Litt irritert - ang. ubedne gjester

[Caramba]

Man kjenner som regel de det tales om, men ofte ikke resten av slekta som taler, hvis det er venner man er bedt til.

Jeg synes bare det vitner om bedre stil, pluss et ønske om å ha glade og fornøyde gjester, og invitere dem MED følge. Synes det er litt gjerrig og egoistisk å be dem komme alene. Da er det akkurat som om brudeparet bryr seg svært lite om gjestene sine, men trenger dem der som "kulisser" for sin egen store dag........

I min krets er det en selvfølge at en invitasjon er MED følge, heldigvis. Ellers tror jeg nok jeg ville takket nei, hvis det ikke var en helt spesiell grunn til å kun invitere meg.......

[Gjest Madam Felle]

Selvsagt skal man svare på invitasjoner og selvsagt skal man gi beskjed om at man har med følge.

Ja, man skal svare på invitasjonen, og NEI man skal ikke gi beskjed at man tar med seg noen. Har du en anelse hva det ville kostet, om alle skulle gjøre det?

Det er faktisk brudeparet som bestemmer hvem som skal komme, og klarer man seg ikke uten følge så har en faktisk anledning til å takke nei.

[Gjest Melk]

Greit at det er brudeparets fest, men mener dere virkelig at gjestene skal kjede vettet av seg alene sammen med en haug med folk man kanskje ikke kjenner?

Er du i mange bryllup der du virkelig ikke kjenner EN ENESTE av de andre gjestene?

Og er det gitt at amn isåfall kjeder vettet av seg?

Om du har det slik, foreslår jeg at du heller takker nei enn å lide deg igjennom en gruuuusom kveld.

[Gjest Madam Felle]

Så enig, så enig

[Theo]

Jeg trodde at en invitasjon gjaldt begge to når man er et par.

Hvorfor det?

Man er det fortsatt to selvstendige individer selv om man er kjærester/gift.

Greit at det er brudeparets fest, men mener dere virkelig at gjestene skal kjede vettet av seg alene sammen med en haug med folk man kanskje ikke kjenner?

Med en slik innstilling er det klart at det blir kjedelig - men jeg ville ikke akkurat gått ut i fra at jeg kom til å kjede meg!

Det ER faktisk ikke alltid like moro å være gjest i et bryllup, selv om det er den største dagen i livet for brudeparet. Det blir mye og laaaange taler, det blir mye tørrpreik med slektninger og da er det veldig fint å ha en "alliert" som man kan kose seg sammen med.

Man holder da uansett kjeft under talene, og det er heller ikke noe særlig å sitte og bare prate med hverandre på en fest. Men da er det jo heller ikke så rart at det kan bli kjedelig, som sagt.

[Linn3c]

Det er faktisk brudeparet som bestemmer hvem som skal komme, og klarer man seg ikke uten følge så har en faktisk anledning til å takke nei.

:enig_animasjon:

[Caramba]

Hmmmm, ser det er mange som mener det motsatte, men når jeg skal gifte meg, da blir det MED følge for alle. Blir det for dyrt, så får en kanskje revurdere størrelsen på bryllupet. Jeg vil at det skal være en fin kveld for alle gjestene, ikke bare for selve brudeparet. Og ja, jeg HAR vært i bryllup hvor jeg kjenner svært få av de andre gjestene. Brukte mye tid til høflig tørrsnakk med brudens eldre familie..........

[Minerva Grey]

Nå faller vi tilbake på et tema som har vært debattert tidligere - 'når er et forhold seriøst'?

De fleste som inviterer til bryllup inviterer par når de vet at det er et par.

Vi satte grensen på ca. 6 måneder før bryllupet - de som var sammen da, ble invitert sammen i bryllupet.

Dette fordi det var da vi satte opp gjesteliste, og vi syntes det var en grei målestokk.

Vi er faktisk ikke så interessert i å betale for at 'ukas type nr.3' skal komme og spise og drikke på vår bekostning.

Har de derimot vært sammen lenge nok til at vi har fått inntrykk av at de er 'seriøse', eller i hvert fall har rukket å treffe vedkommende, så inviterer vi dem sammen - samme om vi kanskje ikke kjenner vedkommende eller har så mye til felles med dem. Ville aldri invitere den ene delen av et samboerpar, for eksempel.

Selv har jeg spurt en venninne veldig pent om å få ta med min kjære i hennes bryllup - vi hadde da vært sammen i et halvt år, og hun hadde så vidt truffet ham før.

Det fikk jeg lov til, og hadde det veldig hyggelig. Har litt samme innstilling til mine gjester - er det seriøst, blir de invitert. Men ikke etter at invitasjonene er sendt ut - har de bare vært sammen et par måneder får de nok vente til neste party.

[Tinema]

jeg må si meg enig med forrige taler her. Vi har også satt en grense på ½ år.

