Hva feiler det ADD hjernen egentlig?

[AnonymBruker]

psykologen sier at Ritalinen kan gi den energien jeg mangler til vanlig. Hvorfor fungerer den motsatt på folk med ADHD? 
Hvor mye har ADD'n din hemmet deg i hverdagen?

Anonymkode: b91b2...a62

[AnonymBruker]

Google. Ritalin er ikke særlig bra forresten, Elvanse og attentin er de beste medisinene nå. 

Anonymkode: 45e8f...b59

[AnonymBruker]

Dopamin. Google det.

Anonymkode: 328ed...d51

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Google. Ritalin er ikke særlig bra forresten, Elvanse og attentin er de beste medisinene nå. 

Anonymkode: 45e8f...b59

Det er ikke helt korrekt. Ritalin funker bra på noen, mens elvanse og attentin funker bra for noen andre. 

Jeg har testet ut forskjellige typer, men gikk tilbake til Ritalin da det er den som virker best på meg. 

Anonymkode: b3ff3...d71

[AnonymBruker]

Rett på meg hvis det er feil, men forenklet og halveisfolkelig forklart;

Adhdhjernen mangler dopamin.

Her snakker jeg om adhd fordi Add er en avleggs diagnose. Nå klassifiseres det som adhd uoppmerksom type, adhd hyperaktiv og impulsiv type, og adhd kombinert type, som er begge samtidig. Det du kaller Add heter i dag adhd uoppmerksom type.

Men adhdhjernen mangler altså dopamin. Dopamin er et signalstoff som gjør kommunikasjon innad i hjernen mulig. Lite dopamin gir dårligere signaler mellom maskineriet i hjernen. En uinteressant og krevende aktivitet krever mye dopamin for å kunne utføres lettere, og de fleste klarer ganske mye med å motivere seg selv, feks se for seg belønning langt fram i tid som økt kunnskap og feks mulighet til å gå opp til eksamen eller ta spesielle fag med nok studiepoeng.

Ritalin og lignende (strukturelt lignende på molekylnivå) stoffer gjør flere ting:

De frigir mer dopamin (og noradrenalin bla) i hjernen, og så flyter det rundt der og lager bedre signalveier liksom, bedre kontakt mellom nevromedisin, altså antennene og mottakerne i systemet.

Men det hemmer også reopptaket av dopaminet, noe som bidrar til effekten. Jeg prøver forklare:

Dopamin og noradrenalin og serotonin etc er signalstoffer, man kan se på dem som telefonlinjer liksom, men de flyter ikke rundt der evig, de plukkes opp igjen av andre reseptorer og brytes ned til andre stoffer og skilles ut i urinen etc når de er brukt opp. Reopptakshemmere er et navn på dette. Ritalin i form av virkestoffet methylfenidat binder seg også til disse reseptorene som «rydder» etter at dopaminet er brukt, og tar opp den plassen, stiller seg i veien for å si det sånn, for dopaminet sånn at; Dopaminet blir værende lenger i hjernen..!🙌🏻

Så; Ritalin og andre amfetaminliknende stoffer frigjør mer dopamin i hjernen, og får det til å være der lenger også.

Nå frigis det også noradrenalin som feks påvirker hjertet så det banker hardere og fortere, noe som også oppleves å gi mer futt. Derfor kan disse stoffene misbrukes innen feks idrett, men kroppen blir likevel sliten og man ser jo feks amfetaminjunkier, hvor slitene de ser ut..

Men hvorfor blir da en med adhd som allerede ER hyper roligere? Jo, fordi det mange med adhd sliter med er å hemme seg selv! Det å hemme seg selv krever nemlig god kontroll i hjernen, men om de sentrene i hjernen som skal gjøre at vi klarer hemme oss ikke har gode «telelinjer» så kommer ikke disse hemmende kommandoene frem skikkelig, og da er det signalene fra den mer primitive hjernen som får dominere. Signalene fra de mer primitive delene av hjernen er mer direkte, de drar feks ikke innom fronttallappen for å bli vurdert som gode eller dårlige idéer, de bare fyrer av rett inn i kommandosenteret. Et eksempel på slike signaler kan være å flykte ved fare feks, da sier man gjerne at man handler på instinkt, og man flykter.

