Endelig landet diagnosen - bipolar

[AnonymBruker]

Og jeg aaaaner ikke hva jeg føler. Like forvirret. Men samtidig mer på plass.

Jeg har åpenbart behov for medisiner, da jeg er alene med to små unger 50%.

Jeg vet dette sikkert er spurt om mange ganger, men vil noen dele sine erfaringer angående det å leve med bipolar? Jeg har jo hatt dette i ekstremt mange år, men ikke slått ut før i tyveårene. Er enda ikke i konkret behandling, finnes det noen god behandling for det? Jeg sliter med å vite hva som trigger meg inn og ut av mani og depresjon, og syns de varer i varierende lengde hele tiden...

Men samtidig har det vært veldig godt å få satt et navn på hele sirkuset, har ikke fortstått følelsene mine i det heeeeeele tatt..

Anonymkode: 9a7ed...5b7

[AnonymBruker]

Jeg synes det er slitsomt og trist. Det finnes gode behandlinger, som lamictal, litium, seroquel m.fler, men for meg har kognitiv terapi og livstil hatt størst betydning da jeg ikke har tålt medisinene så godt. Men nå er ekteskapet ganske tynnslitt av at jeg har voldsomme svingninger og er totalt uforutsigbar (og det går jo typisk sett utover mannen) så jeg ønsker å prøve medisinering igjen. Jeg må roe ned, og det er ikke noe jeg klarer bare ved å bestemme meg for det. 

Jeg føler også at det er mye stigma knyttet til det, desverre. 

Jeg håper du får god oppfølging og responderer bra på behandling sånn at du best mulig kan ta vare på deg selv og dine

Anonymkode: 53a1b...a28

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om du har bipolar I eller II. Selv har jeg bipolar II og har erfart at jeg _må_ gå på medisiner. Det har gjort meg mye mer stabil! Såpass ro har jeg fått at jeg kjenner igjen tegnene på når en opp- eller nedtur kommer og kan gjøre tiltak jeg vet fungerer. 

Noe som er viktig er god døgnrytme, godt kosthold og fysisk aktivitet. Det er ikke bra å jobbe tredelt turnus (eller mye nattjobbing), fordi det fører til lite søvn. God og nok søvn er viktig. Du har kanskje merket at når du har en opptur har du mye mer energi og sover mindre? Og når du er nede sover du kanskje mer enn normalt? 

Trening gjør at hodet får annen stimuli enn all den andre tankevirksomheten. Jeg hadde mye tankekjør tidligere, nå har jeg knapt noen ting. Dette er også pga medisinene. (Det finnes flere typer. Finn den som er riktig for deg.)

Lær deg også hvordan du skjermer deg selv om du skjønner at en opptur eller nedtur er i gjære. Jeg trigges av kreative ting som inspirerer meg. Da er det ikke måte på hvor mange ideer og prosjekter jeg har. Derfor må jeg legge fra meg alt og søke ro og lite inntrykk. Dette hjelper også kjæresten min meg med, da han sier ifra når han merker jeg forandrer meg. I tillegg har jeg begynt med yoga og mindfulness. Roe ned maurene i kroppen og hodet. Jeg starter ofte dagen for meg selv med en liten meditasjonsøvelse. Da starter jeg med ro i kroppen og er mer i balanse.

Skaff deg kunnskap om lidelsen og se hvor du kjenner deg igjen. Involver kjærest og de som står deg nærmest, slik at de kan hjelpe deg å gjøre deg obs når de ser tidlige tegn. Det å stoppe "tivoliet" tidlig har vært viktig for meg. Bevissthet og måter for å hente meg inn.

Selv om du har lyst til å bruke penger, kjøre fort, stenge deg inne og dra for gardinene, må du ha en plan for hva du gjør når du kjenner det kommer. F.eks har jeg en avtale om at kjæresten tar seg av innkjøp i oppe-perioder, og han får ansvar for visakortet mitt. Dette bygger på tillit og at han kjenner meg så godt som han gjør. Jeg kan selvsagt bli frustrert, men jeg vet at disse tiltakene fungerer. 

Nå skal det sies at jeg for det meste er stabil, så dette er kriseløsninger. Svingningene mine er mye mindre enn da jeg var umedisinert, og jeg håndterer de greit selv. Rutiner, skjerming fra inntrykk og å ta hensyn til meg selv har vært løsningen for meg. 

Nå har du fått et navn på det som skjer med deg. Du er ikke bipolar. Du har bipolar, og det finnes god hjelp å få.

Dette går fint!

Anonymkode: bade5...195

[AnonymBruker]

Jeg synes Anonymkode: bade5...195 beskriver det godt.

Jeg har hatt andre diagnoser før jeg til slutt fikk bipolar 2-diagnose (10 år tok det vel). Det hjalp mye å få diagnosen, for da begynte jeg å se sammenhenger som jeg ikke hadde tatt på alvor før. Det som har hjulpet er å ha blitt kjent med sykdommen og hvordan jeg er. Jobbe "motsyklisk", dvs skjerme meg hvis jeg merker jeg begynner å bli litt mer gira og motsatt. Jeg lever et relativt regelmessig liv og bruker medisiner, og har blitt ganske stabil. Jobber 100% nå og håper å klare det videre.

Før tok jeg ikke på alvor at oppturer kunne føre til nedturer. Nå har jeg respekt for det, og setter i verks tiltak med en gang; demper lys, tar på noe rolig musikk, stearinlys, te og den type ting. Evt. øke dose med beroligende. Forebygging av episoder er tingen, så tidlig som mulig.

Jeg er glad for å ha fått diagnosen bipolar til slutt, også fordi jeg føler jeg blir tatt med seriøst av helsevesenet. Det finnes også en del positive assosiasjoner til bipolar; kreativ og intelligent etc. Det er hyggelig å tenke på

Anonymkode: a3f00...603

[AnonymBruker]

Det finnes bipolarskoler i de fleste helseforetakene. Det kan være et nyttig kurs som nydiagnosert bipolar. Du må henvises av fastlege/behandler. 

Ellers har bipolarforeningen både kurs og treff i noen byer. Sjekk hjemmesidene. 

På facebook kan du bli medlem av Bipolar Norge.

Lykke til ❤️

 

Anonymkode: 08127...78c