Medisinering for psykiske plager

[AnonymBruker]

Jeg går gjevnlig til behandling på dps, har gått der i ca 7-8 mnd. Jeg merker ikke særlig forbedring enda, og tok opp medisinering forrige gang. Behandler mente jeg kunne ha hjelp av dette, og foreslo å få ett møte med psykiater for eventuelt resept, men dette kunne ta lang tid for hun va veldig opptatt. Jeg sliter veldig, er deprimert og har angst. Har så lyst å komme i gang med å prøve medisin. Kan jeg be fastlegen om denne typen medisin? Eller tror dere det er bedre å vente på psykiateren? Jeg vil jo helst ha den medisinen som passer best for meg. 

En annen ting jeg lurer på er hvor vanlig er det å ikke få resept på sovemedisin? Jeg har alltid hatt dårlig sovehjerte, men nå etter jeg ble veldig dårlig har jeg ikke hatt normalt søvnmønster på over ett års tid. Jeg kan gå 24 timer uten søvn, og det eneste jeg kjenner på er den enorme kvalmen som angsten fører med seg. Jeg har fått prøve ulike antihistaminer, men det fungerer ikke. Om jeg tar det 19 på kvelden får jeg kanskje sove klokken 04 på natta. Når jeg først får sove da kan jeg sove i 10-12 timer. Når jeg ikke tar noe får jeg ikke sove før jeg nærmest besvimer, og søvnen blir veldig dårlig og oppbrutt. Allikevel vil ikke legen gi meg sovemedisin. Er dette vanlig? Er det virkelig så farlig med sovemedisin? Nå ligger jeg her våken og har ikke sover skikkelig på 3 døgn. Sliter med mye angstsymptomer på natta så det er vanskelig å finne ro. 

Anonymkode: c71f3...dbe

[AnonymBruker]

Jeg ville ventet på psykiateren. Psykiateren har mer kompetanse på dette området, og om samarbeidet mellom psykologen og psykiateren er god er det lettere å finne den riktige medisinen for deg. Kan godt hende ventetiden er på mange uker. Når jeg gikk til min forrige psykolog var det 3 måneders ventetid med psykiateren. Da dro jeg heller til fastlegen, og ble satt på medisiner som ikke fungerte i det hele tatt. Nå venter jeg på time hos psykiater. Gikk til psykiater for noen år siden, men det var en inkompetent psykiater (ja, faktisk). Hun spurte meg om hva JEG ville prøve fremfor å anbefale det HUN trodde fungerte, gitt min sykdomshistorikk, som er alvorlig depresjon og uspesifisert angstlidelse. Ikke noen hard nøtt, altså. Jeg har dog brukt så mange forskjellige medisiner at jeg tror ikke der er mer igjen for meg å prøve. Har rett og slett mistet troen på at medisin fungerer mot depresjon, og begynner å tro mer og mer på dette med placebo effekt. Tror depresjon sitter for mye i tankegangen til at medisin kan være til hjelp... Ingenting fungerer jo her i gården. 

Ja, sovemedisin er ikke så greit. Jeg har gått på "sovemedisin" i en del år, både antihistaminer og antipsykotika, jeg har også gått på benzodiazepiner og zoplikon - og nå sitter jeg her da, 25 år gammel og med enda verre søvnvansker enn tidligere. Nå står jeg ikke på noe fast, men det er fordi at 1) de medisinene som fungerer gir meg fæle bivirkninger som ikke gjør medisinen verdt å ta og 2) benzo er avhengighetsskapende og noe jeg ikke vil gå på over lengre tid, og hva faen skal jeg gjøre om de mister effekten og 3) alle de "milde" typene fungerer ikke. Så det er mye bedre å løse søvnproblemer på andre måter enn ved piller - og der er MYE man kan gjøre. Jeg har prøvd mye, og noe fungerer, noe fungerer ikke - jeg prøver meg frem. Noe må jo fungere. Nå tester jeg ut meditasjon før jeg legger meg og pusteøvelser i senga. 