Kombinerer man slike instinktive impulser med kunnskap og ønsker fra den mer utviklede hjernen, som feks at man vil ha(primitiv) en kjeks(utviklet), og samtidig har dårlig funksjon(lite signalstoff) i delen av hjernen som skal hemme denne impulsen, jaaaa, da får man gjerne en person som maser om en kjeks selv om det passer dårlig, eller faktisk bare stjeler en kjeks selv om de vet det er galt!

Når man er uoppmerksom (det du kaller Add) skjer lignende ting, man er jo ikke tom i hodet og fjern, det foregår alt for mye der, alt for mye annet, og man må begrense alt det andre, man må prioritere og velge tingen man skal gjøre, og man må gjerne se verdien av det for å holde seg motivert, og så må man sette i gang denne tingen man skal gjøre. Med dårlige signaler mellom delene av hjernen blir dette vanskelig, man klarer ikke hemme at man tenker på noe som gjør en glad eller noe en er veldig interessert i, og man blir da «uoppmerksom» på den ønskede tingen, selv om man vet at man burde og skal være oppmerksom på den, og ikke tanken på å kunne gå på skyene og bygge hus i trærne utenfor vinduet feks. Dette kalles gjerne eksekutive funksjoner: det å bevisst overstyre impulsene i hjernen med mer fornuftige og gjerne konstruerte impulser som er mer nyttige i det livet vi lever. Som feks å følge med på skolen.

Men det er kjent at dopamin kalles belønningshormonet. Og det kompliserer det hele. For hvis vi tenker på noe vi liker, hvis vi gjør noe vi liker, har orgasme, blir berørt, klødd på ryggen, kjører fort, hører musikk vi liker etc etc, ja da frigjøres dopamin! Og da fungerer vi bedre. Og ofte når vi skal gjøre noe vi ikke liker så frigjøres IKKE dopamin, blir får ikke den gode følelsen, og ihvertfall ikke den gode flyten, og det blir vanskeligere å gjøre. Ja faktisk kan det frigjøre noe ubehagelig i form av stresshormonet kortisol! Og kortisol gir deg hjertebank, og mer noradrenalin og adrenalin, og gjør deg mer mottakelig for impulsene fra den primitive hjernen. Og du kan begynne å drømme deg bort, for da vet underbevisstheten at du får dopamin om du tenker på noe du liker, og så har vi en diger runddans. Kortisol forandrer også hjernen over tid med at det reduserer de områdene hvor de fornuftige avgjørelsene tas, og reduserer dermed virkeområdet for dopaminet. Kortisol kan også skade myelinet som er isolasjonen rundt nerveledingene, som igjen fører til ennå dårligere signalveier, og vi kan ende opp med en depresjon. Da kan tilførsel av serotonin(lykkepiller, høres det kjent ut?) bidra til å bygge opp denne isolasjonen igjen, så kommunikasjonen innad i hjernen går bedre, og blant annet dopamin får gjøre jobben sin bedre. Dopamin er som en racerbil, og racerbiler kjører ikke godt på humpete veier, så nervebanene må fungere liksom.

Nå tror jeg ikke jeg skal forklare mer, for jeg kommer til å ende opp med å forklare hele mennesket, og det tar for lang tid. Men alt henger sammen. Og ritalin og lignende gir de med for lite dopamin mulighet til å leve som om med normal mengde dopamin. Slik at de kan utvikle seg normalt og ta igjen kognitiv utvikling  de har gått glipp av, og på den måten nyttegjøre seg av den hjernen og de evnene de har.

Det er ikke de snilleste medisinene som finnes, men jeg personlig synes det er bedre å ta adhdmedisinen min og på den måten oppleve mindre stress og mindre destruktive problemer i livet, og klare og ikke minst orke å lage en salat heller enn å bare kjøpe ei pølse. Feks.

Håper du ble klokere.

Anonymkode: 1b313...905

[AnonymBruker]

Det er noen halv-vitenskaplige teorien rundt dopamin-nivået i hjernen, men det ingen beviser for at ADD/ADHD skyldes for lavt dopaminnivå. Det er derimot mye som tyder på at å øke nivået av dopamin hjelper på symptomene hos mange med tilstanden og siden ADD/ADHD ikke har noen kur så behandles symptomene på den måten som funker best erfaringsmessig. Folk med ADHD behandles med en rekke forskjellige medikamenter som de tradisjonelle adhd medisinene, ssri, antipsykotika alt etter som og i en tredje del av pasientene har ikke medikamentbehandling noe effekt. 

