jobbsøking og barn

[Gjest Anonymous]

Er rundt de 30, har samboer men ingen barn. Hva tenker potensielle arbeidsgivere om dette? Vil de bare gå ut fra at jeg planlegger barn og fødselpermisjon så snart jeg får en fast jobb? Nå har jeg ingen planer eller behov for barn, men føler at jeg er prisgitt arbeidsgivers "fordommer" rundt dette siden dette sjelden blir tatt opp i intervjusituasjoner. Synes også at det er et tema det er vanskelig å bringe på bane selv. Nå vet jeg at det ikke er lov å dikriminere på grunnlag av dette, men jeg har jo på følelsen av at det blir gjort likevel.

[L@dy]

Er rundt de 30' date=' har samboer men ingen barn. Hva tenker potensielle arbeidsgivere om dette?[/quote'] Jeg har blitt spurt om jeg har "planer" om å få barn i nærmeste fremtid, men det har ikke blitt noe "mer" utav det. Men hva de har tenkt og om det har hatt noe å si for avgjørelse om å ikke gi meg jobben er nå en annen ting.

Forresten, var det en tidligere kollega av meg som hadde fått spørsmål om dette med barn. Og da hadde hun også fått beskjed om at "om måtte være klar over problemene for bedriften dersom hun nå hadde tenkt å bli gravid".

Jeg har også ei venninne som fikk tilbakemelding på en søknad hun hadde sendt at de ikke ville ta sjansen på å ansette ei som "en eller annen gang" i nær fremtid ville forsvinne i permisjon. Og hun har ikke kjæreste en gang. :-?

Vi er begge 32.

[Gjest Anonymous]

Og når du får et barn, så lurer de på om du vil ha fler snart. Og er barnet 1-2-3 år så blir det også tatt i "betraktning".

Jeg sier som det er, at jeg er temmelig sikker på at jeg ikke vil ha flere barn, så får de tro meg eller ei.

Ikke lett, det er helt sikkert!

Og de som har to, da tenker de, at de sikkert bruker altfor mye tid og at det sikkert blir masse sykdom, og dermed fravær.

[Optima]

Og sjølv om du klart og tydeleg seier frå at "nei-eg skal ikkje ha fleire barn" så blir din 5 år gamle gutt sett på med forskrekka auger. "Du har no vel nok å stå i med ein gutt i den alderen!" Og så blir frk. Fryd ansatt (ho er litt yngre, litt penere og har litt meir sjarm).

[Gjest Anonymous]

Jeg er 29 år, samboer og har ingen barn. Jeg ble nylig ansatt i en bedrift i fast stilling! Ingen spørsmål om planer om barn! Samboeren min er 34 år, så klart vi planlegger barn, men ikke før om 1 års tid!

[Gjest Anonymous]

På intervjuet til min første jobb ble jeg spurt om jeg var gravid. Det har vel egentlig arbeidsgiver ikke lov til å spørre om, men jeg svarte jo som sant var at det var jeg ikke, og jeg fikk jobben. På intervjuet til min neste jobb, spurte ble jeg spurt om jeg ønsket barn, jeg svarte " en gang, men det blir nok en stund til, ja", og fikk jobben. Jeg har vært på ett intervju til, der spurte hun ikke noe om sånt, og jeg fikk ikke jobben.

[Gjest Anonymous]

Jeg tror/føler av egen erfaring at det er stillinger som innebærer litt mer ansvar enn gjennomsnittet de gjerne spør om dette med barn/graviditet.

Jeg fikk det faktisk bekreftet at det med 100% sannsynlighet en gang jeg søkte en jobb hvor vi var to kandidater igjen, at årsaken til at ikke jeg fikk jobben var at jenta mi ikke hadde fylt ett år enda og at de regnet med mye sykdom i startfasen med barnehagen. Jeg vet i dag hvem som fikk jobben, hun er fri og frank, like gammel som meg, med samme utdanning. Men uten barn.

I stillingen skulle man etterhvert starte et eget underselskap til det selskapet vi skulle bli ansatt i. Så jenter sånn er livet! Man må bare være ærlig hele veien.

[nallemaja]

jeg har fått avslag på tre jobber pga at jeg har barn. De har faktisk sakt det mer eller mindre direkte. og det var butikkjobber og stuepikejobb!!! når jeg var på intervju på stuepike jobben maste hun kun om ungene mine og om hvem som skulle passe dem, hvor jeg skulle finne dagmamma som var villig til å stå opp kl 6 om morran osv. hun var til og med bekymra for hvordan jeg skulle kunne komme meg på jobb i tide når jeg hadde to unger jeg skulle levere før arb.tid.-Enda jeg gang på gang minte henne på at jeg har en mann som faktisk er pappaen til ungene, som er selvstendig næringsdrivende og som sjeldent begynner å jobbe før 8-9tida, og som skulle ha som oppgave å stelle og levere barna hos dagmamma/barnehage... til slutt fikk jeg ikke jobben, og med den grunn at hun heller ville ha en uten ansvar for barn... en STUEPIKEJOBB!!!

var omtrent lignende på de to andre jobbene også, men på den ene var problemet deres at de var redd jeg skulle få flere barn, for de syns alderen på ungene mine var helt grei, og at de ikke var noe problem(sa de),-men jeg var ung og kom sikkert til å få flere barn...(enda jeg er 100% sikker på at det skal jeg ikke, siden mannen min har kutta strengen...)

Blir så forbanna! Aetat oppfordra meg faktisk til å ikke si at jeg har barn...men jeg kan jo ikke lyve om det som jeg er mest stolt av i hele verden!(og kan heller ikke lyve for å få meg jobb, for det kommer jo frem temmelig fort da!!! :o )

[L@dy]

til slutt fikk jeg ikke jobben' date=' og med den grunn at hun heller ville ha en uten ansvar for barn... en STUEPIKEJOBB!!! [/quote']

Høres ut som du egentlig bare bør være glad til for at du ikke fikk den jobben ja. Jeg må nok innrømme at jeg kan være en svært så bestemt person, og etter som jeg har vært noen år i arbeidslivet og sett en del kynisme så må jeg innrømme at jeg er blitt mer hardhudet ja. Jeg hisser meg opp veldig over det du skriver, og jeg har bestemt meg for om jeg møter en sånn holdning på intervju når jeg har fått barnet så kommer jeg til å takke for meg.