Dumpe barnets bestevenn?

[AnonymBruker]

Den ene sønnen vår har en bestevenn med særdeles dårlig innflytelse. Han gjør ikke leksene, slurver med hygiene, snakker stygt og gjør miljøet rundt seg surt og kvalmt for andre. Denne gutten har altså vår sønn blitt bestevenn med, og vi ser nå at han kopierer guttens adferd. Denne gutten er også umulig å prate til da han oppfører seg som en egoistisk snobb. Foreldrene ser ut til å være like dan.

Gutten vår har på en annen side hatt litt problemer med å få seg venner, så jeg finner det trist å måtte fjerne det lille nettverket han har.. 

Hva synes dere? Splitte barna, eller la vennskapet gå sin gang? 

Anonymkode: dbbf5...fb5

[atropos]

Hvor gamle er de?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, atropos skrev:

Hvor gamle er de?

9 år.

Anonymkode: dbbf5...fb5

[AnonymBruker]

Han får følge deres regler hjemme hos dere. Vake hender, snakke normalt. Hadde ikke droppet han som venn. 

Anonymkode: f6abe...236

[atropos]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

9 år.

Anonymkode: dbbf5...fb5

Tja... du har jo en god mulighet til å være dette barnets trygge voksen da. Et så ungt barn som slurver med hygienen og snakker stygt til andre har det kanskje ikke så bra? 

Hvis dere har et trygt og stabilt hjemmemiljø for barnet deres ville jeg ikke vært så bekymra. Ta en prat med barnet ditt om hvordan man er mot andre så ordner det seg nok. Å splitte vennskap når de er såpass gamle er nok ikke så veldig enkelt uansett...

[AnonymBruker]

En kan ikke velge hvem barn skal være venner med, og spesielt ikke når de er så gamle. La han bestemme det selv, handler om barns integritet. 

Anonymkode: dfd32...f87

[AnonymBruker]

Jeg er i en liknende situasjon, hvor min sønn er god venn med en problemmaker. Min sønn er ikke en ledertype og han er snill mot alle han kjenner. Læreren til min sønn sier at min sønn er for snill, at han kan la denne andre gutten herje med han uten å gi beskjed til voksne med han om det plager han feks. Vennen til min sønn har skiftet skole to ganger i en alder av 12 år, han har hatt tiltak på seg så lenge han gikk i klassen til min sønn (har byttet skole nå), og plager stort sett alle. Den andre gutten har aldri plaget min sønn (utenom å herjet litt mye - lekeherjing) slik han har plaget andre elever, og når han har vært hos oss har han egentlig alltid vært veldig høflig og rolig. 

Nå merker jeg derimot et skifte hvor denne gutten blir frekkere og styggere i munnen generelt (spesielt mot lillebror og hans kompiser, men også mot min sønn), og har en holdning jeg ikke liker. Jeg ser også tendenser på at min sønn blir påvirket av han i en negativ grad og jeg er redd for at min sønn kan bli pushet til å gjøre ting han egentlig vet er galt fordi han er den personen han er. 

Jeg følger nøye med når de snakker sammen enten på telefon eller er sammen og jeg vurderer akkurat som deg å be sønnen min om å ikke tilbringe mere tid sammen med denne gutten. Det har ingenting med å hindre min sønns integritet, men handler om at barn i denne alderen hverken har utviklet konsekvenstenking eller hvilken påvirkning et annet menneske kan ha i negativ stand, slik en eldre person har. Og det er her vår rolle som en trygg voksen kommer inn. 

Når det kommer til stygt språk og hygiene, så har jeg alltid gitt beskjed til barn som er i vårt hus hva som gjelder, og jeg spør barna etter de har vært på do om de har vasket hendene med såpe. Ofte sier de; Ååh, det glemte jeg, og går tilbake får å gjøre det. Om de sier ja, og jeg tror de lyver ber jeg de om å få lukte på hendene deres. Lukter det ikke rene hender, sender jeg de tilbake. Det er sånn de lærer. 

 

Anonymkode: 7c72b...ff5

[AnonymBruker]

Har det slått dere å sende en bekymringsmelding?

Anonymkode: 08fe9...437

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har det slått dere å sende en bekymringsmelding?

Anonymkode: 08fe9...437

Herregud, alt trenger ikke bli anmeldt til barnevernet, ta heller en prat med foreldrene.

Anonymkode: fdb23...9b2

[skruf]

Jeg synes egentlig ikke noe om å blande seg og styre vennskapene til barna sine. 

Ofte ligger det noe bak en sånn negativ adferd, det kan hende ungen ikke har en bra og stabil hjemmesituasjon f.eks 

 

[AnonymBruker]

Ikke send melding til barneverne med mindre dere har noen beviser på at det skjer dårlige ting. Hvis du tror det er dette barnevernet skal bruke ressursene på, så tar dere feil. Det finnes barn som blir synlig slått med merker på kroppen som ikke blir rapportert, det er her folk skal rapportere. Eller når barnet selv sier det har det dårlig og kommer med ting som ikke er normalt for barnets alder om mor/far. Å spy ut bekymringsmeldinger bare underbygger barnevernets seriøsitet. Verden snakker om hvor dårlig det norske barnevernet er, og det er pga slike ting som at folk spyr rundt seg med bekymring uten noe hold i virkeligheten.