Og dette er klisjè, men korrekt - en sunn og aktiv livsstil vil hjelpe mye på. Det er fort gjort å tro at man har en sunn livsstil fordi man spiser frokost, middag og kvelds, og har en jobb der man går litt frem og tilbake, men slik er det ikke. Ta en titt på aktivitetsnivået og hvordan du spiser. Samme gjelder bruk av mobil, PC og lignende før leggetid. Mange tar slike enkle tips for gitt og gir opp før de i det hele tatt har prøvd. 

Anonymkode: 15c7a...ef5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville ventet på psykiateren. Psykiateren har mer kompetanse på dette området, og om samarbeidet mellom psykologen og psykiateren er god er det lettere å finne den riktige medisinen for deg. Kan godt hende ventetiden er på mange uker. Når jeg gikk til min forrige psykolog var det 3 måneders ventetid med psykiateren. Da dro jeg heller til fastlegen, og ble satt på medisiner som ikke fungerte i det hele tatt. Nå venter jeg på time hos psykiater. Gikk til psykiater for noen år siden, men det var en inkompetent psykiater (ja, faktisk). Hun spurte meg om hva JEG ville prøve fremfor å anbefale det HUN trodde fungerte, gitt min sykdomshistorikk, som er alvorlig depresjon og uspesifisert angstlidelse. Ikke noen hard nøtt, altså. Jeg har dog brukt så mange forskjellige medisiner at jeg tror ikke der er mer igjen for meg å prøve. Har rett og slett mistet troen på at medisin fungerer mot depresjon, og begynner å tro mer og mer på dette med placebo effekt. Tror depresjon sitter for mye i tankegangen til at medisin kan være til hjelp... Ingenting fungerer jo her i gården. 

Ja, sovemedisin er ikke så greit. Jeg har gått på "sovemedisin" i en del år, både antihistaminer og antipsykotika, jeg har også gått på benzodiazepiner og zoplikon - og nå sitter jeg her da, 25 år gammel og med enda verre søvnvansker enn tidligere. Nå står jeg ikke på noe fast, men det er fordi at 1) de medisinene som fungerer gir meg fæle bivirkninger som ikke gjør medisinen verdt å ta og 2) benzo er avhengighetsskapende og noe jeg ikke vil gå på over lengre tid, og hva faen skal jeg gjøre om de mister effekten og 3) alle de "milde" typene fungerer ikke. Så det er mye bedre å løse søvnproblemer på andre måter enn ved piller - og der er MYE man kan gjøre. Jeg har prøvd mye, og noe fungerer, noe fungerer ikke - jeg prøver meg frem. Noe må jo fungere. Nå tester jeg ut meditasjon før jeg legger meg og pusteøvelser i senga. 

Og dette er klisjè, men korrekt - en sunn og aktiv livsstil vil hjelpe mye på. Det er fort gjort å tro at man har en sunn livsstil fordi man spiser frokost, middag og kvelds, og har en jobb der man går litt frem og tilbake, men slik er det ikke. Ta en titt på aktivitetsnivået og hvordan du spiser. Samme gjelder bruk av mobil, PC og lignende før leggetid. Mange tar slike enkle tips for gitt og gir opp før de i det hele tatt har prøvd. 

Anonymkode: 15c7a...ef5

Takk for svar. Ja, det er sikkert best å vente på psykiateren, jeg vil jo gjerne ha den beste medisinen som kan hjelpe på mine plager. Håper det kan ha effekt, i det minste på angsten som gjør meg så kvalm. 

Når det gjelder søvn og livsstil; jeg er sykemeldt og helt ærlig sliter med å komme meg gjennom dagen over hode for tiden. Har dager da jeg klarer å gå en liten tur, men som regel kjemper jeg for å komme meg ut av senga og fungere nogenlunde normalt mens jeg er med barnet mitt. Så jeg har rett og slett elendig livsstil nå, kjemper hver dag for å klare ett minimum. 

