Angst, panikkangst og dødsangst

[AnonymBruker]

I perioder kjenner jeg på en dødsangst og angst generelt. Selv om jeg er så trøtt på kvelden, klarer jeg ikke å lukke øynene da jeg føler at rommet blir mange ganger større enn hva det er. Kjenner panikken komme. Er mye oppe om natten for å tenke på noe annet før jeg prøver å legge meg igjen. 

Tidligere i 18årsalderen drev jeg med selvskading og kan til tider i dag tenke at det «kan» være en løsning helt til jeg tar meg i at jeg må avlede meg selv. Søkte ikke hjelp den gang, fordi jeg kjenner på skammen. Har heller ikke snakket med noen om det. Arrene er synlige på armen, ikke skraping men store kutt. I dag skjemmes jeg av det og går alltid med langermet. Har også andre steder på kroppen, men dette er mer skjult. 

Kjenner på at dette med angst og selvskading er veldig tabu belagt. Og sliter med å fortelle om det. Min samboer vet at jeg har angst, mye panikkangst om natten og dødsangst. Til tider kaster jeg meg ut av sengen i full fart fordi jeg blir skikkelig redd. 

Vet jo at å snakke med psykolog hadde kanskje lettet litt på dette, men ventetiden i det offentlige er lang, og kanskje litt unnskyldning for å ikke oppsøke hjelp. Er også redd for at dette kan gå utover karrieren min. 

Skammen kommer kontinuerlig tilbake, og jeg vil alltid bli minnet på selvskadingen som jeg påførte meg selv. Denne skammen vil aldri forsvinne. Selv om jeg ikke selvskader meg den dag i dag, vil det alltid følge med meg.. 

vet Egentlig ikke helt hvor jeg vil med dette, men kjente en trang for å skrive. 

Anonymkode: 2d743...cd1

[AnonymBruker]

Det er ventetid på hjelp ja, men hvis alternativet er å ikke søke hjelp så er det ikke et argument. Da er det bedre å be om den hjelpen og prøve diverse selvhjelp i mellomtiden. 

Jeg har store og fæle arr på armene som har krevd kirurg. Likevel har jeg valgt å ikke skjule det. Det er til tider litt ubehagelig, men jeg ønsker ikke skamme meg for at jeg har hatt og har det vondt. 

Anonymkode: 72ab2...77b

[Gjest Mass]

Prøv å ta kontroll over følelsene ved å trekke lange, dype åndedrag. Fortsett til angsten slipper taket. Si til deg selv at dette kun er en frykt for det ukjente. Pust, pust, PUST. 

Prøv å finn rotfeste til hvorfor angsten oppstår. 

[-LykkeLiten-]

Søk hjelp uansett, du er glad den dagen du får time. Vet det er vanskelig, men gjør det for fremtidige deg. Hva tidligere deg har gjort former deg og har laget arr, men ikke tenk på alt som negativt. Du er den du er nå pga det. Du kommer deg gjennom dette. Du har samboer og leilighet, det er bra. Psykolog vil hjelpe. I mellomtiden må du bare sende melding til meg om du trenger støtte og hjelp. Har ikke vært borti selvskading selv, men har hatt deprisjon og angst.