Sparkling_Pink; Dagbok fra 30 mars 2019

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig for gode leger, syke leger, hvile, vasking av klær, kort vei til butikken, at jeg er sulten, føler meg bedre, at det regner og for samtalen med Krii.

Jeg er takknemlig for at Buffe sa ifra at han måtte avlyse (selv om han vil bli savnet), at min venninne får noe sjekk, at jeg har avtale om tur i morgen og at jeg snart ser S3.

Jeg er takknemlig for butikkdama som sa noen ord til meg og pakken jeg åpnet, for at oppvasken er tatt og at taket holder i kastvinden.

Hvordan bli euforisk? Jo. Det. Kommer etter at noe ille letter. Når en trussel minsker. Og jeg snakker med et menneske som i seg selv stråler som om kosmos lærer seg å danse på nytt.

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig for å ha våknet tidlig i dag, for å ha gjort ting som gleder meg, for en nydelig tur i godt selskap, for nyvaskete klær og strålende sol.

[Sparkling_Pink]

Møtt O.B. for første gang i dag. Han fikk meg til å føle meg vel.

Jeg er takknemlig for støtten jeg har i lokalsamfunnet her, sola, leiligheta mi, turene ut i dag, samtalene jeg har hatt, at jeg har fått gjort litt smått og skal legge meg i rent sengetøy.

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig for den rolige morraen, turen ut, duskregnet, klærne mine, at begge føttene fungerer, at armene holder og hjertet nynner.

Jeg er takknemlig for avtalene jeg har i uka som kommer og alle små stunder som bringer meg nærmere den fremtida jeg drømmer om, alle de små valgene der jeg ser valgmulighetene bedre og kan si… jeg vil ta det sporet, ikke det andre. Det er godt og tungt å føle at jeg betyr noe for andre. Jeg er takknemlig for å ha et sosialt liv, selv om det involverer at jeg har måtte si nei til fire samtaleforespørsler i dag og ikke har fått pratet med min nærmeste familie på ei stund.

Jeg er takknemlig for varmen i dagleiet mitt at jeg får meditert selv om det er tungt og for mørket ute nå på natta.

Ukas glimmer, er Kriis ansikt, som smiler. O.B. Som følger med når jeg kommenterer alt som passerer som kan interessere meg, blomsterduften fra parken, et nytt klesplagg, Lokalsamfunnet som støtter meg. At folk er rolig og trygge mens de går i parken og gågata. At jeg fikk butikken for meg selv en gang.

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig.

^ en utmattet kortversjon

Altså, oppvasken er tatt, livet mitt har gått fremover, jeg har kviknet til og havnet i kortvarig karantene, har mat, har samtalt med Tennårings Damselen, er grunnleggende betatt av mannfolk og har spilt musikk.

Den halvårlige dyne - luftinga, ut av middblokk trekket, ble tatt i dag. Himmelen ble fyllt av hvit dun på rømmen. Endene av dyna er fulle av små brister i tøyet. Nå ligger dyna prekevert til jeg finner klistrelapper til reperasjon senere i uka. Dyna er nesten 30 år gammel. Før det hadde mine foreldre oppgradert Tennårings meg med nytt rom og ny kunstfiberdyne. Etter å ha ligget og fryst noen måneder tok jeg å sa fra at jeg frøs så fælt. Mamma kom hjem en ettermiddag etter det med en vinter-dundyne. I følge meg er den merkinga villedende, det er en helårsdyne for frøsne. Gjerne med ett ullpledd på toppen i tillegg.

Tilbake til i dag: Flere hundre meter bortforbi kunne jeg en time etterpå se små baller av hvit dun dansende i turbulensen etter bussen som passerte meg.

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig for hvor lite jeg henger etter produksjonsplanen min, at det går over, at det har vært et rolig døgn, at jeg er varm og får i meg drikke og at det kommer en dag i morgen og.

Jeg er takknemlig for telefonen, samtalene jeg har hatt og alle de jeg har sagt nei til å samtale med.

Det er kjekt med fryser!

