Tidligere mobbeofre og mobbere

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg foretrekker ikke det, men noen ganger kan man være i en situasjon der man ikke har noe valg. Null hjelp fra politi/storsamfunn, evt. at den kommer alt for sent gjør at man potensielt selv må gjøre noe med mobbingen man blir utsatt for. Verden er et grusomt sted, og det må mennesker forholde seg til. 

Anonymkode: 38858...b36

Kriminelle gjenger, stikkvåpen osv, hjelper isåfall enda mindre. De rådene du her oppgir setter bare barns liv enda mer i fare. 

Anonymkode: a5ad7...286

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ingen som tvinger deg til å lese innleggene mine. Jeg vet selv best hva jeg ble utsatt for, og hvilken "hjelp" jeg fikk. Les: Diverse "tiltak" for å pynte på den administrative statistikken. Senere i livet har jeg derfor fått en holdning om at man står alene og at jeg ordner opp selv neste gang. På godt og vondt. 

Anonymkode: 38858...b36

Men jeg synes det er viktig at det ikke får stå uimotsagt. Fordi at noen kan lese dette og faktisk tro på det du skriver. Og det uroer meg. Samtidig er det et problem ved denne typen holdning som sier at dersom man ikke slår tilbake så vil man bare være et offer. Mange blir fortalt at man enten bare skal slå tilbake, overse osv. Selv om det for mange ikke er så enkelt. 

Anonymkode: a5ad7...286

[AnonymBruker]

Jeg ble mobbet gjennom barnehagen, barneskolen og ungdomsskolen, havnet på psykiatrisk og klarte ikke å fullføre noen utdannelse. Jeg skrev en bok om opplevelsene mine og etter det kom det noen meldinger på Facebook og folk på gata. De aller verste har aldri tatt kontakt. Men det er deres sak. Jeg følte ikke noe for dem den gangen, for de er ingenting. 

Anonymkode: 5c9b5...cc8

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble mobbet gjennom barnehagen, barneskolen og ungdomsskolen, havnet på psykiatrisk og klarte ikke å fullføre noen utdannelse. Jeg skrev en bok om opplevelsene mine og etter det kom det noen meldinger på Facebook og folk på gata. De aller verste har aldri tatt kontakt. Men det er deres sak. Jeg følte ikke noe for dem den gangen, for de er ingenting. 

Anonymkode: 5c9b5...cc8

Jeg har kun skrevet til en og beklaget men fikk ikke noe svar. De andre har jeg ikke fått beklaget overfor, men jeg har vært litt lat. Forsøkte og å søke opp en på Facebook, men fant ingenting. En annen sliter visstnok en del psykisk, så jeg vet ikke om jeg bør ta kontakt eller om det bare vil gjøre det verre. Det er tøft av deg og å skrive bok om det, forresten. 

Anonymkode: a5ad7...286

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kriminelle gjenger, stikkvåpen osv, hjelper isåfall enda mindre. De rådene du her oppgir setter bare barns liv enda mer i fare. 

Anonymkode: a5ad7...286

I aller verste fall kan det hende man må forsvare seg selv med livet som innsats ja. Om du skal rette pekefingeren mot noen så foreslår jeg at du gjør det mot de mobberne som går så langt at de skader/dreper ofre. 

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg synes det er viktig at det ikke får stå uimotsagt. Fordi at noen kan lese dette og faktisk tro på det du skriver. Og det uroer meg. Samtidig er det et problem ved denne typen holdning som sier at dersom man ikke slår tilbake så vil man bare være et offer. Mange blir fortalt at man enten bare skal slå tilbake, overse osv. Selv om det for mange ikke er så enkelt. 

Anonymkode: a5ad7...286

Jeg har bare problemer med å se at det å vente på at skolen, politiet eller storsamfunnet rundt tar grep, for etter min erfaring så tar de først grep i etterpåklokskapens ånd der noe allerede har skjedd med et mobbeoffer. Men da er det ofte allerede for sent for offeret det gjelder. Det er jo heller ikke meg som bestemmer livets harde fakta; at hvis man ikke står opp for seg selv, så vil ingen andre gjøre det heller. Det blir i større grad den sterkestes rett som gjelder, i et samfunn som bare dyrker individualisme og prestasjoner mer og mer. 

