Sparkling_Pink; Dagbok fra 30 mars 2019

[Sparkling_Pink]

I dag fikk jeg en rask samtale med en slektning av meg som har ligget syk med noen av de samme symptomene som meg. Det er veldig dårlig at hun har vært syk, men den åpne meddelelsen hennes er jeg takknemlig for; jeg føler meg ikke så håpløst alene etter å ha pratet med henne.

11. til 17. desember var vanskelig. Jeg var altså syk. Jeg gjorde meg tanker om hvor fin himmelen var over meg, om hvordan taket mitt var fint å se opp på, vurderte hvor lenge det er givende å sitte i stillhet før jeg fann ut at det ga meg mer å sette på bråkemusikk og puste. Jeg har hatt daglige, lange telefonsamtaler med folket mitt, greid å få i meg ok med mat og spurt om hjelp.

Hjelpen kom i form av Krii her om dagen. Hun jobbet i flere timer og det var en ekte redning. Det er en type takknemlighet i det som er nærmere en sårbar kjærne i meg. Jeg har i dagene nå i ettertid hatt en mulighet til å klare meg selv på grunn av innsatsen til Krii. Jeg ligger ikke urimelig etter med daglig husarbeid og det er nydelig.

I dag er jeg oppriktig redd for å ha gjort for mye. Jeg sitter nydusjet, med klær på tørk, har vært i to butikker og vimset over gulvene her hjemme. Frykt og takknemlighet går litt i to forskjellige retninger. Det jeg er mest takknemlig for i dag er pusteøvelsene jeg har gjort og tydeligheten jeg forsøker meg på i en skriftlig samtale. Nå blir det kveldsmat og så boklesning til jeg køyer.

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig for at jeg har holdt i dag. For gåturen i parken, for usedvanlig mange samtaler med profesjonelle folk på telefonen og de givende dype med kjentfolk. Jeg er takknemlig for å være satt ut av G* og at jeg får puste.

Det er glitrer i hodet av musikk, lukter og bilder av folk jeg kjenner. Jeg har grått av glede over å kunne gå og kjent på styrken i armene mine. Jeg har blitt minnet på hva som gir mening i tilværelsen og hvordan små tragedier er bedre enn store.

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig for at den mørkeste dagen i året er unnagjort, for en overraskende kontakt i løpet av dagen, for at verdenshvelvingen står støtt litt til, for ordene jeg fant og at de båndene som er mellom meg og folket mitt er solide.

Jeg er takknemlig for å være meg, selv i eller spesielt i øyeblikkene som kommer hvor jeg ser over hva jeg har gjort, hva jeg har sagt og det gjør vondt. Takknemlig for at jeg siger gjennom alle de nødvendige gjøremålene, fint, nesten av meg selv. For stunder uten smerte og for øyeblikk av håp.

 

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig for å ha kommet fram. For at det ikke er meg jula står på, for varme klær, rullende kofferter og fri virusflyt, så holder jeg meg frisk til mars håper jeg.

Jeg er takknemlig for å ha sagt nei, for å ha spurt om noe, for at jeg roer meg og for alle de tingene jeg har husket. Jeg er takknemlig for venner, elektriske stearinlys og edelgraner.

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig for at jeg på et vis er hardfør. At det går over. Og at jeg tar en avgjørelse i morgen når jeg har fått i meg frokost.

 Jeg kastet i dag lengselsfulle blikk på en som så knust ut over at jeg hadde en kar på slep.

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig for ny lærdom, selv om det var en hard runde å ta rett før julaften, for gavene jeg har fått, for at ei venninne ringte opp igjen, for roa som er i huset og at jeg overrasket en god venn med gaven fra meg.

Jeg er takknemlig for å være meg, for at jeg har ro inne i meg, for alle levende og at jeg nok et år har kommet meg gjennom at jula ringes inn.

Glitter i dag har vært pakke opp gaver, for det var gøyt, kjenne at huden min har vært behagelig og alle teksturene jeg har kunne kjenne. Jeg har kjent spor av lykke langs reisa livet er og lest en fantastisk artikkel fra mamma.

