har gutter/menn samvitighet til det?

[AnonymBruker]

Ja jeg er erfaring. Og min erfaring er at menn kan fint ha samvittighet til å leve livet sitt uten å bry seg en døyt om barnet sitt. Barnefar her kuttet ut kontakten med meg når jeg var i 1 trimester, nå 1 år senere har jeg fortsatt ikke hørt et ord fra han, og dette er en godt voksen mann på 39 år.

Anonymkode: 139dc...761

[AnonymBruker]

Vet om to stykker som ikke vil høre et eneste ord om barnet sitt. 

Har du familie som støtter deg, ts?

Anonymkode: 034d9...46d

[AnonymBruker]

unngåelsesatferd kanskje? kan jo godt hende de selv "tror" de ikke bryr seg, men at det blir underliggende i bevisstheten.

Anonymkode: 9a09c...fce

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg er erfaring. Og min erfaring er at menn kan fint ha samvittighet til å leve livet sitt uten å bry seg en døyt om barnet sitt. Barnefar her kuttet ut kontakten med meg når jeg var i 1 trimester, nå 1 år senere har jeg fortsatt ikke hørt et ord fra han, og dette er en godt voksen mann på 39 år.

Anonymkode: 139dc...761

Kanskje det er slik fordi en mann kan aldri være 100% sikker på at det er hans barn.

Anonymkode: a48d8...44c

[AnonymBruker]

Det finnes dessverre noen menn som ikke bryr seg om barna sine. En helt rar ting for meg, jeg klarer ikke å forstå det. Mulig man ikke ønsket seg barn og mulig man fikk panikk og gikk. Men når dette barnet blir født, som er 50% av pappaen sin, da kan jeg ikke forstå at man driter i barnet sitt. 

Vet foreldrene hans at du er gravid? Hadde min sønn stukket av fra sin gravide (eks)kjæreste så hadde jeg tatt han i ørene og gått tilbake og fått snakket sammen. 

Anonymkode: 85aff...14d

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje det er slik fordi en mann kan aldri være 100% sikker på at det er hans barn.

Anonymkode: a48d8...44c

Hørt om DNA test?

Anonymkode: 85aff...14d

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hørt om DNA test?

Anonymkode: 85aff...14d

Idiotiske spørsmål fortjener ikke svar.

Anonymkode: a48d8...44c

[Peter007]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes dessverre noen menn som ikke bryr seg om barna sine. En helt rar ting for meg, jeg klarer ikke å forstå det. Mulig man ikke ønsket seg barn og mulig man fikk panikk og gikk. Men når dette barnet blir født, som er 50% av pappaen sin, da kan jeg ikke forstå at man driter i barnet sitt. 

Vet foreldrene hans at du er gravid? Hadde min sønn stukket av fra sin gravide (eks)kjæreste så hadde jeg tatt han i ørene og gått tilbake og fått snakket sammen. 

Anonymkode: 85aff...14d

Nå er han 39 år. Ikke sikkert de var kjærester.

[Peter007]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg er erfaring. Og min erfaring er at menn kan fint ha samvittighet til å leve livet sitt uten å bry seg en døyt om barnet sitt. Barnefar her kuttet ut kontakten med meg når jeg var i 1 trimester, nå 1 år senere har jeg fortsatt ikke hørt et ord fra han, og dette er en godt voksen mann på 39 år.

Anonymkode: 139dc...761

Nå kan det tenkes han blir en aktiv far. Husk at han ikke blir far før barnet er født. Dette er viktig å presisere her. Vi vet ikke hva slags forhold dere har hatt. DNA test er et "must" I tilfeller som dette for en mann. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Peter007 skrev:

Nå kan det tenkes han blir en aktiv far. Husk at han ikke blir far før barnet er født. Dette er viktig å presisere her. Vi vet ikke hva slags forhold dere har hatt. DNA test er et "must" I tilfeller som dette for en mann. 

Vi har vært sammen i fire år, vi har verken vært utro mot hverandre. Hans foreldre og han selv er klar over at dette er hans barn så hvorfor skal DNA være et must bare for å gni det mer inn?

Anonymkode: dd81e...73b

[AnonymBruker]

14 timer siden, Katten.2.0 skrev:

Og jeg skjønner ikke at kvinner har samvittighet til å bringe uønskede barn inn i verden.

Mange som ikke skjønner at man ikke har samvittighet til å ta abort heller. 

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Morsomt for en kvinne å ta opp dette med ansvar, med tanke på at dere har null ansvar for deres handlinger. Dere trenger ikke engang å beholde ungen. Patetisk.

