Hva tenker dere menn om å date...

[AnonymBruker]

Hva hadde dere menn tenkt hvis en dame du var interessert i hadde fortalt deg at hun hadde vært innlagt på psykiatrisk pga selvmordsforsøk? - og grunnen ikke var pga noe psykiske diagnoser, men vonde opplevelser og dama ellers er normal og har det bra nå. 

Anonymkode: 7b50f...7e1

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 7b50f...7e1

[AnonymBruker]

. 

Anonymkode: 7b50f...7e1

[Taoisten]

Da jeg var 20 år ville jeg antagelig ha løpt. Men nå som jeg er eldre vet jeg hvor vanlig slike ting dessverre er. Og at flere enn man tror har vært innlagt, og at det ikke er noen stor greie.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Taoisten skrev:

Da jeg var 20 år ville jeg antagelig ha løpt. Men nå som jeg er eldre vet jeg hvor vanlig slike ting dessverre er. Og at flere enn man tror har vært innlagt, og at det ikke er noen stor greie.

Og hvor gammel er du nå? 

Anonymkode: 7b50f...7e1

[AnonymBruker]

Jeg tenker at ingen legges inn på psykiatrisk på grunn av selvmordsforsøk uten at det ligger en "bedre" grunn bak. For min del er det et rødt flagg at hun bagatelliserer noe så alvorlig

Anonymkode: 02f94...231

[AnonymBruker]

ville kanskje ikke nevnt det i startfasen, med mindre du fortsatt sliter med det. la han bli bedre kjent med deg og ta ting som det kommer. 

Anonymkode: 3a48d...f4c

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at ingen legges inn på psykiatrisk på grunn av selvmordsforsøk uten at det ligger en "bedre" grunn bak. For min del er det et rødt flagg at hun bagatelliserer noe så alvorlig

Anonymkode: 02f94...231

Selvfølgelig blir man lagt inn hvis man har prøvd å ta livet sitt og det blir oppdaget, eller man har prøvd og fortsatt uttrykker selvmordstanker. Aner ikke hvor mange vi fra legevakt legger inn pga suicidalitet i forbindelse med samlivsbrudd, ungdommer som har kjærlighetssorg osv. Det er en krise i livet, ikke en diagnose som er grunnen. 

Anonymkode: 3ef5f...529

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at ingen legges inn på psykiatrisk på grunn av selvmordsforsøk uten at det ligger en "bedre" grunn bak. For min del er det et rødt flagg at hun bagatelliserer noe så alvorlig

Anonymkode: 02f94...231

Da tenker du veldig feil. Hva skulle være en "bedre grunn"? At man er sinnsyk i hodet? Nei, opplever man nok urettferdighet så kan det koke over for en hver.

Jeg har gått gjennom ekstreme traumatiske ting i barndommen, folk har beundret meg og lurt på hvordan i helvette jeg har klart å stå på beina, klare å få en utdannelse, kjøpe meg hus, bil, lappen osv. Jeg har seilt gjennom all driten og blir kaldt "løvetannbarn". Men så ble jeg sammen og samboer med en mann som misshandlet meg psykisk og stakk av og hørte aldri ifra seg igjen.

Jeg gikk å trodde han var død i 1 år. Jeg elsket han så ufattelig høyt og jeg hadde opplevd nok svik, urettferdighet og tragedie at denne gangen knakk jeg sammen, da kom alt på en gang. Jeg prøvde å ta livet mitt og ble innlagt på psyk i 2 mnd. Nå har det gått 2 år og jeg har det helt ok. Mangler bare en å dele livet med, men hvis mange er sånn som deg så blir det jo vanskelig. 

Anonymkode: 7b50f...7e1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

ville kanskje ikke nevnt det i startfasen, med mindre du fortsatt sliter med det. la han bli bedre kjent med deg og ta ting som det kommer. 

