Jeg savner å være...

[Jegerikkeminskyld]

14 år. Eller kanskje 15. I alle fall der omkring. Ikke sånn at jeg savner puberteten eller skolen. Jeg er faktisk svært glad for at begge deler er et fjernt minne. Det jeg savner er å være skråsikker på noe. Skråsikker på at når løsningen ikke ligger i hånden her, nå, så er den rett rundt hjørnet. Skråsikker på at verden ligger åpen for alle. Og at hvis den ikke lå åpen kunne vi forandre den. Skråsikker på at nå visste man nesten alt.

Litt melankolsk i dag med andre ord. Kanskje det er været.

 

 

Endret 15. april 2019 av Jegerikkeminskyld