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig for å ha hvilt så lenge jeg trengte det i natt, våkne av meg selv og det er en dag hvor gjøremålene ikke har kommet som store, uoversiktlige mengder samtidig inne i meg, som et tonn med sammenfiltret jordfarget søppel. I dag har jeg opplevd at det triller ut, i riktig tid, i nøyaktig mengde i en pen opplistet kø. Som om universet endelig forsøker å overgå listeføring, og gjør det inne i meg. Takk.

 Er takknemlig for å ha spist regelmessig, fått opp pulsen flere ganger, for stillhet og for musikk, for nydelige mennesker i livet mitt. Takknemlig for at det kjennes godt ut å ha postet nesten daglig i ett år her. Det er noe jeg ser fram til hver dag.

For å trekke noen store linjer, det er en dedikasjon hos meg til å gjøre noe gjentagende, jevnt og fint som jeg tror jeg både liker og setter pris på ved meg selv. Små øyeblikk blir til timer over ett helt år. Utholdenheten i hverdagen er som en superkraft som bygger meg opp eller river meg ned. Ofte er alt jeg trenger å ta det litt roligere og tilværelsen min faller på plass. Det rare er at jeg først reelt greide å anerkjenne meg selv etter å ha sett noen ta seg av oppsamlet husarbeid når jeg lå syk nå sist. Det er en skjult bragd i mitt halvorganiserte hjem å ligge ajour med husarbeidet. Tilbake i tid, med heller akutte helseutfordringer som en kropp som trengte å gro sammen igjen, var det enda mer presterende. Jeg holder på å bli sterk nå. Snart er jeg nærmere der jeg ønsker å være. Bare tennene holder og holdet ikke blir gelé og jeg unngår skader og overbelastninger og alt sånt som hadde tatt hvemsomhelst ned i knestående og inn i strafferunder som kan vare i år til ende. I perioder er det et under at jeg greier å unngå skader, men jeg går nå veldig forsiktig og takk for at kreativitet kan brukes til å komme seg igjennom en dag, og så en dag til.

Livet mitt er meningsfullt og utfordrende, og jeg dytter meg selv i gang med å teste ting ut relativt ofte, men når jeg er 42, er det etterhvert mye jeg allerede har forsøkt. Det er mye jeg ikke helt vet hvordan jeg løser, men det kommer familie eller venner med mye nyttig til meg. Av de som gir meg klart dårlige råd er det bare mamma jeg fremdeles samler på, jeg behøver jo ikke gjøre som hun sier.

En dag i framtida har jeg flørtet på meg en kjærest, greid noen nye fantastiske ting, funnet meg et nytt sted og bo og veldig gjerne skulle jeg vært ferdig med julebrev og gaver før oktober er over. Kanskje til og med hodet etterhvert fungerer litt mer som det har vært i dag, med pen kødannelse i stedet for et salig kaos.

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig for dagen, for julestillheta, for at jeg er travel og møter meg selv i døra. For beslutninga å snu, for utsikten jeg har nytt, for at jeg er trøtt på kvelden og at jeg gleder meg til dagene som kommer.

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig for hvilen jeg har fått i dag, for lyden av regn, men opphold når jeg var ute og gikk, for en dag hvor jeg ikke har gjort noe og allikevel nok.

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig for at planer kan forandres, folk kan kommunisere og at jeg har folk som når inn til hjerterota hos meg.

 Jeg er takknemlig for at det går over og for at jeg distraherer meg med forsøksvis nye ting. Livet føles meningsfylt og er helt klart bedre med black metall enn uten. Jeg er takknemlig for at den ukjente fremtida er på en måte forlokkende, vennlig, mulighetsfylt og så er jeg hjemme i meg selv.

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig for å ha meditert, tatt oppvasken, vimset rundt og blant annet sett film.

Det går over! Helt sikkert. Kanskje i morgen.

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig for alt jeg har fått gjort i dag som har ventet på meg i noen dager. Så får det heller være at jeg gikk tom for energi etter litt.

