Tidligere mobbeofre og mobbere

[Jegerikkeminskyld]

Nei. Jeg har aldri kontaktet mobberne. Jeg vet ikke om det ville hatt noen hensikt. Allerede da jeg var tenåring bestemte jeg meg for at jeg hadde to valg; enten kunne jeg krype i skjul og la det hele ødelegge meg eller jeg kunne legge det bak meg og leve det beste livet jeg var i stand til. Det var tøffe tak i starten og tok mye øvelse før jeg begynte å mestre sosiale arenaer igjen men når jeg tenker tilbake har jeg likevel hatt det bra.

Jeg har av og til truffet på et par som var i utkanten av det hele, inntrykket jeg fikk var at de ikke skjønte at det hadde vært noe galt, uten at vi gikk inn på temaet. De oppførte seg som om vi hadde vært gode venner alle sammen. Jeg tror det bunner delvis i at den som blir mobbet og de som mobber ikke alltid har samme oppfatning av situasjonen selv om fysisk mobbing, slag, trusler og sånt ikke skulle være mulig å misforstå. 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble mobba veldig, og det satte dype spor. Psykiske problemer og alt mulig som bivirkninger. Hater mobberne, men for min del ville aldri et unnskyld fra deres side hjulpet meg. Men og ha fortalt dem hvor mye de skadet meg har jeg tenkt på en gang iblant. Har heldigvis etter om og men klart noenlunde legge det bak meg. Men sitter med et hat da, håper at de skal lide en dag også, eller at barna deres skal lide. For det som skjedde var forferdelig vondt. Så jeg synes de fortjener mye vondt i livet de også...

Anonymkode: c2be4...477

Jeg skjønner deg godt og håper at du får det bedre. Det er viktig og å bearbeide vonde følelser. Det er nok ikke unormalt og å ha sterke følelser når man har vært utsatt for mye urett. 

 

Musikk hjalp meg veldig. Da har man et konstruktivt utløp for sinne, og føler seg mye bedre i ettertid. Eller dyr og film. Og folk som forstår. 

Anonymkode: a5ad7...286

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er de voksnes oppgave og å gripe inn når slike ting skjer. På samme måte som at arbeidstilsynet er lovpålagt og å følge opp mobbing på jobben er skolen lovpålagt og å følge opp mobbing på skolen. De bryter faktisk loven ved og å ikke gjøre det. Det har vært noen saker i media der skolene har blitt straffeforfulgt fordi de ikke har fulgt opp mobbesaker. Jeg tror at skolen burde gjøre mye mer. Forhåpentligvis gjør økt fokus på det at folk blir mer bevisste. 

Anonymkode: a5ad7...286

Problemet er at en del av mobbingen skjer i det skjulte, og på måter som ikke kan dokumenteres/bevises i etterkant. Arbeidstilsynet kan ikke gjøre veldig mye i slike tilfeller. Man må lære seg å forsvare seg selv. 

Anonymkode: 38858...b36

[dr_zhivago]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er de voksnes oppgave og å gripe inn når slike ting skjer. På samme måte som at arbeidstilsynet er lovpålagt og å følge opp mobbing på jobben er skolen lovpålagt og å følge opp mobbing på skolen. De bryter faktisk loven ved og å ikke gjøre det. Det har vært noen saker i media der skolene har blitt straffeforfulgt fordi de ikke har fulgt opp mobbesaker. Jeg tror at skolen burde gjøre mye mer. Forhåpentligvis gjør økt fokus på det at folk blir mer bevisste.  

Anonymkode: a5ad7...286

Så hver gang du møter noen som er guffne så forventer du at myndighetene kommer inn i bildet? Det funker desverre ikke slik i det virkelige liv. Og hvordan skal du bevise sosial utfrysing på jobben i en retssak f.eks? Med et sånt tankesett så vil du alltid være et offer. Dagligdagse hendelser er noe hvert individ må utstyres til å takle. Myndighetene har enormt lang reaksjonstid, om de ikke bare henlegger saken(e). Poenget er; å klage til myndighetene er en veldig ueffektiv måte å takle livet på. Et velrettet klask i trynet på en bølle som tøffer seg foran vennene sine derimot sender en effektiv beskjed om at her godtas ikke overtramp. I det voksne liv, når man kan straffes for å bruke vold, bør man bruke litt mer sofistikerte metoder såklart.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Jegerikkeminskyld skrev:

Nei. Jeg har aldri kontaktet mobberne. Jeg vet ikke om det ville hatt noen hensikt. Allerede da jeg var tenåring bestemte jeg meg for at jeg hadde to valg; enten kunne jeg krype i skjul og la det hele ødelegge meg eller jeg kunne legge det bak meg og leve det beste livet jeg var i stand til. Det var tøffe tak i starten og tok mye øvelse før jeg begynte å mestre sosiale arenaer igjen men når jeg tenker tilbake har jeg likevel hatt det bra.