Det er ingen her som kan komme med et fasitsvar på hva som faktisk er galt med hjernen til ADD/ADHD pasienter, da hadde de fått nobelprisen i medisin om de kunne svare konkret på det. Når det kommer til at ritalin fungerer anderledes hos adhd personer enn andre så er det en myte og det er derfor de preparatene brukes innen akademisk doping og spillidretter som sjakk, poker og elektronisk sport fordi de funker like konsentrasjonsskjerpende på alle som tar dem egentlig. 

I fagmiljøet er det mange splittede meninger, men et delkonsensus er at medisinen girer hjernen opp til å arbeide raskere slik at den kan håndtere impulskontroll og de kognitive symptomene personer med adhd gjerne har bedre og den slitasjen medisinene gjør på nervebanene ikke er for skadelig i forhold til den nytten og livsmestringen den kan gi personer med lidelsen. 

Anonymkode: c0df7...f3d

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker said:

Rett på meg hvis det er feil, men forenklet og halveisfolkelig forklart;

Adhdhjernen mangler dopamin.

Her snakker jeg om adhd fordi Add er en avleggs diagnose. Nå klassifiseres det som adhd uoppmerksom type, adhd hyperaktiv og impulsiv type, og adhd kombinert type, som er begge samtidig. Det du kaller Add heter i dag adhd uoppmerksom type.

Men adhdhjernen mangler altså dopamin. Dopamin er et signalstoff som gjør kommunikasjon innad i hjernen mulig. Lite dopamin gir dårligere signaler mellom maskineriet i hjernen. En uinteressant og krevende aktivitet krever mye dopamin for å kunne utføres lettere, og de fleste klarer ganske mye med å motivere seg selv, feks se for seg belønning langt fram i tid som økt kunnskap og feks mulighet til å gå opp til eksamen eller ta spesielle fag med nok studiepoeng.

Ritalin og lignende (strukturelt lignende på molekylnivå) stoffer gjør flere ting:

De frigir mer dopamin (og noradrenalin bla) i hjernen, og så flyter det rundt der og lager bedre signalveier liksom, bedre kontakt mellom nevromedisin, altså antennene og mottakerne i systemet.

Men det hemmer også reopptaket av dopaminet, noe som bidrar til effekten. Jeg prøver forklare:

Dopamin og noradrenalin og serotonin etc er signalstoffer, man kan se på dem som telefonlinjer liksom, men de flyter ikke rundt der evig, de plukkes opp igjen av andre reseptorer og brytes ned til andre stoffer og skilles ut i urinen etc når de er brukt opp. Reopptakshemmere er et navn på dette. Ritalin i form av virkestoffet methylfenidat binder seg også til disse reseptorene som «rydder» etter at dopaminet er brukt, og tar opp den plassen, stiller seg i veien for å si det sånn, for dopaminet sånn at; Dopaminet blir værende lenger i hjernen..!🙌🏻

Så; Ritalin og andre amfetaminliknende stoffer frigjør mer dopamin i hjernen, og får det til å være der lenger også.

Nå frigis det også noradrenalin som feks påvirker hjertet så det banker hardere og fortere, noe som også oppleves å gi mer futt. Derfor kan disse stoffene misbrukes innen feks idrett, men kroppen blir likevel sliten og man ser jo feks amfetaminjunkier, hvor slitene de ser ut..

Men hvorfor blir da en med adhd som allerede ER hyper roligere? Jo, fordi det mange med adhd sliter med er å hemme seg selv! Det å hemme seg selv krever nemlig god kontroll i hjernen, men om de sentrene i hjernen som skal gjøre at vi klarer hemme oss ikke har gode «telelinjer» så kommer ikke disse hemmende kommandoene frem skikkelig, og da er det signalene fra den mer primitive hjernen som får dominere. Signalene fra de mer primitive delene av hjernen er mer direkte, de drar feks ikke innom fronttallappen for å bli vurdert som gode eller dårlige idéer, de bare fyrer av rett inn i kommandosenteret. Et eksempel på slike signaler kan være å flykte ved fare feks, da sier man gjerne at man handler på instinkt, og man flykter.