[Sparkling_Pink]

Onsdag

Jeg var takknemlig for maten i kjøleskapet, husarbeidet som var gjort, Internett, at S3 er sjekket ut og det blir ikke noe mer, at ei venninne tok krisa mi på strak arm, at kvelden kom litt brått på og jeg sovnet med en gang.

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig for alle de små måtene livet mitt har gått fremover på i dag.

Det er koselig å høre regnet som trommer ned ute. Mørket som har senket seg. Tingene som er nesten på plass. Ikke helt i dag, men snart.

[Sparkling_Pink]

I dag har jeg møtt Boffe for første gang. Jeg kommer sakte nærmere Krii.

Jeg er takknemlig for evnen til å kjenne etter, fordype meg i ting, at jeg nok får svar etterhvert, at jeg har turt å spørre om ting, for at jeg har gått tur, føler meg mett, har tatt det litt med ro og vet hvordan jeg kan fikse ting for morgendagen.

[Sparkling_Pink]

I dag viste jeg noe problemløsningsferdigheter! Det regner ellers nokså tett. Og tett, det vet jeg ikke om regnkåpa mi kan sies å være. Væren, er helt ok, med såkalte forbedringspotensialer, både i vær og verre saker.

Jeg er takknemlig for butikkturene i dag, at jeg har fått sovet ut, dusjet, vasket klær, ordnet mat til nedfrysing, kjent på følelser og fine samtaler. Meditert og stått på kjøkkenet. Jeg er takknemlig for å ha fått planlagt morgendagen og at naboen nede ikke har folk innom hele tida lengre.

[Sparkling_Pink]

Når noe jeg virkelig ønsker kommer midt i ei uke hvor noen andre har regien, får jeg øvd meg på å stå i en viss sårbarhet når jeg ber om mitt.

Jeg er takknemlig for lyset, for klærne mine, for samtalene, for at jeg greier meg og at jeg har en stemme.

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig for en produktiv dag, hjelpere som ikke hjelper, telefonsamtalen, gardinene på soverommet, treninga jeg har fått gjort, at jeg har blitt bedre kjent med meg selv. Jeg er takknemlig for familien min og mygg.

Gøy å se fugl i dag. Nydelig utsikt. Morgenterror som går over. Og at jeg går beint!

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig for meditasjonen min, middagen, turen med ei venninne, buljongen jeg har lagd, hyggelige folk, altfor sene kvelder, frafallet av mannfolk å flørte med, tørketrommelen, at bekkenet har holdt og at det kommer en dag i morgen og.

[Sparkling_Pink]

Det var varslet en mulig morgen med problemer. Det var ikke ulidelig å komme seg gjennom, men det var lunsjtid før jeg var på vei noen steder i dag.

O.B. lot høre fra seg og jeg satte grenser. Det er ekstra deilig når responsen til det var et hjerte.

Jeg er takknemlig for at kroppen har holdt i dag, at offentligheta i Norge for det meste er trygg, at jeg tygger meg gjennom poesi, diskuterer med pappa, er nogelunde mett, har fått unna helt greit med ting dagen tatt i betraktning og har endelig funnet litt tid til alenetid mellom arbeid og folk og at jeg trenger endel hvile.

Jeg er takknemlig for utsikt, tåke, bibliotek, bakker, krakker og den ekstra butikkturen jeg tok i går. Jeg er takknemlig for at jeg spurte, selv om svaret var nei. For at det ikke er krise om jeg surrer litt og trenger en hårklipp.

[Sparkling_Pink]

Fjelltur. Et av de mindre fjellene, der parkeringsplassen er halvveis opp fjellhøyden. Jeg drømmer om å nå opp til skuldrene på de høye, der snøleiet enda kan finnes i nordvendte skråninger og blokkhav. Der isbreer blir født bare sommerene ikke gjør så mye av seg. Der vil jeg kroe meg mot nakkegropen og tenke, toppene får noen andre ta. Det svimler for meg på toppene.

Jeg er takknemlig for alt vaskbart, for gøye løsninger, for min mors dype kjærlighet, for frisk luft og det lille jeg har gjort i dag.