Jeg har av og til truffet på et par som var i utkanten av det hele, inntrykket jeg fikk var at de ikke skjønte at det hadde vært noe galt, uten at vi gikk inn på temaet. De oppførte seg som om vi hadde vært gode venner alle sammen. Jeg tror det bunner delvis i at den som blir mobbet og de som mobber ikke alltid har samme oppfatning av situasjonen selv om fysisk mobbing, slag, trusler og sånt ikke skulle være mulig å misforstå. 

Ja, det tror jeg også. Fornektelse kan sitte dypt hos folk. 

Har vært noen som stod frem om dette i media. Noen skjønte ikke at de hadde vært med på og å mobbe før de ble konfrontert mange år senere. 

Jeg levde så mye med mobbing og trakkassering at det tok tid før jeg begynte og å reflektere over mobbingen jeg selv hadde deltatt i. 

Anonymkode: a5ad7...286

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at en del av mobbingen skjer i det skjulte, og på måter som ikke kan dokumenteres/bevises i etterkant. Arbeidstilsynet kan ikke gjøre veldig mye i slike tilfeller. Man må lære seg å forsvare seg selv. 

Anonymkode: 38858...b36

Det kan være viktig, men for mange er det ikke bare bare. Noen er mer ressurssterke og dynamikken kan være ganske sammensatt. Mange mobber slik at de slipper og å bli mobba selv. Dersom skolen vet at det forekommer mobbing så har de ikke lov til og å snu ryggen. Det er og å svikte barna. 

Anonymkode: a5ad7...286

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan være viktig, men for mange er det ikke bare bare. Noen er mer ressurssterke og dynamikken kan være ganske sammensatt. Mange mobber slik at de slipper og å bli mobba selv. Dersom skolen vet at det forekommer mobbing så har de ikke lov til og å snu ryggen. Det er og å svikte barna. 

Anonymkode: a5ad7...286

Nei, men man må lære seg litt av spillet til de som er ressurssterke for å bli mer ressurssterk selv. 

Anonymkode: 38858...b36

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert at det vil hjelpe deg så mye. 

De fleste av mine mobbere ba om unnskyldning på slutten av ungdomsskolen. Jeg synes fortsatt at de fleste av dem er litt motbydelige, selv om de har klart seg helt fint i livet. Da jeg var på en reunion, viste det seg at de samme var de som baksnakket andre, samt baksnakket folk etter at de hadde gått ( blant annet meg). Ikke fordi de de baksnakket hadde gjort noe som helst feil, men fordi de rett og slett trenger noen å finne problemer med. 

Den unnskyldningen veier ikke opp for skaden, annet enn at de selv føler at de får gjort opp. 

I mitt tilfelle, tror jeg at de ikke ville bedt om unnskyldning, dersom jeg endte opp med rus, som arbeidsledig eller i psykiatrien, da ville det liksom bare vært en bekreftelse på at det var noe « galt» med meg. Årsaken til at de ba om unnskyldning, var nok at jeg plutselig fikk litt status utenfor denne kretsen og at de ville ha en del av den.

Og jada...jeg ble skikkelig god på å insistere på å være meg selv, kjøre min egen stil og ikke la dem ane hvordan jeg hadde det og dette sliter jeg med i dag. Jeg har gått på skole i årevis og vært nødt til å ignorere mine egne følelser for å holde ut, dette sliter jeg med fortsatt.

Det hører med til historien at mye av det jeg ble mobbet for, eller det de hengte seg opp i, siden ble det som gjorde at jeg fikk litt status og sett på som kreativ, litt original og morsom å være sammen med. 

Det som også provoserer meg, er at de er gode på å poste innlegg mot mobbing, på facebook. Det provoserer såpass mye at jeg ofte får lyst til å skrive litt avslørende meldinger til  innlegget deres.

Nå er vi over 40...

 

Anonymkode: 6a544...794

[Mari Y]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, men man må lære seg litt av spillet til de som er ressurssterke for å bli mer ressurssterk selv. 

Anonymkode: 38858...b36

Hva gjør deg så sikker på at man bare 'blir' det? Jeg tror man bør sette seg inn i personens ståsted før man uttaler seg så enkelt. Enhver mobber er ikke samme person og det er heller ikke den utsatte. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke sikkert at det vil hjelpe deg så mye. 

De fleste av mine mobbere ba om unnskyldning på slutten av ungdomsskolen. Jeg synes fortsatt at de fleste av dem er litt motbydelige, selv om de har klart seg helt fint i livet. Da jeg var på en reunion, viste det seg at de samme var de som baksnakket andre, samt baksnakket folk etter at de hadde gått ( blant annet meg). Ikke fordi de de baksnakket hadde gjort noe som helst feil, men fordi de rett og slett trenger noen å finne problemer med. 