 

 

Anonymkode: 471de...db1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, skruf skrev:

Jeg synes egentlig ikke noe om å blande seg og styre vennskapene til barna sine. 

Ofte ligger det noe bak en sånn negativ adferd, det kan hende ungen ikke har en bra og stabil hjemmesituasjon f.eks 

 

Eller så kan det være en diagnose.

Anonymkode: fdb23...9b2

[Gjest BearMama]

Jeg ville i første omgang vært hun som brydde seg og gjort en innsats for å bli bedre kjent med gutten. Hadde også satt han på plass om språk og atferd uten å nøle.

Jeg har opplevd slik atferd før og det var et rop om hjelp. Se meg, hør meg, bry deg. Jeg levde i et helvete langt oppi tenårene fordi alle så en annen vei og ikke gjorde annet enn å late som ingenting. I mitt tilfelle ble jeg ikke pushet vekk og var mye hos familien til bestevennene min og de satt meg på plass om jeg ble litt i overkant og jeg respekterte dem for det. Og jeg skulle ønske de var foreldrene mine. Noen som brydde seg, satt grenser og som var trygg og stabil. Eneste feilen de gjorde var å ikke melde til barnevernet.

Jeg sier ikke at det er tilfellet her, men atferden i seg selv er et tegn på at barnet ikke har det bra med seg selv og mest sannsynlig hjemmesituasjonen. Jeg hadde gjort alt i min makt for å finne ut hvordan dette barnet hadde det. Satt meg ned på barnets nivå og prøvd mitt beste å bli en person han følte seg trygg på og prøvd å få han til å åpne seg opp for se om det kunne vært noe jeg kunne hjulpet med. Hadde også invitert meg selv over til foreldrene med unnskyldning om å bli litt bedre kjent over en kaffe siden barna er så gode venner, for å snuse litt på hvordan de var sammen med ungen og generelt. Hadde også tatt opp språk og atferd og hygiene med dem for å se hvordan de reagerte. 

Hadde jeg følt varsellampene blinke etter det hadde jeg kontaktet barnevernet. 

Endret 26. mars 2019 av BearMama

[skruf]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Eller så kan det være en diagnose.

Anonymkode: fdb23...9b2

Det kan det forsåvidt også være, men ikke alt trenger å være en diagnose. Synes det er beklagelig at med all dårlig oppførsel nå til dags så skal det stilles diagnose, når det like gjerne kan være feilslått barneoppdragelse og manglende grensesetting 

Ts nevner at gutten har dårlig hygiene, dårlig hygiene er nok ikke pga diagnose hos så unge barn, men foreldre som slurver når det gjelder hygiene hos barna sine. Når barna er så unge så er det foreldrene sitt ansvar å sørge for å sende barna i dusjen med jevne mellomrom, sørge for at tennene blir pusset og at klærne er rene. Og når Ts i tillegg skriver at foreldrene er likedan selv så tror jeg det er manglende oppfølging på hjemmebane som ligger bak 

Dårlig oppførsel er ikke ensbetydende med en diagnose, og ikke alle barn som faktisk har en diagnose har dårlig oppførsel og dårlig hygiene 

[Gjest BearMama]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke send melding til barneverne med mindre dere har noen beviser på at det skjer dårlige ting. Hvis du tror det er dette barnevernet skal bruke ressursene på, så tar dere feil. Det finnes barn som blir synlig slått med merker på kroppen som ikke blir rapportert, det er her folk skal rapportere. Eller når barnet selv sier det har det dårlig og kommer med ting som ikke er normalt for barnets alder om mor/far. Å spy ut bekymringsmeldinger bare underbygger barnevernets seriøsitet. Verden snakker om hvor dårlig det norske barnevernet er, og det er pga slike ting som at folk spyr rundt seg med bekymring uten noe hold i virkeligheten.

 

 

Anonymkode: 471de...db1

Det er mange måter å gjennomføre omsorgssvikt på. Om barnet ikke har noen form for trygghet, grenser eller har foreldre som ikke møter barnets emosjonelle behov så spiller det ingen rolle om barnet får mat i magen og klær på kroppen.

Det er ikke normalt at en 9 åring er stygg i kjeften og iallefall ikke er skitten og åpenbar dårlig hygiene. Det er en del ting som skurrer som Ts burde være obs på. Men jeg mener det er feil å ignorere et barn og kutte det ut av eget barns liv inntil en vet mer og gjør en innsats i å finne ut mer.

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eller så kan det være en diagnose.