Anonymkode: c71f3...dbe

[AnonymBruker]

Spør legen om du kan ta sterkere dose antihistaminer, eller forsøke noe annet. De har mange forskjellige medisiner som kan hjelpe på søvn. Jeg hadde ikke orket vente når fastlegen kan skrive ut. Ellers er innsovningsmedisin vanedannende, og derfor er de skeptiske til å gi ut det. Når du er ferdig med den pakken, kommer du tilbake etter mer, og hvis du er ung, så er ikke det en kur. 

Anonymkode: 0a90c...1b4

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spør legen om du kan ta sterkere dose antihistaminer, eller forsøke noe annet. De har mange forskjellige medisiner som kan hjelpe på søvn. Jeg hadde ikke orket vente når fastlegen kan skrive ut. Ellers er innsovningsmedisin vanedannende, og derfor er de skeptiske til å gi ut det. Når du er ferdig med den pakken, kommer du tilbake etter mer, og hvis du er ung, så er ikke det en kur. 

Anonymkode: 0a90c...1b4

Jeg har prøvd ulike typer, bruker nå 25 mg, det tror jeg var den sterkeste. Har ingen hjelp på innsovning hvertfall. Ja, skjønner det er en grunn til at hun ikke vil gi meg, føles bare så hjelpesløst å gå i så lang tid å ikke få skikkelig søvn  ung er jeg ikke foresten, straks 40. 

Når det gjelder å eventuelt vente på psykiater så gjaldt dette antidepressiver. 

Anonymkode: c71f3...dbe

[AnonymBruker]

Jeg synes det er rart psykologen ikke kan anbefale noe som du kan be om å få av fastlegen. Du har barn du må fungere for. Jeg ville gått til fastlegen, kanskje type seroquel kunne hjulpet med søvn. Leger skal også vite om ulike preparater. 

Det andre er greit å ta via psykiater, men det er vel lege tilknyttet DPS også? Høres rart ut hele greia.

Anonymkode: 8f2c6...8ba

[AnonymBruker]

jeg bruker 10 mg tolvon; den er snill i forhold til mange andre medisiner. etter å ha gått mer eller mindre søvnløs i åtte år sover jeg endelig noelunde normalt. fastlegen min skriver ut dette.

Anonymkode: f57ef...323

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg bruker 10 mg tolvon; den er snill i forhold til mange andre medisiner. etter å ha gått mer eller mindre søvnløs i åtte år sover jeg endelig noelunde normalt. fastlegen min skriver ut dette.

Anonymkode: f57ef...323

Tolvon i laveste dose kan funke ja, den gir jo hangover første uken hvertfall.

Tolvon er jo en gammel antidepressiva, innholder mianserin.

 

Uansett bør du unngå alt av medisiner utenom denne. T t

Anonymkode: 6f3f8...2e2

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er rart psykologen ikke kan anbefale noe som du kan be om å få av fastlegen. Du har barn du må fungere for. Jeg ville gått til fastlegen, kanskje type seroquel kunne hjulpet med søvn. Leger skal også vite om ulike preparater. 

Det andre er greit å ta via psykiater, men det er vel lege tilknyttet DPS også? Høres rart ut hele greia.

Anonymkode: 8f2c6...8ba

Ja, enig. Det er utrolig tungt, er aleneforsørger og har ingen familie i byen, de bor veldig langt borte. Det var vel legen ved dps som hadde så lang ventetid, skal høre med min behandler på mandag. 

Anonymkode: c71f3...dbe

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Ja, det er sikkert best å vente på psykiateren, jeg vil jo gjerne ha den beste medisinen som kan hjelpe på mine plager. Håper det kan ha effekt, i det minste på angsten som gjør meg så kvalm. 