Den unnskyldningen veier ikke opp for skaden, annet enn at de selv føler at de får gjort opp. 

I mitt tilfelle, tror jeg at de ikke ville bedt om unnskyldning, dersom jeg endte opp med rus, som arbeidsledig eller i psykiatrien, da ville det liksom bare vært en bekreftelse på at det var noe « galt» med meg. Årsaken til at de ba om unnskyldning, var nok at jeg plutselig fikk litt status utenfor denne kretsen og at de ville ha en del av den.

Og jada...jeg ble skikkelig god på å insistere på å være meg selv, kjøre min egen stil og ikke la dem ane hvordan jeg hadde det og dette sliter jeg med i dag. Jeg har gått på skole i årevis og vært nødt til å ignorere mine egne følelser for å holde ut, dette sliter jeg med fortsatt.

Det hører med til historien at mye av det jeg ble mobbet for, eller det de hengte seg opp i, siden ble det som gjorde at jeg fikk litt status og sett på som kreativ, litt original og morsom å være sammen med. 

Det som også provoserer meg, er at de er gode på å poste innlegg mot mobbing, på facebook. Det provoserer såpass mye at jeg ofte får lyst til å skrive litt avslørende meldinger til  innlegget deres.

Nå er vi over 40...

 

Anonymkode: 6a544...794

Ja, folk er definitivt ulike og selvinnsikt er nokså viktig. Jeg vet ikke hvilken status de jeg mobba har i dag iom at jeg har egentlig nesten ikke kontakt med noen fra tenårene. Interesser og venner er noe helt annet i dag. Nesten ingen av de vennene jeg hadde er de samme i dag. Jeg tror det har noe med at livssituasjonen min er noe annet enn i en alder av 20. Verdiene, også. Har lært meg og å gå ut av vennskap som er dårlige, og noen mistet jeg rett og slett kontakt med etter ungdomsskolen. Ikke dårlige vennskap, men jeg bare mistet kontakten, rett og slett. Baksnakking er menneskelig, men det er viktig at man ikke gjør det for mye. Synes også i tillegg at det er ganske kjedelig, egentlig. 

Det er absolutt en fordel man kommer langt med. Jeg oppfordrer helt klart til at man holder fast på gode vennskap og gode interesser. Man kommer langt i livet med det. 

 

Det er også en ting jeg har lagt merke til. Og synes det er litt dobbeltmoralsk til tider. Det er folk her inne som spyr ut muslimhat hist og her, og likevel skal de liksom straffe mobberne. Men ser de at deres eget hat kan bidra til mobbing? Jeg er med i noen grupper på Facebook, men fordi jeg er opptatt av og å skape forandring. 

Anonymkode: a5ad7...286

[AnonymBruker]

59 minutter siden, Mari Y skrev:

Hva gjør deg så sikker på at man bare 'blir' det? Jeg tror man bør sette seg inn i personens ståsted før man uttaler seg så enkelt. Enhver mobber er ikke samme person og det er heller ikke den utsatte. 

Ingen som har sagt at man bare "blir" det over natta. Å endre seg kan ta tid, og det kan være en lengre og arbeidskrevende prosess for mange. Noen må se seg skikkelige i speilet og ta ordentlig tak i seg selv og jobbe mye med seg selv over tid. Men det er utrolig viktig å lære seg å ikke bli overkjørt i livet. Enten det gjelder mobbing eller andre ting. 

Anonymkode: 38858...b36

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen som har sagt at man bare "blir" det over natta. Å endre seg kan ta tid, og det kan være en lengre og arbeidskrevende prosess for mange. Noen må se seg skikkelige i speilet og ta ordentlig tak i seg selv og jobbe mye med seg selv over tid. Men det er utrolig viktig å lære seg å ikke bli overkjørt i livet. Enten det gjelder mobbing eller andre ting. 

Anonymkode: 38858...b36

Det er det helt klart, men det er ikke dermed sagt at alle er i stand til og å rundjule mobberne og ferdig med det. Slik som mange sier. 

Anonymkode: a5ad7...286

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er det helt klart, men det er ikke dermed sagt at alle er i stand til og å rundjule mobberne og ferdig med det. Slik som mange sier. 

Anonymkode: a5ad7...286

Nei, ikke med en gang. Ingen endrer seg over natta. Men en del av prosessen med å forbedre seg selv kan f. eks. være å trene styrke, bli tøffere og eventuelt trene kampsport. Da kan man bli i stand til det også. Poenget mitt er at det er mulig, men at det koster innsats. Men hvis alternativet er å forbli et offer livet ut, så syntes jeg arbeidsinnsatsen det krever er en grei deal likevel. 