Anonymkode: 38858...b36

[AnonymBruker]

Nope. 

Mobberne var også barn. Jeg bærer ikke nag til de overhode. Ikke er jeg redd de lenger heller.  (Jeg er snart 40 år nå) 

er det noen jeg bærer nag til, så er det de voksne rundt oss, som skulle gjort noe.  En av mine verste mobbere tok selvmord for en stund siden.  Hadde de voksne gjort jobben sin hadde han vært i live, for han hadde fått hjelp som barn, og jeg hadde hatt et annet voksenliv, for det hadde ikke rukket å øddelegge meg. 

Jeg synes det bare er trist at han slet så mye at han valgte døden, for han trengte også hjelp 30 år siden - på samme måte som meg. 

Anonymkode: 76a39...3ec

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

I aller verste fall kan det hende man må forsvare seg selv med livet som innsats ja. Om du skal rette pekefingeren mot noen så foreslår jeg at du gjør det mot de mobberne som går så langt at de skader/dreper ofre. 

Jeg har bare problemer med å se at det å vente på at skolen, politiet eller storsamfunnet rundt tar grep, for etter min erfaring så tar de først grep i etterpåklokskapens ånd der noe allerede har skjedd med et mobbeoffer. Men da er det ofte allerede for sent for offeret det gjelder. Det er jo heller ikke meg som bestemmer livets harde fakta; at hvis man ikke står opp for seg selv, så vil ingen andre gjøre det heller. Det blir i større grad den sterkestes rett som gjelder, i et samfunn som bare dyrker individualisme og prestasjoner mer og mer. 

Anonymkode: 38858...b36

Da gjør man bare enda mer skade om du drar inn kriminelle gjenger. Verbale angrep kan man forsvare seg mot verbalt. Fysiske angrep er en jobb for politiet. Skolene har mer enn nok problemer med alvorlig kriminalitet enn at du her skal sitte og oppfordre til enda mer. Vi skal heller ikke ha USA-tilstander der folk tar med skytevåpen og ødelegger både sitt eget liv og andres. Man ser hvor katastrofalt det blir for alle sammen. 

Anonymkode: a5ad7...286

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nope. 

Mobberne var også barn. Jeg bærer ikke nag til de overhode. Ikke er jeg redd de lenger heller.  (Jeg er snart 40 år nå) 

er det noen jeg bærer nag til, så er det de voksne rundt oss, som skulle gjort noe.  En av mine verste mobbere tok selvmord for en stund siden.  Hadde de voksne gjort jobben sin hadde han vært i live, for han hadde fått hjelp som barn, og jeg hadde hatt et annet voksenliv, for det hadde ikke rukket å øddelegge meg. 

Jeg synes det bare er trist at han slet så mye at han valgte døden, for han trengte også hjelp 30 år siden - på samme måte som meg. 

Anonymkode: 76a39...3ec

Sant det. Men jeg mobba ikke bare som barn. Det meste av mobbingen jeg gikk igjennom skjedde på ungdomsskolen. Den mobbingen jeg utførte var i slutten av tenårene, tidlig 20-årene 

Anonymkode: a5ad7...286

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da gjør man bare enda mer skade om du drar inn kriminelle gjenger. Verbale angrep kan man forsvare seg mot verbalt. Fysiske angrep er en jobb for politiet. Skolene har mer enn nok problemer med alvorlig kriminalitet enn at du her skal sitte og oppfordre til enda mer. Vi skal heller ikke ha USA-tilstander der folk tar med skytevåpen og ødelegger både sitt eget liv og andres. Man ser hvor katastrofalt det blir for alle sammen. 

Anonymkode: a5ad7...286

Men da får skolen, politiet og samfunnet rundt faktisk TA tak da, og det på mye kortere tid også ved enkelthendelser. Man kan ikke vente på diverse samtaler, utredninger og kun prat når et mobbeoffer mobbes så grovt at vedkommende står i risiko for å pådra seg store psykiske og/eller fysiske men, eller det i verste fall står om livet. Problemet med dagens samfunn er at folk (også barn) har så mange rettigheter til å bli hørt av skolen og det offentlige, at det i mobbingstilfeller går utover sikkerheten til ofrene. Systemet er godt rigget til å holde de som oppfører seg nede, mens det uansett ofte ikke demmer opp for narsissistene i samfunnet, de som uansett ikke bryr seg om hvilke normer, regler og lover de bryter. Skal man oppnå mer rettferdighet for mobbeofre, må man altså endre dette raskt, f. eks. ved at barn som mobber umiddelbart tvinges til å bytte skole. 