Når det gjelder søvn og livsstil; jeg er sykemeldt og helt ærlig sliter med å komme meg gjennom dagen over hode for tiden. Har dager da jeg klarer å gå en liten tur, men som regel kjemper jeg for å komme meg ut av senga og fungere nogenlunde normalt mens jeg er med barnet mitt. Så jeg har rett og slett elendig livsstil nå, kjemper hver dag for å klare ett minimum. 

Anonymkode: c71f3...dbe

Ikke meg du siterer. 

Jeg synes at du er kjempeflink som klarer å gå en liten tur, og jeg synes du er kjempeflink som tar deg av barnet ditt i den situasjonen du er i. Virkelig! 

Men prøv å gå litt hver eneste dag. For du klarer. Det kan føles som at du besvimer, det kan gjøre ondt, og du kan tenke at du ikke klarer, men det gjør du. Det er ikke farlig, og du vil kjenne effekten av det på få uker. Hva med å bare gå en runde rundt huset du bor i, og så gir du deg selv masse komplimenter etterpå? 

Stå opp, gå en liten tur, gratulerer deg selv for jobben etterpå. For det vil være en fantastisk prestasjon. 

Jeg har en depresjon jeg er på vei ut av. Jeg har angst. Jeg har PTSD. Og jeg vil ikke bruke medisiner. Jeg har gått 28 turer i mars, og jeg har det mye bedre. Noen turer er på 10 minutter, noen er på en hel time. Jeg fører statistikk over de, på et ark jeg har hengt på kjøleskapet mitt. Hver gang jeg har gått en tur setter jeg et stort rødt kryss, og gir meg selv masse ros. 

Dette er mitt eneste fokus. Disse turene. Og jeg skal gå i 12 uker sammenhengende. Har jeg ikke blitt frisk nok til da, vil jeg vurdere medisiner. Men jeg tror nok jeg slipper. Jeg bruker denne boken, og 12-ukers programmet: Glad igjen!

Hva om ditt fokus ligger på turer og barnet ditt. Og kun det? Jeg har respekt for din situasjon, og at du mener du behøver medisiner, men det henger gratis medisin mot angst og depresjon på himmelen, sola! 

Anonymkode: 2dec8...392

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Ja, det er sikkert best å vente på psykiateren, jeg vil jo gjerne ha den beste medisinen som kan hjelpe på mine plager. Håper det kan ha effekt, i det minste på angsten som gjør meg så kvalm. 

Når det gjelder søvn og livsstil; jeg er sykemeldt og helt ærlig sliter med å komme meg gjennom dagen over hode for tiden. Har dager da jeg klarer å gå en liten tur, men som regel kjemper jeg for å komme meg ut av senga og fungere nogenlunde normalt mens jeg er med barnet mitt. Så jeg har rett og slett elendig livsstil nå, kjemper hver dag for å klare ett minimum. 

Anonymkode: c71f3...dbe

Skjønner. Medisin mot angst har jeg opplevd fungerer, det skulle jeg kanskje nevnt i innlegget mitt. Jeg er dog mest plaget av depresjon, og ikke angst - slet mye mer med angst for noen år siden, men vanlige SSRI anti depressiver tok bort det verste. Så du kunne jo kanskje prøvd å gå til legen og spurt om å prøve en medisin som hjelper mot angst. Du kan fortsatt gå til legen og få anbefaling der mens du venter på time med psykiateren. Helt opp til hva du selv ønsker og klarer. Det tar jo en stund før medisinen fungerer også, det varierer jo fra medikament til medikament og person til person - men 6 uker må man regne med det tar.

Da er det ikke rart du sliter med søvnen når livsstilen er elendig. Håper du finner noe meningsfullt å gjøre i hverdagen og at du klarer å få rutiner i hverdagen. Det har utrolig mye å si. Legg en plan for hver dag, ta time for time. Prøv å få litt regelmessighet i det du gjør. Håper det ordner seg for deg, er vondt å ha det sånn. Jeg var sykmeldt for første gang i mitt liv i fjor høst, jeg trodde virkelig livet skulle ta slutt. Jeg som vanligvis elsker og trenger jobben min for å fungere, klarte ikke det heller.. Så det er ikke enkelt å sitte fast i den hengemyra nei. 