Jeg har selv blitt invitert i bryllup for noen år siden, og vi hadde på det tidspunkt vært samboere i over 3 år, og det var kun jeg som ble invitert i bryllupet. Jeg valgte ikke å gå, for jeg hadde ikke lyst til å spørre om jeg kunne ta min samboer med. Jeg kjendte selv kun den ene av brudeparet, og min sambo hadde mødt denne opptil flere ganger.

Vi inviterer derfor med følge dersom de har vært sammen i ½ år eller at de er seriøse nok til at de har flyttet sammen.

Jeg syns det er frekt å spørre om man kan ta med seg følge. Men vi kommer som sagt til å invitere med følge, dersom våre krav til følget er oppfylt.

[Gjest onyx, i.i.]

Nå har jeg vært invitert (og gjest) i endel bryllup, og må jo si at jeg har opplevd veldig mye rar "invitering" fra brudepar. En gang ble jeg kun invitert i kaffe til et vennepar, fordi jeg og brudgommens fetter hadde vært kjærester i årevis uten å bli samboere. Jeg fikk ikke komme som følge, men heller ikke som venn i middagen. Anser dette som ekstremt frekt og angrer faktisk på at jeg gikk til kaffe + lagde kake!

Jeg har også vlitt invitert alene i bryllup, og med følge. Hadde jeg blitt invitert alene i et bryllup der jeg kjente kun brudeparet ville jeg nok ikke gått, selv om brudeparet hadde blitt sure over grunnen (noe som virker som de fleste blir). Jeg er ikke hypersosial og koser meg sjelden på fest med mennesker jeg ikke kjenner noe særlig. Bryllup er dyrt for gjestene også...

[Gjest Melk]

Og ja' date=' jeg HAR vært i bryllup hvor jeg kjenner svært få av de andre gjestene. Brukte mye tid til høflig tørrsnakk med brudens eldre familie..........[/quote']

Hva hadde du gjort om du var singel?

Og hvordan hadde du oppført deg om du satt ved din mann? Ikke pratet med de ved siden av deg? Høflig...

Om du var omgitt av kun eldre var det kanskej heller noe feil med bordplasseringen enn at du ikke satt ved din mann.

Ville du forresten invitert din fetters 7. flørt det året, som ingen, selv ikke din onkel og tante har møtt? (reell problemstilling i vårt tilfelle)

[Gjest Melk]

Bryllup er dyrt for gjestene også...

Det er da ikke gitt. Sist bryllup brukte jeg og min mann totalt 800 kr (gave). Bilen hadde vi med og vi brukte penklær som hang i skapet.

[Twigi]

Bryllup er dyrt for gjestene også...

Enig med deg. Hvis man tar med transport, eventuell overnatting, merkostnader til barnevakt, gave, antrekk etc, så går det fort litt ekstra penger. Selv om man bruker klær man har fra før, så har det lett for å gå litt ekstra til nye strømper og diverse tilbehør.

Poenget må vel være for begge parter å se på dette som en investering i vennskap og fremtidige relasjoner. Det er ikke enkelt å balansere innbydelse av folk man gjerne vil invitere med folk man må invitere.....

Hvis det kan være noen trøst, så har vi den samme problemstillingen når vi skal invitere til konfirmasjon. Ett familiemedlem har visstnok fått seg ny kjæreste, som bor langt unna, men som kommer til å være hos ham den helgen konfirmasjonen er. BØr vi da invitere henne også (han er allerede invitert, men har ikke svar enda). Kan vi risikere at han bare tar henne med seg..... det var dette med bordplassering, da.

[Gjest Melk]

Selv om man bruker klær man har fra før, så har det lett for å gå litt ekstra til nye strømper og diverse tilbehør.

Hva i all verden er det dere pleier å kjøpe inn når dere drar i bryllup? Og kan virkelig brudeparet lastes for dette? :o

[Gjest Madam Felle]

Jeg forstår ikke hvorfor man skal behøve å tenke som singel, når man ikke er det. Er jeg i et forhold, så ønsker jeg å tilbringe tid sammen med den personen også i festlige lag. At andre skal velge hva jeg skal gjøre, er og blir veldig arrogant i mine øyne.

Jeg klarer fint å snakke med andre, men vil bruke litt tid på min kjære også. På den andre siden er det ingen som skal bestemme hva jeg får og hva jeg ikke får gjøre.

Så beklager, men jeg gjør meg ikke singel når jeg ikke er det.

[Gjest Anonymous]

i vurderte en meget kort stund å invitere vennene våre uten følge (utenom de som var forlovet, bodde sammen etc). Grunnen var enkelt og greit av økonomiske årsaker. Vi regnet ikke med å få noe hjemmefra. Jeg fortalte mine venninner (noen av partnerne har jeg møtt bare to ganger) hvordan ståa var og de forstod.

