Sparkling_Pink; Dagbok fra 30 mars 2019

[Sparkling_Pink]

En dag hvor jeg holdes samlet av vennene mine.

[Sparkling_Pink]

En dag til hvor venner er stødigere enn ryggraden min.

[Sparkling_Pink]

Jeg føler meg takknemlig for at jeg stort sett sover godt og sammenhengende, for at jeg etter noen dager har fått en ide hva som er med meg og Trippel A. Jeg føler meg takknemlig for YouTube, selv - ansvarlighet, lyden av regn på taket og lengselen jeg kjenner.

For å være meg, og ha fremtidstro, for å være i en strøm hvor jeg får hjelp, for lys og meditasjon, det fungerer med hvile og aktivitet for tida.

Å puste uten å ha Trippel A i nærheten, er merkbart plagsomt. Det letter litt at det er god kontakt mellom oss.

[Sparkling_Pink]

Om dette er influensa har jeg det uforskammet bra. Om dette er resten av mitt liv, har jeg et alvorlig problem.

Jeg føler meg takknemlig for at livet går videre. For at det pleier å komme noe ut av det når jeg ligger og tenker mye, for at jeg har en viss grad av helig av påkjenningene i livet mitt, for at lyset kommer sigende inn i meg selv på tunge dager, for skjønnheten i bilder og støyet, tung musikk. For at jeg har venner og at jeg sa ifra om noe i dag.

[Sparkling_Pink]

Jeg føler meg takknemlig for å ha våknet varm og myk og fin i ryggen, for oppholdsvær og gode venner.

Jeg er fornøyd med å ha tatt oppvasken, handlet for helga og blitt litt klokere.

[Sparkling_Pink]

På ett eller annet vis kom ensomhetsfølelsen over meg nå i ettermiddag. Jeg er bedt ut av en freidig ny kar, og han får ikke svar fra meg. Jeg hangler i kroppen. Elendigheten er her.

Så, vaskende på hendene mine før matlaging, på badet med speil, ser jeg smertesmå pupiller, grålig hud og en mager kropp. En heldeprimerende situasjon i et halvtragisk liv, jeg har trukket meg før fordi jeg er hul av min egen tomhet.

Hvem/ hva er det da som kaster lys inn i meg, fyller meg trygghet og styrke, myke følelser av at jeg er i riktig strøm, sånn brus fra store kor og høye tak, en dirrende klang som jeg ikke kan overse, en trygghet i at jeg har en stemme, at himmelhvelvingen står i morgen og, at skjønnhet spiller seg ut for meg, i meg.

[Sparkling_Pink]

I kveld savner jeg Trippel A på en slik måte at det river i meg. Det er noen øyeblikk nå så stort, så skummelt. Jeg har lyst å hyle til han at han må komme og ta meg før en malstrøm i livet skyller meg vekk. At han må tette båten, hvelve den på land og få den i stand, han kan ikke la den stivne i gråværet innenfra. Troa kommer først, holdningene kommer først, noe kommer først og det gjør vondt i meg.

 Jeg har hatt noen helt greie stunder i dag. Jeg lever livet jeg har drømt om, jeg er vettskremt av motet det krever av meg og går og later som ingen ting mellom standardplager og hverdag, mens jeg venter på neste melding fra Trippel A og spiralen jeg faller i.

Takknemlighet og overflod, livets grøde, merverdien, kroppsliggjort, det ekstra som aldri var bestilt, alt det; følelseslivet mitt imploderer mot denne ukas landeplage. Det er nyss før jeg har man-flu og så var jeg på sporet av noe i dag, (det er jeg takknemlig for), å kommunisere hvor jeg er, hva som er, hva jeg trenger, hvordan jeg føler meg - tegner meg selv opp i rommet jeg selv trenger på en måte som inviterer andre inn.

Så er det hvordan jeg strever. Tro meg jeg strever. Spol 20 år tilbake og slyng meg og Trippel A inn i hverandre, la meg ha vært uberørt og umerket, få de store ytre krisene til aldri å inntreffe, gi meg en god fulltidsjobb og kjærlighet.

 Jeg er redd lidelsene aldri ender. I denne versjonen av livet, har jeg blitt påvirket av dårlige ting. Ikke det, jeg har tatt valg selv mange ganger, tøffe valg, livsforlengende valg, modige valg, ærlige valg. Jeg har aldri gitt opp, men litt for ofte stilnet i de sakene som har virket helt umulige. Å akseptere hvor jeg har stått og hvilke muligheter som har sett tilgjengelige ut.

Og ut av dette kommer jeg med en overflod av kjærlighet, glede jeg knapt tør kjenne på og vennskap som jeg verdsetter.

[Sparkling_Pink]

I dag føler jeg meg takknemlig for å ikke ha falt fra stor høyde, for å ha følt at Trippel A har vært tilstede i livet mitt, for å ha funnet løsninger på ting i løpet av dagen, for å ha fått vist fram de tingene jeg har lagd, for fellesskap og musikk.