Anonymkode: 38858...b36

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen som har sagt at man bare "blir" det over natta. Å endre seg kan ta tid, og det kan være en lengre og arbeidskrevende prosess for mange. Noen må se seg skikkelige i speilet og ta ordentlig tak i seg selv og jobbe mye med seg selv over tid. Men det er utrolig viktig å lære seg å ikke bli overkjørt i livet. Enten det gjelder mobbing eller andre ting. 

Anonymkode: 38858...b36

Dessuten er det vel egentlig mobberne som bør se seg selv i speilet? Jeg liker ikke tankegangen om at bare offeret tilpasser seg så slipper man mer mobbing. Det vil alltid være mennesker som stikker seg ut fra 'normalen'. For det andre, så er det heller ikke sant at mobbeofrene blir mobba fordi de er 'annerledes'. 

Anonymkode: a5ad7...286

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Dessuten er det vel egentlig mobberne som bør se seg selv i speilet? Jeg liker ikke tankegangen om at bare offeret tilpasser seg så slipper man mer mobbing. Det vil alltid være mennesker som stikker seg ut fra 'normalen'. For det andre, så er det heller ikke sant at mobbeofrene blir mobba fordi de er 'annerledes'. 

Anonymkode: a5ad7...286

Ja, de burde det, men mange av mobberne gjør ikke det. Som sagt tidligere, man har liten mulighet til å endre andre, man kan til syvende og sist bare endre seg selv. Og hvis mobberne i miljøet man er i ikke endrer seg, så må man selv endre seg for å skape en bedre hverdag for sin egen det. Hva som er grunnen til at man blir mobbet er underordnet i denne sammenhengen. 

Anonymkode: 38858...b36

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, ikke med en gang. Ingen endrer seg over natta. Men en del av prosessen med å forbedre seg selv kan f. eks. være å trene styrke, bli tøffere og eventuelt trene kampsport. Da kan man bli i stand til det også. Poenget mitt er at det er mulig, men at det koster innsats. Men hvis alternativet er å forbli et offer livet ut, så syntes jeg arbeidsinnsatsen det krever er en grei deal likevel. 

Anonymkode: 38858...b36

Så dersom man bare trener kampsport så er problemet løst, mener du? Mobbing er helt ulikt fra situasjon til situasjon. Jeg tror man nesten bør 'være' der i vedkommendes situasjon, før man uttaler seg. 

Anonymkode: a5ad7...286

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, de burde det, men mange av mobberne gjør ikke det. Som sagt tidligere, man har liten mulighet til å endre andre, man kan til syvende og sist bare endre seg selv. Og hvis mobberne i miljøet man er i ikke endrer seg, så må man selv endre seg for å skape en bedre hverdag for sin egen det. Hva som er grunnen til at man blir mobbet er underordnet i denne sammenhengen. 

Anonymkode: 38858...b36

Jeg synes det er en smal tankegang. Det blir og å se enkelt på problemet. Det er lett og å bare plassere ansvaret over på den som blir utsatt. Når kanskje den som blir utsatt ikke engang har muligheten til og å forsvare seg fysisk eller psykisk, så blir det også for enkelt. Meninger bør baseres på fakta. Der noen har lett for og å forsvare seg så er det ikke gitt at alle har det. Hos jenter, f eks, så er fysikken ofte dårligere enn hos gutter. Jenter har dårligere muskelmasse, jevnt over. Vi forventer a ofte at offeret bare skal ta igjen, men det er ikke automatisk slik at alle er i stand til dette. Det er ganske tøft psykisk når du har 5 gutter som går sammen om og å banke deg opp, tro meg. Det skal bare ikke skje. Det er en forferdelig ubehagelig opplevelse. I voksen alder hadde man blitt straffet for blind vold. Skolen har ikke lov til og å overse at barn utsettes for vold eller mobbing. 

Anonymkode: a5ad7...286

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så dersom man bare trener kampsport så er problemet løst, mener du? Mobbing er helt ulikt fra situasjon til situasjon. Jeg tror man nesten bør 'være' der i vedkommendes situasjon, før man uttaler seg. 

Anonymkode: a5ad7...286

Det skrev jeg ikke. Jeg skrev at kampsport kan være en del av det å bygge en ny og sterkere person. 

Anonymkode: 38858...b36

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det skrev jeg ikke. Jeg skrev at kampsport kan være en del av det å bygge en ny og sterkere person. 

Anonymkode: 38858...b36

Det er sant. Trening kan hjelpe psykisk og fysisk. 

Anonymkode: a5ad7...286

[AnonymBruker]

Fylkesmannen om mobbing i skolen:

 

https://barneombudet.no/dine-rettigheter/mobbing/mobbing-pa-skolen-2/

 

Skolen er lovpålagt til og å handle når mobbing blir fanget opp. Gjør de ikke det, så bryter de loven. 

Anonymkode: a5ad7...286