Hadde jeg sammen med alle andre vennepar blitt innvitert uten partner hadde jeg selvfølgelig dratt! Min venninne skal jo tross alt gifte seg! (noe jeg synes er viktigere enn alt dette flisespikkeriet som nevnes her på denne tråden... ) Jeg klarer meg finfint uten mannen en dag. No problem!

MEN, hadde jeg vært den eneste uten følge ville jeg nok stusset litt.

[KalloRilla]

Jeg synes det er direkte frekt å be med seg "ledsager/partner" i bryllup når en er bedt alene. Jeg tar forgitt at du ikke har "sortert" utfra det prinsippet at den liker jeg og den liker jeg ikke. Litt flåsete sagt, men det jeg mente er at jeg tar forgitt at du har tenkt godt igjennom hvem du ønsker å ha med på dagen din og ikke. Venner som er samboere eller har vært sammen i lang tid, regner jeg med du har bedt som par. Venner som har fått kjæreste rett før blir annerledes, da er det helt greit å be den ene og ikke begge.

Personlig synes jeg heller ikke at små barn har noe i bryllup å gjøre, så sant de ikke er brudeparets barn eller "låne barn" som er med på selve sermonien. Det er ikke brudeparets ansvar å skaffe barnevakt.

[Gjest Melk]

Jeg forstår ikke hvorfor man skal behøve å tenke som singel, når man ikke er det. Er jeg i et forhold, så ønsker jeg å tilbringe tid sammen med den personen også i festlige lag. At andre skal velge hva jeg skal gjøre, er og blir veldig arrogant i mine øyne.

Du synes ikke det er arrogant å hevde at gjestene skal få bestemme hvem brudeparet skal invitere, selv når det er en ny kjæreste de aldri før har møtt, altså?

Isåfall skjønner jeg ikke hvorfor de i par skal settes i en særstilling. Kanskje single også burde få lov til å velge seg en valgri ledsager? Tante Magda kan jo da eks ta med seg bingovenninnen sin, for å ha litt koselig selskap.

Selv trodde jeg det var vanlig at vertskapet inviterte de de ønsket å ha tilstede, men så feil kan man altså ta.

[Caramba]

Jeg føler at du er plassert på B-laget hvis du blir invitert uten følge, eller bare til kaffen. SÆRLIG hvis de andre får lov til å ha med seg følge. Jeg kommer fra en stor og gjestfri familie, og har vært i MANGE bryllup. Vi har alltid hatt plass til en til hvis noen av fetterne og kusinene plutselig fikk seg kjæreste opp igjennom årene........

Selvsagt klarer jeg å more meg på egen hånd, men jeg vil gjerne dele sånne opplevelser med min kjære. Særlig bryllup, hvor settingen er så romantisk. Vi har alltid hatt det veldig moro i bryllup, og jeg ville ikke vært de opplevelsene foruten.

Jeg ble forresten spesiellt invitert med i et bryllup med min kjære da vi bare hadde vært sammen noen måneder. Han skulle i bryllup til en kollega, og vi var absolutt av de perifere gjestene og kjente ingen i noen av familiene, og få av vennene. Men vi hadde det så utrolig morsomt fordi vi var der begge to........

Hvis hele bryllupsbudsjettet står og faller på kuvertprisen til en person ekstra, så har man kanskje valgt et litt for stort og dyrt bryllup?

[Gjest gjest1]

Jeg hadde sagt nei til ubudne gjester. Jeg nektet selv å be kjæresten til broren til min mann. De hadde da vært kjærester i et par uker. Jeg ble omtalt som sint og sur for dette av svigerforeldrene mine og bukket til slutt å sa ok hun kan komme til kaffen.

Den dagen bryllupet sto var det slutt mellom de, det varte altså i 4 uker eller så....

Likevel ble dette holdt mot meg lenge(sikkert enda)

Broren hans sa aldri noe på det forresten, det var bare mine foreldre og svigerforeldrene mine som hadde en mening om det.

Jeg unnlot også å be ei venninne pga av hennes dårlige halvdel, dette synes også de rundt meg var feil.

I mitt forsvar så hadde vi et veldig lite bryllup, så jeg hadde på en måte unnskyldningene klar av den grunn.

Jeg synes det er brudeparet som bestemmer hvem som skal komme i deres bryllup. Det er trods alt dyrt pr person og kjipt å betale 500 kr for noen du absolutt ikke vil ha der.

At det er dyrt for folk å komme i et bryllup synes jeg er et tåpelig argument, du gir gave som du har råd til. Ikke etter hva naboen mener du bør gi.

Stå på kravene deres, ikke la andre diktere hva dere bør og må i deres eget bryllup!

Man bruker trods alt mange tusen på denne dagen, la det derfor være gjester dere ønsker å ha der!