå blitt sykelig for meg. De siste to årene har vært vanskelig for meg. Mest pga. at folk ser jeg har forandra meg. 

Så ting er ikke alltid slik det ser utenpå og kommentarer om vekt synes jeg folk burde ha for seg selv. Det sårer så mye og jeg har blitt mye mere syk på vekt sånn psykisk nedtur i ettertid. Før disse to årene tenkte jeg ikke så mye på det og jeg hadde det mye bedre med meg selv.

Anonymkode: e54d2...0f3

[Nerine_]

Det er ikke best å være tynneste mulig. Men rent helsemessig er det utelukkende best å være normalvektig, altså hverken overvektig eller undervektig. Både undervekt og overvekt er forbundet med økt risiko i forholdt til diverse sykdommer og plager. 

Folk fleste som går ned i vekt har jo gjort en innsats for å få det til, og mange setter nok pris på å få kommentarer om at de ser bra ut. 

[AnonymBruker]

De trodde nok at du hadde gjort en innsats for å gå ned i vekt og ville nok bare gi deg et kompliment. 

Jeg får av og til kommentarer på at jeg begynner å bli for tynn, men jeg har spiseforstyrrelse så jeg tar det jo som et kompliment og en bekreftelse på at jeg har vært flink. 

Det var ingen som kommenterte kroppen min da jeg på grunn av sykdom raste 30 kg opp i vekt. Heldigvis for det ville vært sårende og stresset meg opp. Så da jeg begynte å gå ned igjen (25-30 kg på 9 mnd) så kom kommentarene igjen. Først en periode hvor det var ment som kompliment og etter hvert som jeg ble ifølge dem for tynn, som en slags bekymring og at jeg ikke måtte gå ned mer. Noen av de vet jeg har spiseforstyrrelse, andre ikke. 

Det er nok så enkelt som at samfunnet streber etter at man skal være normalvektig. Det er det som er sunt så når en overvektig person går ned i vekt får andre et behov for å rose personen. Som oftest skyldes jo vektnedgang at man har tatt grep rundt kosthold og trening noe som jo er positivt. Det er ikke alle kompliment som er helt gjennomtenkte, men da tenker jeg man kan velge å se på hva som var intensjonen bak komplimentet. Nemlig å rose en person man tror har gjort en innsats. Det er en type omsorg i det. Du blir sett og får kudos for å ha klart å gjøre noe som kan være vanskelig. Så må du jo bare velge selv om du da ønsker å si at det er et ufrivillig vekttap og at det er på grunn av sykdom. Det er jo ikke alltid man vil det, så da må man heller jobbe litt med hvordan en vil ta kommentaren på kropp, for slike kommentarer er jo ikke vondt ment. 

Anonymkode: 0261e...fe4

[AnonymBruker]

Jeg har omvendt erfaring. Da jeg var syk, og gikk ned i vekt, så ble det stadig påpekt at jeg ikke så bra ut. Det var ikke negative kommentarer på kroppen, men empati fordi jeg helt klart så syk ut.

Da jeg begynte å legge på meg igjen så fikk jeg masse positive kommentarer på at jeg så så bra ut, "du stråler!" var gjengangeren.

Jeg tenker at det har med utgangspunktet ditt å gjøre. Er man overvektig, så vil folk flest respondere positivt på vektnedgang, uansett hva årsaken er til at man går ned i vekt. Er man allerede slank og normalvektig, så vil folk heller respondere negativt.

 

Anonymkode: a4132...d39