PS, jeg er den anonyme brukeren som du siterte. Men jeg har to brukere, innlogget på den andre nå...  

Anonymkode: ec980...a3d

[AnonymBruker]

Jeg har vært inn og ut av behandling de siste 10 årene. Flere psykologer, fastlege, nå går jeg til en psykiater. Slitt med moderate/alvorlige depresjoner og søvn, og fikk diagnosen bipolar for et par år siden. Håper noe av dette innlegget kan hjelpe deg litt eller gi deg tips.

Fastlege kan gi resepter, men de har ikke særlig kompetanse. De skal kunne 'alt' og har grei kunnskap om mye, men medisiner for psykiske problemer er vanskelig, krever flere års videreutdanning, og man bør definitivt dra til en kompetent psykiater hvis man kan. 

Å finne riktige medisiner kan være en lang - hvis du er uheldig, årelang - prosess. Alle responderer forskjellig. Derfor må man få tett oppfølging i prøveperiodene. En medisin kan gi en person jævlige bivirkninger, mens en annen person får få til ingen bivirkninger. Så du må være villig til å prøve og feile, og du må ikke la deg skremme av andres skrekkhistorier. Men sunn fornuft er en fin ting, og du bestemmer selv hvilke medisiner du vil prøve. Min psykiater forteller meg om medisinene han tror kan fungere for meg, og så gir han meg tenketid frem til neste time. Da googler jeg medisinene når jeg kommer hjem og veier fordeler og ulemper. 

Ventetid er jævlig. Du ønsker jo hjelp NÅ. Det tyder jo på at samtaler ikke er nok for deg, for det virker som at du har prøvd lenge nå. Det er et stort valg å prøve ut medisiner, og jeg håper at ting kommer til å ordne seg for deg. Ikke minst at du snart får en time hos psykiater. Jeg skjønner at medisiner er skummelt, fordi de påvirker faktisk hjernen. Nå gjentar jeg ting min psykiater har lært meg. Dette er det jeg husker, veldig forenklet: psykisk syke mennesker har bl.a. forstyrrelser i hormonbalanser og signaler i hjernen. Hjernen fungerer annerledes enn 'normale folk', du har kanskje lavere nivåer av Serotonin, noe som kan gi depresjon. Min psykiater mener f.eks at mine reseptorer i hjernen ikke 'jobber hardt nok' og dermed ikke tar opp nok hormoner, så jeg kan altså ikke bare bestemme meg for at NÅ skal jeg ikke være deppa eller hypoman. 

Man kan faktisk ikke bare styre hjernen så lett som det, MEN man kan selvsagt gjøre alt man kan for å gjøre livet bedre og mer meningsfylt. Man kan jobbe seg ut av depresjoner og problemer uten medisinsk hjelp selvsagt, til og med uten å gå til fastlege / psykolog. Eller å finne en god søvnrutine for å forbedre søvn og kverke søvnproblemer. Det er det mange som kan. Som sagt virker det som at du har prøvd mye nå. Å klare ting på egenhånd eller med lite hjelp, gjelder mest de som har mildere plager og som gjerne ikke har en diagnose, men er i en midlertidig dårlig periode. Men folk som virkelig sliter, kan ikke bestemme seg for at de ikke skal være schizofrene lenger, eller ikke være bipolar lenger, eller ikke å være suicidal og alvorlig deprimert lenger. Så å ta medisiner er ikke et nederlag, og for noen mennesker er man rett og slett nødt til å 'tukle' med hjernen for å fungere og å ha et så ok liv som mulig.

