Begynne på antidepressiva

[AnonymBruker]

Jeg har vært sykemeldt ei stund, og sliter med angst og depresjon. Skal i behandling i mai på DPS. Tidligere har jeg vært fast bestemt på at jeg ikke ønsker å ta medisiner, men nå vender jeg litt andre veien... Jeg skal til legen i morgen, og tenker å ta dette opp da. Grunnen er at jeg har så store svinginger i sinnsstemningen, og dette plager meg veldig. Det er ikke like voldsomt som tidligere, da var dalene mye mørkere. Allikevel kjenner jeg at det ville vært godt å få prøvd det ut hvertfall, og håpe det har en effekt. Vil så gjerne bli noenlunde lik meg selv igjen. Noen som har gode/dårlige erfaringer å dele? 

Anonymkode: 1ba0b...1e8

[AnonymBruker]

Jeg har bare gode erfaringer. Medisinene løser ingenting, men de får hodet opp av "gjørma" så jeg faktisk kan ta tak i problemene og bearbeide de. De tar de største toppene, så jeg ikke blir så sint (jeg går lett i fight-mood). Hadde jeg ikke tatt de, hadde jeg nok vært 100% sykemeldt. Jobber nå 100% i stedet.

 

Har også angst, depressioner og generell uro, stressproblematik osv. Går til psykolog også.

Anonymkode: 69934...2eb

[AnonymBruker]

Kun positive erfaringer med antidepressiva. Tok noen uker før de virket, men plutselig en dag hørte jeg fuglene synge igjen og jeg så vakre ting rundt meg - ikke bare det evige mørke jeg hadde sett i lang tid. 

Lykke til 👍

Anonymkode: bef7a...706

[AnonymBruker]

Jeg har positive erfaringer. Jeg kom meg opp av det svarte hullet og orket å ta tak i problemene. Jeg ble heller ikke flat i humøret, men kan faktisk være glad og fornøyd. Det er en helt ny verden etter å ha vært i hullet i flere år. 

Jeg gikk i terapi i nesten ett år før jeg startet med antidepressiva, jeg skulle ha startet før så hadde jeg hatt mer utbytte av terapien. 

Anonymkode: 4f73f...ad7

[Gjest Krampus]

Hadde ikke vært i live om jeg ikke hadde begynt med medisiner. Gikk på de i tre år kombinert med terapi, fortsatte terapien en stund etter jeg var frisk nok til å slutte på medisinene, men til slutt kunne jeg slutte med det også. Har ikke hatt noen form for depresjon eller symptomer på begynnende depresjon siden da, og det er noen år siden nå. 

Endret 27. mars 2019 av Krampus

[AnonymBruker]

Takk for gode svar alle sammen  noen flere som vil dele?

Anonymkode: 1ba0b...1e8

[AnonymBruker]

Da jeg fikk riktige medisiner for min lidelse har det blitt en ny tilværelse. Veldig deilig å ha den ekstra krykken for å komme seg videre med livet. 

Anonymkode: b5a82...c70

[AnonymBruker]

Jeg er en av de uheldige som ikke får noen effekt av antidepressiva men som bare blir plaget med bivirkninger 😕

Men legen min gir ikke opp og mener fast bestemt at det skal være noe der ute som passer for meg også. Det blir mye prøving og feiling, og sånn kan det være for mange, før de endelig finner noe som funker! 

Men jeg kjenner mange som har blitt reddet av "lykkepiller" 😊

Anonymkode: 4c5dc...391

[AnonymBruker]

Da har jeg fått med meg en pakke ciraplex hjem. Skal starte på dem i kveld. Så da får vi krysse fingrene for at de funker 😅

Anonymkode: 1ba0b...1e8

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Da har jeg fått med meg en pakke ciraplex hjem. Skal starte på dem i kveld. Så da får vi krysse fingrene for at de funker 😅

Anonymkode: 1ba0b...1e8

Masse lykke til! 