Anonymkode: 3a48d...f4c

Det som er, er at jeg ikke vil ha en mann som er dømmende over sånne ting. Han er vel like dømmende rundt det om han har kjent meg 1 uke eller 1 år vil jeg tro. Og jeg KAN ikke bli skuffa/såret en gang til. Men det ser jo da ganske mørkt ut for meg. Jeg bare skjønner ikke hvordan kjendiser kan snakke åpent om slike ting i media og bli hyllet for det, og vanlige folk på dokumentarer. men om mannen på gata snakker om det så skremmer man vekk? 

Anonymkode: 7b50f...7e1

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da tenker du veldig feil. Hva skulle være en "bedre grunn"? At man er sinnsyk i hodet? Nei, opplever man nok urettferdighet så kan det koke over for en hver.

Jeg har gått gjennom ekstreme traumatiske ting i barndommen, folk har beundret meg og lurt på hvordan i helvette jeg har klart å stå på beina, klare å få en utdannelse, kjøpe meg hus, bil, lappen osv. Jeg har seilt gjennom all driten og blir kaldt "løvetannbarn". Men så ble jeg sammen og samboer med en mann som misshandlet meg psykisk og stakk av og hørte aldri ifra seg igjen.

Jeg gikk å trodde han var død i 1 år. Jeg elsket han så ufattelig høyt og jeg hadde opplevd nok svik, urettferdighet og tragedie at denne gangen knakk jeg sammen, da kom alt på en gang. Jeg prøvde å ta livet mitt og ble innlagt på psyk i 2 mnd. Nå har det gått 2 år og jeg har det helt ok. Mangler bare en å dele livet med, men hvis mange er sånn som deg så blir det jo vanskelig. 

Anonymkode: 7b50f...7e1

Du høres ikke ut som noen man vil ha som sin livspartner.

Anonymkode: f9b79...e32

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du høres ikke ut som noen man vil ha som sin livspartner.

Anonymkode: f9b79...e32

Okey, da får jeg bare belage meg på å være singel da. Skal holde meg unna menn. Takk for svar. 

Anonymkode: 7b50f...7e1

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt at det er noe jeg måtte få spørre å grave litt i underveis for å kunne forholde meg til, men at jeg ellers setter pris på livserfaringer og medmennesker som også har møtt motgang. Og jeg ville understreket at jeg ville tatt fornuftige og ansvarlige avgjørelser omkring det om det dukket opp igjen, enten det var populære avgjørelser om mitt ståsted og ansvar i forhold til det, eller ei. Bottom line er det ikke noe problem, heller en fordel så fremst vedkommede ikke fortsatt plages og handler it fra det i en slik grad at innleggelse blir aktuelt igjen pga selvmordsforsøk. Innleggelse av andre grunner er jo noe man aldri kan helt forutsi, men tar man en person til seg tar man hele personen mener nå jeg. Mann39

Anonymkode: 32fd1...1a7

[AnonymBruker]

Takk alle for svar. Har fått det jeg trenger. Det var som jeg fryktet. 

Anonymkode: 7b50f...7e1

[AnonymBruker]

Jeg er veldig enig i at man ikke skal skamme seg over fortiden sin, feks innleggelse pga selvmordstanker osv. Men jeg tror dette er noe som er mye bedre å fortelle senere, etter dere har blitt kjent. Da får han kjenne deg som den du er, uten at du trenger å bli "stemplet" fra start. Likevel kan du fortelle litt fra start, det tror jeg er viktig. Men detaljer kan komme litt etterhvert hvis man mener at mannen er "verdt" det. Mener jeg. Jeg har nemlig vært innlagt for samme tingene selv for flere år siden. 

Anonymkode: bc05c...51a

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig enig i at man ikke skal skamme seg over fortiden sin, feks innleggelse pga selvmordstanker osv. Men jeg tror dette er noe som er mye bedre å fortelle senere, etter dere har blitt kjent. Da får han kjenne deg som den du er, uten at du trenger å bli "stemplet" fra start. Likevel kan du fortelle litt fra start, det tror jeg er viktig. Men detaljer kan komme litt etterhvert hvis man mener at mannen er "verdt" det. Mener jeg. Jeg har nemlig vært innlagt for samme tingene selv for flere år siden. 