Jeg er takknemlig for at jeg har kviknet til over tid og at kroppen har holdt og at jeg har spist med selskap i dag. Jeg er takknemlig for å ha fastlege, og å ha samtalt på telefon med et nydelig menneske. Jeg er takknemlig for å ha fått besøk og for at hele neste arbeidsuke er full.

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig for å ha pratet med folk, fått positivt svar på at jeg kunne ta en liten ting, har prøvd nytt ad dagen, gjort passe mye fram til kvelden og er nogelunde klar for den neste uka.

Jeg hadde gjerne kunne ønsket meg at jeg kunne zoome ut og bare sitte og la meg underholde når kvelden kom. Eller ligget mørkt og stille, tett omslynget. Når jeg ikke har mer å gi, men dagen ikke er omme, hvem tar over da?

[Sparkling_Pink]

12 timer hvile, 10 timers søvn. Stemmeløs første to timene som våken. Parkert på en benk, med frittløpende folk i skogen. Gir en innskytelse meg en sjekk i samtalene mine. Det viser seg at jeg er ført bak lyset, løgn, mellom vridde ord. Han angir seg selv. Og en strøm av bortforklaringer. Jeg kan i vert fall fortsette uten å ha ett liv viklet inn i dette vesenet. Der er en partner som lever med. Det er en dame til som får servert løgner til frokost. Middag. Kvelds. «Språket er til for å fordekke, er det ikke?» Jeg ser det for meg hvordan han setter opp en uskyldig mine, klar til å ta en stygg sklitakling av stødig gange, av for han uformålstjenelige forsøk på å holde handlinga etisk, samtalen på tema og han holdt ansvarlig. Nei, takk for meg.

Nå på kvelden. Tenker jeg mest på henne. Gå medstrøms fjerne kvinnemenneske, gå medstrøms med denne mannen. Når du bredden trygt har du mine varmeste tanker, det er hans velbehag og hans behagelighet som er hans prioriteringer alt annet er midler til målet. Beklager, det er knapt et menneske du har tatt deg til mann.

 

Jeg er takknemlig for kjærlighetssorgen, for forgjengeligheten, for at jeg engang fant meg en som var pålitelig, for himmelens vinder som bruser over meg og regnet som vasker vekk støvet på bladene.

Jeg er takknemlig for en flott dag med min familie, for flotte samtaler, for lunheta i hjertet, for knappene som er festet, for de små forandringene hos meg det siste året, for nytt liv og enhjørninger. Jeg er takknemlig for å ubesværet ha sagt ifra hva som var nok for meg flere ganger i dag, og at mine folk lytter.

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig for at dagen har gått unna, at jeg har reparert noen klesplagg, har vont i magen etter en samtale, at jeg har ryddet mye, hatt en kort og flott samtale til uten vondt i magen, har skravlet med fremmede folk og er klar for kvelden nå.

[Sparkling_Pink]

Jeg er takknemlig for å ha sovet ut i dag, fått ordnet viktige ting (takk til tre teknikere som brukte tre kvarter på ene jobben), har fått litt hjelp hos mamma og har replanlagt uka. Nå holder den neste måneden å falle på plass, men pent er det neppe.

Jeg er takknemlig for å kunne ta kvelden tidlig, ha mat i huset, at frokosten er klar, at huset er stille og at jeg gjør så godt jeg kan.

[Sparkling_Pink]

Høstvarme. Sånn ikke - ha - klær - på hete i leiligheta mi. Lune hjertekroker fordi mamma er best!

Viktig milepæl, møte i dag. Ventetida nå er noen uker.

Jeg er takknemlig for klærne mine, alt som er unnagjort i dag. Hjelpen jeg har fått fra mamma, at jeg har overlevd det siste døgnet, all maten jeg har fått i meg, bildene som er tatt, gåturen, at jeg fikk tilbakemelding om at jeg gjorde det bra på møtet.

Jeg er takknemlig for at hodepina slapp taket, ettermiddagsluren, sofaen min, drømmene mine og all slimet jeg fikk ut.