Ciraplex er en ganske så snill antidepressiva, altså som regel med få og milde bivirkninger! Mange har god effekt av den 😊

Anonymkode: 4c5dc...391

[Erin84]

Jeg sleit også med depresjon, angst og svingninger i lengre tid, fikk AD og ble bedre en periode. Så ble jeg sakte men sikkert verre, og etter 5 år satte legene meg på medisiner mot bipolar lidelse type 2. Ble fort bedre nok en gang, før jeg igjen bare ble verre og ble skikkelig fysisk syk i tillegg. Da kalte de det ME. Etter 5 år på disse medisinene oppsøkte jeg en privatlege, som kunne fortelle meg at jeg hadde slitt med lavt stoffskifte alle disse årene, og posttraumatisk stress som hadde slått seg på binyrene mine og gitt kraftig utmattelse. Å gå så lenge med lavt stoffskifte gir typisk depresjon og angst. Jeg hadde bare subklinisk hypothyreose, det vil si at kun den ene verdien (TSH) er noe høy, men legene tar ikke det der på alvor. At jeg samtidig la på meg og hadde alle symptomene betydde ingenting, de var bestemt på at alt var psykisk. Etter dette har jeg sluttet å stole på leger og DPS, de har ikke gjort annet enn å dytte på meg medisiner. Jeg er forresten frisk og medisinfri i dag, har kun lette problemer med stress som kan være periodevis vanskelig..

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med alvorlig angst, utbrenthet og depresjon etter mye greier som har skjedd i livet. Jeg vet ikke hva som kom først eller sist, men angsten jeg har hatt har vært helt forferdelig - startet hos psykolog i fjor og det ble litt bedre. Jeg viste ikke at jeg det var depresjon jeg slet med, men legen var ganske klar på at jeg har depresjon - og det forklarer en del. Jeg har hatt mye uro i kroppen, har ikke klart å fungere normalt på lenge og jeg trodde det var angsten - uansett hva jeg skulle så hadde jeg vondt i hele kroppen og klarte ikke slappe av (over laaang tid). Siden i sommer har jeg vært veldig mye lei meg, trist, trøtt, orker ingenting. Har vært en del sykemeldt, og er gradert sykemeldt nå. Jeg startet på Cipralex for 12 dager siden mest på grunn av angst (som jeg ville), men jeg skjønner nå at depresjon har vært en stor del av problemet. Første uken følte jeg meg litt mer angstfull, denne uken har jeg følt meg mye mer trist og lei, men idag er jeg bedre :-) startet første uke med 5 MG og 10 MG denne uken. Uroen i kroppen ga seg ganske fort og det er deilig.  

Når jeg har det bra så har jeg det veldig bra og sommerfugler i magen og livet smiler - men det snur seg fort og plutselig er jeg nedenfor og lei.. når det har vært slik i over to år så har jeg blitt så sliten at jeg heller vil være «flat» og rolig i kroppen enn å ha det slik akkurat nå. Det kan hende kampen mot angst har gjort meg sliten, eller så startet det hele med utbrenthet - ikke vet jeg. Jeg husker for over et år siden jeg var så svimmel og sliten i hode at jeg ikke klarte å høre på musikk eller se på TV (gjorde så vondt) - men da hadde angsten allerede startet og var på det verste.

Psykologen nevnte aldri depresjon til meg, vi fokuserte bare på sosial angst og panikkangst. Det rare er at jeg aldri har slitt med det tidligere i livet, det kom bare plutselig... men jeg er nok anlagt for å få depresjon og angst.

Huff, livet skal ikke være lett. Jeg må ta en dag av gangen som jeg sier :-) jeg tror ikke medisinen fungerer helt enda siden det bare er 12.dagen.

Jeg håper jeg kan se tilbake en dag og være kvitt disse sykdommene. Det er noe av det verste jeg noen gang har opplevd, og jeg håper jeg en gang kan være en god støtte for andre som sliter 💖

Anonymkode: 8b732...1e8

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke gå på medisiner da jeg først fikk depresjon og angst. Takket nei til medisiner og gikk i behandling. Ble til slutt så dårlig at jeg ble akutt innlagt og bestemte meg for å prøve medisiner. Begynte for et par måneder siden og får fortsatt behandling, men er mye bedre nå enn jeg var  

Anonymkode: 0c198...a8a

[AnonymBruker]

Jeg synes det er et vanskelig valg å ta. Jeg har vært deprimert 3 ganger i mitt korte liv, og 1 av disse gangene prøvde jeg Cipralex. Jeg fikk litt bivirkninger, men ikke noen som var ille. La bare på meg. Tror jeg ble bedre av det, men jeg mistet gleden av å gjøre mange ting. Slo opp med han jeg var sammen med, hadde ingen følelser igjen for han, hverken fine eller vonde.

