Gå til innhold

Deprimert og låst


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg kan ikke bli igjen i forholdet mitt, men jeg kan heller ikke dra. 

Ikke har jeg økonomi til det og ikke ønsker jeg å miste barna mine halvparten av tiden.

Vokste opp med skilte foreldre som bare kranglet, min far sørget for at det aldri ble noe å hente ifra han mer som pappa. 

Han jeg er gift med nå, rettere sagt hans mor har sørget for å lage helvete fra dag en. For å ikke bli gjenkjent så går jeg ikke noe mer inn på det enn at hun er djevelen selv. Jeg har bedt mannen min kutte dem ut en periode for jeg klarte virkelig ikke mer. Og det ble gjort men jeg kan ikke be han kutte dem for godt for da vet jeg at han da vil ødelegge meg enda mer (psykisk) Jeg har nektet han å ta med våre barn dit. Begge er under 3 år, og hittil har han sagt ja, men jeg vet at innen få uker/måneder så kommer han til å blåse i alt han har lovt meg. Etter enda en diskusjon idag så beviste han enda engang at tilliten er brutt for lengst. 

Jeg er så ulykkelig at jeg ikke orker mer, jeg vil bare gi morra hans guttungen sin og bli kvitt dem. Men jeg har barn så det vil sørge for at mine barn da må omgås henne. Og det vet jeg at ikke er trygt for psyken eller velferden til barna. Så lenge jeg blir igjen så kan jeg skjerme dem fra det syke mennesket. Men i mellomtiden så ødelegger jeg meg selv. 

Går jeg så vet jeg garantert at far til barna vil lage helvete og kvalme for meg gang på gang. Derfor føler jeg at min beste utvei for å ikke la barna bli revet fra side til side er å forsvinne helt selv. Men jeg elsker disse barna og vil det beste for dem. 

Gråter meg i søvn hver natt, jeg er så ulykkelig at jeg angrer på hvert sekund jeg smiler til mannen min, fordi han har ødelagt alt som en gang var meg. Og går jeg så ødelegger han barna på grunn av sinnet han har som han ikke klarer å kontrollere. Han vil gjøre alt for å sørge for at jeg skal lide, og kjenner jeg han rett så vil han ikke tenke på hva det gjør mot barna før det er for sent. 

Jeg ser tegnene for jeg har opplevd det selv, og jeg vil virkelig ikke at barna mine skal gå gjennom det samme. 

Vet ikke hvor jeg vil henn med dette innlegget engang. En ting jeg vet er at så lenge jeg er der for barna mine hele tiden så kan jeg kontrollere hvordan han oppfører seg mot dem til en viss grad. Så lenge jeg sier meg enig i alt han vil og skal. 

 

Anonymkode: 4cb1a...718

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har du hørt med NAV om du kan ha rett på startlån til bolig?

Har du egne foreldre som du kunne ha flyttet til, med barna, til det ordner seg med noe annet?

Hørt med NAV om du kan ha rett på eventuell trygd som alenemor eller lignende?

Hvordan er det med deg og utdannelse + jobb?

Har dere vært hos familievernkontoret? Dere trenger noen som dere kan høre objektivt på dere!

Anonymkode: f83dc...16f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...