Jeg har ganske tunge søvnvansker, likt som du beskriver (kan i perioder lett være våken i både 2 og 3 døgn). Dette har også min mor og søster. Jeg har lest om søvnvaner og -tips i utallige timer, og har fulgt tipsene slavisk, men det har bare hjulpet søvnen min i perioder. Så jeg kan gjøre så mange tiltak på egenhånd som jeg vil, og har virkelig prøvd, men medisin har vært nødvendig for å fungere. Jeg blir provosert når folk forteller meg eller andre, at vi ikke prøver hardt nok, og f.eks mennesker som mener at alle depresjoner og søvnvansker kan kureres ved å gå tur, trene, endre kosthold og være sosial. Psykiske problemer er ikke så lett som det.

De søvntipsene som har fungert best for meg er: 

- Flux på pc og Twilight på mobil (apper som gir skjermen rødt lys). Anbefales å laste ned, hvis du ikke har disse appene. 

- Jeg tenner telys og røkelse - blir veldig avslappet av god lukt.  

- Jeg ser på feel good- serier og filmer (med rød skjerm og veldig svakt lys). Ser ikke på skrekkfilmer eller filmer som girer meg opp før jeg skal legge meg. Å distrahere meg selv med film er en av de få tingene som hjelper meg å kverke skumle og negative tanker som gjør at jeg ikke får sove.

- Jeg legger meg ikke før jeg kjenner at jeg er virkelig trøtt. Legger jeg meg før dette punktet, ligger jeg bare våken i timesvis. Om jeg så må døgne. Når jeg legger meg i senga, tenker jeg på gode minner, ting jeg vil gjøre i fremtiden, land jeg vil besøke. Prøver å tenke på så hyggelige ting som mulig. Er ikke alltid jeg klarer å overkjøre eller jage vekk negative tanker og angst, men det er lettere å gjøre det, hvis jeg konsentrerer meg om å tenke på minner og drømmer jeg har.

Ting som egentlig ikke har hjulpet meg, er f.eks trening. Jeg trener veldig tungt i perioder, men fysisk utmattelse hjelper ikke meg. Det overgår ikke det psykiske. Jeg kan være så utmattet som bare det, men det holder ikke. Jeg har også prøvd hardt å være en morgenfugl, ikke ta powernaps osv. Jeg la meg og våknet til normal tid da jeg gikk på u.skolen og vgs. Men slet fortsatt ekstremt med søvn og sovnet aldri tidlig. Det hjelper fortsatt ikke å tvinge meg til å være våken gjennom dagen. Jeg kan være dødstrøtt, men nei. Jeg begynner gjerne å døgne i stedet for. Har prøvd i i alle fall ti år, men uansett hva jeg har prøvd, så må jeg legge meg rundt kl 2-3. I korte perioder kan jeg sovne kl 12, det skjedde når jeg begynte på en ny sovemedisin i år. Men nå gjør den meg ikke trøtt på kvelden lenger. 😮

Hvis du er interessert i å lese om ulike medisiner / andres opplevelser og tips, så synes jeg Reddit et et fint sted.  Det finnes underforum for ALT du kan tenke deg, du kan f.eks gå inn på https://www.reddit.com/r/sleep/ eller søke etter depresjonsforum og slikt. Jeg leser mye på /bipolar, har funnet mye trøst der. 

Jeg føler dette innlegget ble rotete og langt, men håper du fikk noe ut av det.

Anonymkode: 95dc2...192

[AnonymBruker]

Spør om Seroquel

Anonymkode: 70663...2e4

[AnonymBruker]

Tusen takk alle dere som har svart. Blir faktisk rørt og glad over at noen gidder å skrive lange innlegg med tips og råd til meg, er så vant med å være alene om dette. Får ikke svart hver enkelt, er veldig «tung» og sliten nå, men tusen takk, det settes pris på. Skal på dps i morgen og skal snakke med psykologen om medisinering igjen, spent på hva hun sier. 

Anonymkode: c71f3...dbe