Nå sliter jeg hovedsaklig med angst. Startet med sosial angst, så panikkangst og nå har jeg elementer fra enda flere typer. Går i behandling, men det er så sporadisk og jeg får aldri tak i hva behandler egentlig prøver å få til. Har hatt mye motivasjon til å prøve ting ved siden av, har eksponert meg selv, trent, gått på yoga, hatt frivillig arbeid. Motivasjonen er borte nå, etter 3 år hvor det først gikk nedover, og så litt opp.

Derfor har jeg igjen tenkt på antidepressiva i det siste. Jeg var egentlig fast bestemt på å klare det uten medisiner. Ikke antidepressiva, ikke sovemedisin, ikke beroligende. Jeg er redd for at medisinene vil gi meg mer angst, da de funker slik på noen. Jeg får mer angst av p-piller liksom, føler at kroppen min er så tander. Er også redd for å miste sexlyst, bli likegyldig, endre meg.. Jeg er ikke deprimert, enda, det er hovedsaklig angsten som herjer. Hadde medisiner gjort meg i stand til å begynne å jobbe igjen hadde jeg glatt tatt det. Men det vet man ikke på forhånd, og jeg tåler ikke flere nedturer.

Så ja, det er et vanskelig valg. Håper du blir bedre av det

Anonymkode: cdf7c...a32

[AnonymBruker]

interessant tråd☺️jeg har hatt cipralex liggene et par mnd, men tør ikke begynne på de. er redd for bivirkninger. men leser ovenfor at det er en «snill» medisin, så vil gjerne tørre å prøve. dere som bruker den pga angst/sosial angst; fungerer det greit?

Anonymkode: c619f...f10

[AnonymBruker]

Gikk på antidepressiva i nesten 2 år når jeg slet med depresjon og sosial angst, pillene var først og fremst for angsten, og det hjalp meg veldig. Ja, jeg ble mer likegyldig i forbindelse med følelser, men heller det enn å gå rundt med selvmordstanker  

Anonymkode: a6928...12f

[AnonymBruker]

Fikk kjipe bivirkninger som varer enda, selv om det er mange år siden jeg sluttet. Deriblant gastroparese, utmattelse, manglende sexlyst

Noen år etter at jeg sluttet på AD, så møtte jeg kjæresten min som hadde tidligere hatt depresjon. Gjennom samtaler med han lærte jeg meg hvordan komme meg ut av depresjon, og hvordan stanse meg selv fra å falle tilbake. Har fortsatt perioder der jeg holder på å falle tilbake, men ved bruk av de teknikkene og måtene å tenke på, klarer jeg å stanse det/ dra meg ut av det. Jeg er mindre deprimert nå, selv om jeg er ufør grunnet senskadene, enn da jeg studerte og hadde hele livet foran meg. Fordi jeg har lært hvordan håndtere depresjonen nå 

Så ja, AD fungerer så lenge psykologene i Norge er elendige. Har man noen som kan lære en hvordan håndtere depresjon er det mye bedre og er verktøy man får bruk for resten av livet

Anonymkode: 448e2...e98

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

interessant tråd☺️jeg har hatt cipralex liggene et par mnd, men tør ikke begynne på de. er redd for bivirkninger. men leser ovenfor at det er en «snill» medisin, så vil gjerne tørre å prøve. dere som bruker den pga angst/sosial angst; fungerer det greit?

Anonymkode: c619f...f10

Jeg fikk ingen bivirkninger av Cipralex. Men den virket heller ikke så bra mot depresjonen for min del. Men mange har god erfaring med den.

Anonymkode: 4f73f...ad7