Angst og indre uro

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er sliten nå. Har slitt mye psykisk i flere år. Alt fra depresjon, traumer, har diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (men behandler jeg har nå snakker om kompleks PTSD) og masse tilleggsproblemer. Det siste året har jeg hatt mer angst og noen panikkanfall. Ett av de var så ille at jeg ble hentet av ambulanse og sendt på akutten for det var mistanke om illebefinnende. Hjertet var under så enormt stress at det vistes så blodprøvene, men det var gått tilbake dagen etterpå, så konklusjonen ble angst. 

Uansett. Det er en stund siden disse panikkanfallene, men jeg sliter med en slags utmattende angst/indre uro. Det er mest på kvelden. Fra rundt 19-20, men ofte på dagtid også. Det er som en ekstrem nervøsitet som brer seg i hele kroppen. På joggetur i dag for eksempel ble beina mine utrolig svekket fram til jeg på en måte hadde løpt det av meg. Nå ligger jeg her nok en gang og er kjempenervøs. Som om jeg skal inn og ta eksamen. Jeg blir også veldig bevisst egen puls. For jeg sliter med andre fysiske ting som går på blodtrykk og puls (er henvist hjerteavdeling). 

Dette er så slitsomt og jeg forstår ikke hvorfor det skjer. Det er utmattende og det ødelegger kveldene. Jeg vet jeg har veldig mye underliggende psykisk og slikt, men jeg tenker jo ikke på noe spesielt når dette her skjer. Kan ligge og se på TV eller noe sånt. Det bare kommer og det slipper ikke taket før en god stund etter jeg har lagt meg. 

Kjenner jeg er bekymret for at angstproblematikken skal bli verre. Altså jeg har slitt med angst siden jeg var barn, men det kom til uttrykk i form av magevondt og mareritt. Jeg er så dårlig på å takle angst. Jeg vil heller ligge og være alvorlig deprimert, suicidal og underaktivert døgnet rundt enn å bli så overaktivert og nervøs/redd. Slik har jeg hatt det mye og der kjennes ut som det verste i verden, ikke til å holde ut en time til...Men dette her det skremmer meg mye mer. Jeg orker det ikke.

Er det slik at nå når depresjonen har lettet litt for første gang på år, så skal angsten ta over? Hva skal jeg gjøre med dette her?

Anonymkode: 38f9b...ad3

[Zaga]

Jeg er også kjempenervøs hele tiden og føler jeg skal ta eksamen hele tiden. Hver eneste dag. Den indre uroen er veldig vond å ha og angsten gnager nede i magen min. Har også slitt med angst siden jeg var barn og det er så vondt og trist at du også gjør det. Magevondt og mareritt har jeg også. Jeg vil sove for å få tiden til å gå men mens jeg sover så er jeg redd da også siden marerittene kommer. Jeg vet ikke hva du skal gjøre med dette dessverre siden jeg ikke aner det selv heller. Føler at jeg skal bli gal eller sprø av dette.

klem til deg. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, Zaga skrev:

Jeg er også kjempenervøs hele tiden og føler jeg skal ta eksamen hele tiden. Hver eneste dag. Den indre uroen er veldig vond å ha og angsten gnager nede i magen min. Har også slitt med angst siden jeg var barn og det er så vondt og trist at du også gjør det. Magevondt og mareritt har jeg også. Jeg vil sove for å få tiden til å gå men mens jeg sover så er jeg redd da også siden marerittene kommer. Jeg vet ikke hva du skal gjøre med dette dessverre siden jeg ikke aner det selv heller. Føler at jeg skal bli gal eller sprø av dette.

klem til deg. 

Trist å høre at du også sliter. 

Ja, hva skal man liksom gjøre? Greit nok når det er åpenbare grunner. Som når det skjer noe vondt, skummelt eller annet som gjør at jeg føler at nå er det forståelig at jeg har angst. Denne konstant nervøse tilstanden som kommer og går gjennom dagen uten at jeg ser en tydelig grunn til det er så vond og utmattende. For hvordan kan jeg gjøre noe med det når jeg ikke vet hvorfor den er der? Det vil si jeg vet jo mange av grunnene til at jeg sliter psykisk, men dette er underliggende problemer som jeg ikke får gjort noe med i situasjonen. Det er bare så flytende. Som om underbevisstheten lever sitt eget liv. 

Anonymkode: 38f9b...ad3