Det kjennes som at livet går framover. Sånn jevnt. Stødig. Mellom rundene med forkjølelser og influensa og sånt. Jeg håper intenst at jeg ikke får noe nytt på opptil flere år.

 Jeg er takknemlig for at det enda er mye for meg å lære, at jeg vet retninga jeg trenger å ta og at det sikkert går bra.

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig for å sove godt, for at jeg tror jeg vet hvorfor jeg er apatisk, for de første sporene til at jeg tar opp kampen, for transport som går og avgjørelser som blir tatt.

 Er takknemlig for et nytt år, for det gamle som er over, for bedre muligheter i året som kommer, for å vite hva jeg kan og vil gjøre og at jeg greier å endre handlingene mine en bit av gangen. Det vil fremdeles gå noen år frem før ting jeg håper på er på plass.

Det var gøy i dag å åpne pakker!

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig for å ha fått øvd inn nye vaner på morgenen, så var det resten av dagen og året igjen. Takknemlig for familie og venner og det at jeg har en reell kontaktflate med verden. For at jeg ikke gir meg så lett og at det er stille, salig og fint her.

[Sparkling_Pink]

Så fort var vanene sprukket tilbake til gamle synder. Det er jeg takknemlig for, for det kommer konsekvenser og ingen fremgang er linjær. Det er en øvelse i livet, denne gangen ufarlig, men plagsom.

Jeg er takknemlig for sola, maten jeg har spist, motet jeg har vist og at Axolotl er god å ha med å gjøre.

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig for vekkerklokke, besøk, skritteller og sørlige breddegrader med sol og snø og vind. Jeg er takknemlig for å ha kontakt med egne følelser, for å finne løsninger, å ha fått ferdig et prosjekt og for å være ett skritt nærmere et liv hvor andre og tar initiativ til å bruke tid med meg.

Glede i dag var å trampedanse over gulvene til black metall, se kompisen min og være ute i lyset.

G* og jeg har hatt en viktig og vanskelig samtale. Det er veldig bra at jeg også drømmer om natta og at han spretter rundt der som et ekorn før jeg klatrer opp til taket for alle damene, inkludert meg hadde fått det for seg at det var på tide å gjemme oss bort. Drømmene mine er stappfulle av folk.

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig for den fine dagen i dag, at kommunikasjonen fungerer, maten jeg har spist og folket jeg har hengt med.

 Er takknemlig for all den tida det er siden jeg sist fikk en skade og at jeg fremdeles kan gå.

 Er takknemlig for at fortiden kan ligge og fremtiden kan gås i møte.

[Sparkling_Pink]

I går var jeg takknemlig for at jeg hadde pakket i løpet av morgenen, for varmen fra peisen, for de fullførte søvnsyklusele. For sjekk hos lege og værmelding.

Jeg var takknemlig for å ha kommet meg av transporten på rett stoppested og at jeg greide å gå med alt pikkpakket opp bakkene. For å ha ryddet meg inn og fann løsning på en av de presterende sakene.

Takknemlighet for veksten jeg har hatt i motgangen og utfordringene den siste måneden, for blokeringsknapp og at det finnes folk for meg og!

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig for all den tida i dag hvor jeg ikke har kjent på smerter, for at jeg har sovet godt, hatt fin kontakt med fire mennesker, at kvinneguiden fungerer og at en gammel flamme kalte meg for et flott menneske.

Det er god trening å gå i snøen. Det blir ikke så mange skritt, men jeg blir sterk.

Dag to uten ny skade.

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig for natta jeg fikk, for livlige drømmer som slipper meg fri i en verden som virker annerledes, for musikk og håp og Netflix.

 Er takknemlig for G* og et nyåpnet Tøyenbad, for at jeg skal ut i verden og det lille jeg har gjort i dag.

 Jeg er takknemlig for at jeg liker folk og digger å flørte, for at jeg har en stemme og drømmer for fremtida. For klesvask og at søpla er tatt ut.

Andre dag uten ny skade.