Anonymkode: bc05c...51a

Men jeg ønsker ikke å lure noen til å like meg, tydligvis er det mange som ikke hadde godtatt dette. Jeg hadde kviet meg til å si det, men vil ikke lyve for noen, jeg hadde blitt veldig usikker og begynt å tenke sånn: hva hvis han hadde løpt om jeg hadde fortalt det osv. Hva hvis han føler seg lurt om jeg forteller dette etter at han har fått ordentlige følelser. Som en her sier " jeg virker ikke som en man ville hatt som sin livspartner" og det er vel sikkert sant da. Jeg tror jeg bare får forholde meg til det. Går vel an å vende seg til tanken om å leve singel og da også ikke få barn osv, får bare finne på andre ting som gir livet mening enn å dra en uskyldig mann inn i noe han ikke er komfortabel med. 

Anonymkode: 7b50f...7e1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Da tenker du veldig feil. Hva skulle være en "bedre grunn"? At man er sinnsyk i hodet? Nei, opplever man nok urettferdighet så kan det koke over for en hver.

Jeg har gått gjennom ekstreme traumatiske ting i barndommen, folk har beundret meg og lurt på hvordan i helvette jeg har klart å stå på beina, klare å få en utdannelse, kjøpe meg hus, bil, lappen osv. Jeg har seilt gjennom all driten og blir kaldt "løvetannbarn". Men så ble jeg sammen og samboer med en mann som misshandlet meg psykisk og stakk av og hørte aldri ifra seg igjen.

Jeg gikk å trodde han var død i 1 år. Jeg elsket han så ufattelig høyt og jeg hadde opplevd nok svik, urettferdighet og tragedie at denne gangen knakk jeg sammen, da kom alt på en gang. Jeg prøvde å ta livet mitt og ble innlagt på psyk i 2 mnd. Nå har det gått 2 år og jeg har det helt ok. Mangler bare en å dele livet med, men hvis mange er sånn som deg så blir det jo vanskelig. 

Anonymkode: 7b50f...7e1

Jeg gikk gjennom enda mer ekstreme ting enn deg i barndommen.

Anonymkode: cbb0e...359

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk gjennom enda mer ekstreme ting enn deg i barndommen.

Anonymkode: cbb0e...359

🤔 jeg har jo ikke skrevet noenting om hva jeg har opplevd. 

Anonymkode: 7b50f...7e1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

🤔 jeg har jo ikke skrevet noenting om hva jeg har opplevd. 

Anonymkode: 7b50f...7e1

Jeg vet det.

Anonymkode: cbb0e...359

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg ønsker ikke å lure noen til å like meg, tydligvis er det mange som ikke hadde godtatt dette. Jeg hadde kviet meg til å si det, men vil ikke lyve for noen, jeg hadde blitt veldig usikker og begynt å tenke sånn: hva hvis han hadde løpt om jeg hadde fortalt det osv. Hva hvis han føler seg lurt om jeg forteller dette etter at han har fått ordentlige følelser. Som en her sier " jeg virker ikke som en man ville hatt som sin livspartner" og det er vel sikkert sant da. Jeg tror jeg bare får forholde meg til det. Går vel an å vende seg til tanken om å leve singel og da også ikke få barn osv, får bare finne på andre ting som gir livet mening enn å dra en uskyldig mann inn i noe han ikke er komfortabel med. 

Anonymkode: 7b50f...7e1

Jeg forstår hva du mener. Er det sånn at du i dag sliter med disse tingene? Preger det deg i hverdagen? Jeg skal love deg at det finnes skikkelige menn der ute som godtar deg for den du er. Jeg kjenner til flere som har vært alvorlig syke som har funnet seg en mann og har det veldig bra i dag. Noen snur nærmest bare de får høre om selvmordstanker, mens andre vil prøve likevel og lar ikke det stå i veien.

Anonymkode: bc05c...51a