Anonymkode: fdb23...9b2

Kan fremdeles være omsorgssvikt om barnet er så utagerende, dårlig i språket og mangel på hygiene. Diagnose er ikke det samme som «problembarn» om foreldrene gjør ting rett. Barn med diagnoser har som oftest enda større behov for gode forbilder, klare retningslinjer, trygge og faste rammer, konsekvente foreldre som setter tydelige grenser, tett oppfølging, er konsekvent og som gir barnet positiv forsterkning i ting barnet mestrer. 

[Whistler]

Hvis meg dine venner og jeg skal vise deg hvem du er.

 

Barn (og voksne) blir de de henger med.

Endret 26. mars 2019 av Whistler

[Gjest O.G.]

Hva med å gjøre det motsatte?

At all samhandling utenfor skolen skal være hjem til dere, men gjør det klart at her gjelder dine regler?

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Den ene sønnen vår har en bestevenn med særdeles dårlig innflytelse. Han gjør ikke leksene, slurver med hygiene, snakker stygt og gjør miljøet rundt seg surt og kvalmt for andre. Denne gutten har altså vår sønn blitt bestevenn med, og vi ser nå at han kopierer guttens adferd. Denne gutten er også umulig å prate til da han oppfører seg som en egoistisk snobb. Foreldrene ser ut til å være like dan.

Gutten vår har på en annen side hatt litt problemer med å få seg venner, så jeg finner det trist å måtte fjerne det lille nettverket han har.. 

Hva synes dere? Splitte barna, eller la vennskapet gå sin gang? 

Anonymkode: dbbf5...fb5

Kjære deg❤️. Ta godt vare på bestevennen. Du har sannsynligvis dessuten gjort deg noe erfaringer med hvor vondt det er at eget barn mangler venner. Vær så snill, ikke medvirke til at de som har det enda verre enn din sønn, får det verre. 

Alle barn er ikke like, og du kan sette grenser med god samvittighet uten å avvise. Hygienen får du kanskje ikke gjort noe med, med mindre du melder saken videre. Men la din egen erfaring med at din sønn holdes litt utenfor, gjøre deg snillere- ikke mer avvisende. 

Det er vondt for et barn når det vet det er langt nede på den sosiale rangstigen. Og enda verre er det når de få rundt forsvinner. Hva blir det igjen av deres selvbilde da? «Jeg er ikke god nok, det er derfor ingen vil leke med meg..».

Som voksen, vil ditt barn bli mer empatisk og snill mot andre dersom det lærer at vi tar vare på de rundt oss. Du må selvfølgelig lære ham å sette grenser for hva han vil/ikke vil gjøre ovenfor andre.. men det må du jo uansett lære ham- «slitsom» bestevenn eller ikke...

ønsker deg oppriktig lykke til med å ta gode valg❤️

Anonymkode: 59b80...b00

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke send melding til barneverne med mindre dere har noen beviser på at det skjer dårlige ting. Hvis du tror det er dette barnevernet skal bruke ressursene på, så tar dere feil. Det finnes barn som blir synlig slått med merker på kroppen som ikke blir rapportert, det er her folk skal rapportere. Eller når barnet selv sier det har det dårlig og kommer med ting som ikke er normalt for barnets alder om mor/far. Å spy ut bekymringsmeldinger bare underbygger barnevernets seriøsitet. Verden snakker om hvor dårlig det norske barnevernet er, og det er pga slike ting som at folk spyr rundt seg med bekymring uten noe hold i virkeligheten.

 

 

Anonymkode: 471de...db1

Pft. Man skal ikke måtte ha beviser for å melde til barnevernet. Det er derfor det heter å melde sin bekymring 

Men her aner man jo ikke, mor kaller både barn og foreldre for snobber? Kan hende barnet bare er vokst opp med en "vi er i grunn litt bedre enn andre" holdning. Eller kanskje ikke. Det vet ikke TS, men så lenge hun ikke virker bekymra for omsorgsituasjonen til barnet så skal ikke vi automatisk være det heller.

Anonymkode: f907b...9fb

[AnonymBruker]

Jeg har sikkert vært litt utydelig omkring dette med hygienen hos bestevennen. Han spiser veldig uryddig (halvparten av måltidet ligger igjen på bordet), vasker ikke hendene etter endt dobesøk (selv om vi har gitt beskjed om at "slik gjør vi hjemme hos oss") og er jevnt over litt skitten i tøyet.
Har prøvd dette med at "hos oss er disse reglene", men da ler han bare og sier at vi ikke er hans foreldre og dermed ikke kan bestemme. 
Ordet "snobb" brukte jeg i mangel på et bedre ord, men foreldrene hans ser absolutt ned på flere andre og mener at "barn skal få være barn". Det kan jeg være enig i, men ikke for en hver pris.
Jeg er ikke ute etter å melde noen til barnevernet, men jeg ønsker jo heller ikke at VÅR sønn skal bli skadelidende for hans oppførsel. 

Anonymkode: dbbf5...fb5