En annen ting er bruk av spesialskoler som var mer utbredt tidligere. Da foreldre- og besteforeldregenerasjonen vokste opp, var det mange som gikk på skolen med en overhengende trussel om spesialskole dersom man ikke oppførte seg. Man forstod at i sånne tilfeller, var det viktige å ta hensyn til ofrenes interesser, ikke angripernes/mobbernes. 

Personlig kan jeg dessverre ikke se noen endringer når det gjelder slike problemstillinger. Og da tvinges noen til å ta skjeen i egen hånd. 

Anonymkode: 38858...b36

[AnonymBruker]

På 28.3.2019 den 8.05, AnonymBruker skrev:

Men da får skolen, politiet og samfunnet rundt faktisk TA tak da, og det på mye kortere tid også ved enkelthendelser. Man kan ikke vente på diverse samtaler, utredninger og kun prat når et mobbeoffer mobbes så grovt at vedkommende står i risiko for å pådra seg store psykiske og/eller fysiske men, eller det i verste fall står om livet. Problemet med dagens samfunn er at folk (også barn) har så mange rettigheter til å bli hørt av skolen og det offentlige, at det i mobbingstilfeller går utover sikkerheten til ofrene. Systemet er godt rigget til å holde de som oppfører seg nede, mens det uansett ofte ikke demmer opp for narsissistene i samfunnet, de som uansett ikke bryr seg om hvilke normer, regler og lover de bryter. Skal man oppnå mer rettferdighet for mobbeofre, må man altså endre dette raskt, f. eks. ved at barn som mobber umiddelbart tvinges til å bytte skole. 

En annen ting er bruk av spesialskoler som var mer utbredt tidligere. Da foreldre- og besteforeldregenerasjonen vokste opp, var det mange som gikk på skolen med en overhengende trussel om spesialskole dersom man ikke oppførte seg. Man forstod at i sånne tilfeller, var det viktige å ta hensyn til ofrenes interesser, ikke angripernes/mobbernes. 

Personlig kan jeg dessverre ikke se noen endringer når det gjelder slike problemstillinger. Og da tvinges noen til å ta skjeen i egen hånd. 

Anonymkode: 38858...b36

Nettopp. Men man skal heller ikke gjøre mer skade for seg selv enn man allerede er i. Skjønner? Du vet også at når barn har rettigheter så innebærer det at de har rettigheter til og å være trygg på skolen? At mobbing taes mye mer på alvor nå enn det gjorde før? Vet du også at narssissisme er en diagnose man ikke kan stille på hvem som helst? Selv om man mobber betyr ikke det nødvendigvis at man har alvorlige personlighetsforstyrrelser. Det kan selvsagt gjøre det, men det betyr ikke at de har det. Du får varige men av og å falle utfor samfunnet også, ved og å falle utfor kriminalitet. Her mangler du rett og slett kunnskap. 

 

Spesialskoler trenger ikke nødvendigvis hjelpe på og å forebygge mobbing. Det skjer der også. Spesialskole er i dag tilrettelagt skole. Det er egnet for barn som har lærevansker eller en utviklingshemming. Og er det noe bedre at de blir utsatt for mobbing enn resten av samfunnet, er det vel? Du vet at man kalte mobbing for erting går du langt tilbake nok? I gamle dager fantes det ikke engang et ord for begrepet mobbing. Mobbing ble sett på som en del av og å vokse opp. Og lærerne snudde ryggen til mobbing før også. Gikk du tilbake til 80-tallet overså lærerne mye av mobbingen, da også. Det er slik det har vært hele veien. 

 

Joda, det har skjedd masse. Bare senest i 2017 ble lærerne forpliktet til og å se at alle elevene har det bra og ikke opplever krenkelser. Det har skjedd når det kommer til krav om erstatning ovenfor skoler som bryter lovverket når det gjelder barns sikkerhet på skolen. 

Anonymkode: a5ad7...286