Kombinerer man slike instinktive impulser med kunnskap og ønsker fra den mer utviklede hjernen, som feks at man vil ha(primitiv) en kjeks(utviklet), og samtidig har dårlig funksjon(lite signalstoff) i delen av hjernen som skal hemme denne impulsen, jaaaa, da får man gjerne en person som maser om en kjeks selv om det passer dårlig, eller faktisk bare stjeler en kjeks selv om de vet det er galt!

Når man er uoppmerksom (det du kaller Add) skjer lignende ting, man er jo ikke tom i hodet og fjern, det foregår alt for mye der, alt for mye annet, og man må begrense alt det andre, man må prioritere og velge tingen man skal gjøre, og man må gjerne se verdien av det for å holde seg motivert, og så må man sette i gang denne tingen man skal gjøre. Med dårlige signaler mellom delene av hjernen blir dette vanskelig, man klarer ikke hemme at man tenker på noe som gjør en glad eller noe en er veldig interessert i, og man blir da «uoppmerksom» på den ønskede tingen, selv om man vet at man burde og skal være oppmerksom på den, og ikke tanken på å kunne gå på skyene og bygge hus i trærne utenfor vinduet feks. Dette kalles gjerne eksekutive funksjoner: det å bevisst overstyre impulsene i hjernen med mer fornuftige og gjerne konstruerte impulser som er mer nyttige i det livet vi lever. Som feks å følge med på skolen.

Men det er kjent at dopamin kalles belønningshormonet. Og det kompliserer det hele. For hvis vi tenker på noe vi liker, hvis vi gjør noe vi liker, har orgasme, blir berørt, klødd på ryggen, kjører fort, hører musikk vi liker etc etc, ja da frigjøres dopamin! Og da fungerer vi bedre. Og ofte når vi skal gjøre noe vi ikke liker så frigjøres IKKE dopamin, blir får ikke den gode følelsen, og ihvertfall ikke den gode flyten, og det blir vanskeligere å gjøre. Ja faktisk kan det frigjøre noe ubehagelig i form av stresshormonet kortisol! Og kortisol gir deg hjertebank, og mer noradrenalin og adrenalin, og gjør deg mer mottakelig for impulsene fra den primitive hjernen. Og du kan begynne å drømme deg bort, for da vet underbevisstheten at du får dopamin om du tenker på noe du liker, og så har vi en diger runddans. Kortisol forandrer også hjernen over tid med at det reduserer de områdene hvor de fornuftige avgjørelsene tas, og reduserer dermed virkeområdet for dopaminet. Kortisol kan også skade myelinet som er isolasjonen rundt nerveledingene, som igjen fører til ennå dårligere signalveier, og vi kan ende opp med en depresjon. Da kan tilførsel av serotonin(lykkepiller, høres det kjent ut?) bidra til å bygge opp denne isolasjonen igjen, så kommunikasjonen innad i hjernen går bedre, og blant annet dopamin får gjøre jobben sin bedre. Dopamin er som en racerbil, og racerbiler kjører ikke godt på humpete veier, så nervebanene må fungere liksom.

Nå tror jeg ikke jeg skal forklare mer, for jeg kommer til å ende opp med å forklare hele mennesket, og det tar for lang tid. Men alt henger sammen. Og ritalin og lignende gir de med for lite dopamin mulighet til å leve som om med normal mengde dopamin. Slik at de kan utvikle seg normalt og ta igjen kognitiv utvikling  de har gått glipp av, og på den måten nyttegjøre seg av den hjernen og de evnene de har.

Det er ikke de snilleste medisinene som finnes, men jeg personlig synes det er bedre å ta adhdmedisinen min og på den måten oppleve mindre stress og mindre destruktive problemer i livet, og klare og ikke minst orke å lage en salat heller enn å bare kjøpe ei pølse. Feks.

Håper du ble klokere.

Anonymkode: 1b313...905

Det er en veldig god og utdypet forenklet forklaring, men for å være litt pirkete så mangler ikke ADHD hjernen dopamin. Den mangler god indre kommunikasjon mellom hjernecellene. Man kompanserer for mangel på riktig indre kommunikasjon ved å forhøye dopamin-nivået i hjernen og det kan medføre nevrotoksitet eller på godt norsk mer slitasje på hjernen, men dette er et nødvendig onde for pasientens beste. 

Anonymkode: c0df7...f3d