Anonymkode: 92580...755

Null ansvar? Vi får jo ALT ansvar! Menn gjør det klinkende klart at sex med kondom er noe dritt, har ennå ikke møtt en mann som frivillig har tatt det på uten å vise med kroppsspråket eller sukk at han ikke vil. Eller til og med spør om å ha ubeskyttet sex eller bare litt i starten... Så vi kvinner må stå for prevensjon, ifølge menn. Og jammen er det vår kropp som kan bli gravid, så vi må ta ansvar og velge og vi vil beholde eller ikke. Og uansett hva vi velger så er det en fysisk og psykisk belastning. Velger vi å beholde får vi ansvaret for barnet, for mannen kan jo bare stikke av, og velger vi abort så må vi leve med det valget. 

Tro ikke et sekund at å ta abort er som å dra til tannlegen. 

Anonymkode: c8ecc...0e8

[Peter007]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har vært sammen i fire år, vi har verken vært utro mot hverandre. Hans foreldre og han selv er klar over at dette er hans barn så hvorfor skal DNA være et must bare for å gni det mer inn?

Anonymkode: dd81e...73b

Gni det inn?  Det er ditt utsagn. Farskapstest når en ikke bor sammen er vanlig. Det skulle bare mangle at det ikke er en selvfølge. 

Du skal huske på at han ikke har noe ansvar før han blir far. 

Det er ingen som kan si at han ikke tar ansvar for barnet når det faktisk ikke er noe barn nå.

[AnonymBruker]

Et barn bør ikke settes tiø berden uten at det er ønsket av begge foreldre, om den ene ikke ønsker barn så bør man ta abort til begge er klare. En mann som ikke ønsker seg barn som en mor påtvinger han, er ingen dårlig person, han svikter ikke barnet sitt. Man må ikke ta ansvar for noe man ikke har lyst til, men som noen andre har lyst til. En abort er en påkjenning, det vet jeg alt om, men jeg ville følt det værre å tvinge på en fyr et barn han ikke var klar for eller ønsket. Jeg håper det blir lov med juridisk abort for slike tilfeller som dette. Og ja, jeg er en kvinne. 

Anonymkode: 104a1...7a7

[AnonymBruker]

Svarte deg på en haug av ting du aldri har spurt om nå, men jeg skrev bare det som falt met inn når jeg leste innlegget ditt. 

 

De kjenner ikke graviditeten på kroppen slik som kvinnen gjør. Dermed blir det også vanskeligere for ham å leve seg inn i dette med baby. 

Hvor langt er du på vei? 

Hvis du har et godt forhold til hans foreldre ville jeg kanskje tatt kontakt med dem.

Du kan klare veldig greit å være mamma på tross av veldig ung alder, men du kommer til å trenge hjelp, det gjør til og med de som er 30 når førstemann kommer..

Økonomisk tror jeg du greier deg godt i starten, ihvertfall hvis du har rett på fødselsstipend, engangstønad, utvidet barnetrygd og får bidrag i tillegg. Men pass på å kjøp så lite nytt som mulig.. Godt for både lommebok og miljøet. 

Du må være forberedt på et sosialt liv som består av et kafébesøk én gang i måneden og hjemmebesøk hos barselgruppa (hvor de fleste forøvrig har bikka 30). Så får du heller bli positivt overraska 😊

Hvis du har familie som er villig til å ta del i barnets liv og være en stor del av det så er du heldig. Hvis ikke, ta kontakt med frivillighetssentralen eller barneverntjenesten for å få hjelp til avlastning. 

Så foreslår jeg sånn helt til slutt at du sender ham en melding med ultralydbilde. "Skjønner at du er redd. Møt lille baby boy/girl, alt er vel med hn inni magen, så du trenger ikke være redd for dét iallefall". Så sender du ham et bilde av magen din hver uke, med en liten tekst om hvor gammelt fosteret er, hvor det er i utviklingen og hvor lang tid det er igjen.

Den samme meldingen kan du kanskje  sende til farmor? Sammen med en liten tilleggsmelding. Som at du skjønner at det kanskje er vanskelig for dem at de skal bli besteforeldre, men at du håper de vil være en del av barnets liv likevel. 

 

Anonymkode: de98d...c33

[AnonymBruker]

Dere er begge egoistiske. Like mye faktisk... for det første vet dere begge at det er en fare for å få bli gravid når man puler rundt... selv med prevensjon. 

Mannen er en egoist fordi han vet dette, men nekter å ha noe med barnet å gjøre nå som det har skjedd.

Du er egoistisk fordi du er like mye av denne prosessen. Det at barnet ikke får en far har du like mye skyld i. Han har sagt klart ifra at han ikke ønsker barn, han vil altså ikke ha noe med deg eller barnet å gjøre. Dette visste du og likevel valgte du å bære barnet frem. 

Ett eksempel på hvor selvsentriske og egoistiske mennesker kan være. Det som er sørgelig her at dette går ut over barnet som ikke vil ha en far til stede. 

Anonymkode: 222f1...1d1