Glemt barnet ditt?

[AnonymBruker]

Jeg har glemt dem mange ganger, men heldigvis i korte øyeblikk. Som at jeg parkerer og på vei mot hovedinngangen til butikken kommer jeg på at jeg ikke er alene og snur tilbake til bilen. 

Eller at jeg har sluppet ett barn ut av bilen og tatt det med til ytterdøra sammen med varer og svart på mas med en annen sittende som et spørsmålstegn i setet sitt og vente. 

Eller den klassiske. 'Mamma, kom og tørk jeg er ferdig' Ja. Vent litt. 

To minutter etter. "mammaaaa.." åja, det var dét jeg skulle. 

Det virker som mine hjernedøde øyeblikk hjelper meg å fokusere litt bedre en stund, og det har aldri gått mer enn rundt minuttet. 

Anonymkode: ad3fc...86a

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Aldri glemt barna, de er min pri nr 1. Men hjelpes hvor mange husnøkler som har blitt borte, glemt hvor bilen er, glemt hvor bensinlokkåpneren er (har pinlig nok hatt bilen i ti år), vasket lyspærer i vaskemaskinen, glemt hvor jeg er på vei, glemt bankkort i butikken, veska på biltaket, skoene på treningsstudioet, hvilket år det er, hvorfor jeg gikk til kjøkkenet..   you name it. Men altså ikke kidsa. 

Anonymkode: 2a2bc...edc

Samme her! *bank i bordet*

Anonymkode: 50db2...e7b

[Sliten&kjørt52]

6 timer siden, Toffer skrev:

Jeg skulle gjerne hatt noen historier til en artikkel om hvordan hjernen kan glemme selv de viktigste ting. 

Har ikke unger, -AFAIK, -Vel, men  ikke fått regning, -og ga Sin ¨førstefødte¨ mitt navn, traff en figur 2-3 uker etter jeg dumpa hu, -gifta seg med... HU Tok ett valg...

MEN, ga bikkja ¨finger-Språk¨ dekk, -utenfor travleste Sjappa i Oslo, -¨Stjæl og Røm¨ Som de het...

JEG Stjæler ikke, men klarte å gå fra dyret... Flere Inn \ Ut -ggr. FULL Panikk, noen timer Senere...

Brukte ALDRI Bånd på hu, -bare en selvfølge hu gikk plass, -uansett...

Hu lå på plass. NÅR Jeg kom meg ned til Sentrum...  -PUHHH   ...

a.

Endret 20. mars 2019 av Sliten&kjørt51

[solmåneogstjerner]

Glemt og glemt... Jeg har kjørt rett forbi barnehagen flere ganger, slik at jeg må snu og kjøre tilbake. Tror ikke de har blitt glemt mer enn det (isåfall har jeg glemt det 😂)

[AnonymBruker]

Glemt og glemt. Men en gang når sønnen min var rundt 2 år sov han ute i vognen, husker ikke hvorfor men han hadde ikke seler på seg. 

Når jeg så ut vinduet var vognen tom og jeg fikk helt panikk. Letet nabolaget rundt, engasjerte naboer og var på nippet til å ringe politet. Jeg gikk bort til vognen for å se om han hadde tatt med seg bamsen sin, åpnet kalesjen og der lå ungen og sov helt krøket opp i hodeenden.🙈

Følte meg passe dum da 😅

Anonymkode: 03405...06d

[AnonymBruker]

Jeg synes selv at det er lettere å glemme alt mulig annet i hverdagen enn barnet fordi barnet tar så mye tankefokus 😜 Jeg kan f.eks. styrte fra jobb og glemme å skifte fra arbeidssko til fritidssko fordi jeg skal hente i barnehagen. 

Vi har hentet for sent i bhg. en gang. Da skyldtes det riktignok en misforståelse mellom meg og mannen der begge trodde at den andre skulle hente fordi han ved en feiltagelse oppga feil ukedag da han skulle fortelle meg hvilken dag han skulle på kurs og kunne hente tidlig. Det er jo veldig surrete, men begge to trodde jo at barnet skulle bli hentet, så det var ikke som om barnet var glemt.

Jeg vet ikke om det er noe særlig bedre enn å glemme barnet, og met hensynsfult ovenfor personalet er det jo ikke, men vi var i alle fall klar over at vi hadde et barn som skulle hentes, om en ikke klarhet over hvem som skulle hente barnet. 

Anonymkode: ac816...211

[tirben]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

De het det på 80 og 90tallet, trenger da ikke være 80år for det om. Holder å være 40-50 og tidlig ute med småbarn

Anonymkode: fe796...090

Dét gjorde det ikke på 90 tallet i hvertfall! Da hadde jeg barn i barnehage,  og vi kalte de ansatte førskolelærer og assistenter. 

Endret 21. mars 2019 av tirben

[BettyCooper]

Glemte min nyfødte baby i bilen når jeg henta storebror i barnehagen en uke etter fødsel. Kom på det da vi sto å kledde på yttertøy. Kom meg fort ut døra!😩

[Fru Uperfekt]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tanter? Er du 80 år gammel?

Anonymkode: 7c3c1...bd1

Er fremdeles en del steder en sier det, samt at det var normen før så er en 40+ så her det tanter

[AnonymBruker]

Aldri glemt barnet (bank i bordet) men glemte bikkja engang vi var stresset. Trodde mannen la han i buret bak i bilen så vi kjørte bare. 15 min senere så kom vi på at hunden ikke var med og ringte naboen i all hast. Tror jeg aldri har kjørt hjem så fort, er en liten hund men stakkaren hadde gått til ytterdøren og ventet pent der. 

Etter den hendelsen så stopper jeg ofte bilen og må fysisk ta på barnet for å være helt sikker på at det er med. Satte ordentlig skrekk i meg den hendelsen med hunden vår.

Anonymkode: b362e...854

[Fru Uperfekt]

22 minutter siden, tirben skrev:

Dét gjorde det ikke på 90 tallet i hvertfall! Da hadde jeg barn i barnehage,  pigg vi kalte de ansatte førskolelærer og assistenter. 

Alle de av mine som er født på 1900 tallet kalte de i bh tanter og onkler 

Her jeg bor nå er det hipp som happy noen bruker yrkestittelen andre bruker fortsatt tante/onkel

[MortenMinstelønn]

En familie til glemte også et barn på flyplass og det rett oppunder jul. 

Dette er en dramatisering av hva som faktisk skjedde.

[AnonymBruker]

Med første skjedde det aldri noe sånt. Nr to er blitt 6 mnd nå, og har to hendelser jeg ikke er dirkete stolt av. Jeg vet det ikke finnes noen unnskyldninger som er gode nok, men vil likevel nevne at far er ukependler og er også borte flere uker med helg av gangen gjennom jobb. Så jeg har vært mye alene med to små, lite søvn, hektiske dager osv. Det første som skjedde var at jeg kom hjem etter å ha levert i bhg om morgenen og åpner bilstolposen: der var ikke selene lukket igjen nei😣 hadde bare satt ned minstemann og lukket posen jeg. Ikke rart h*n hang med hodet etter å ha sovnet. Den andre gangen snakket jeg med ei venninne med fødselsdepresjon på tlf, hadde på handsfree fordi jeg måtte gjøre meg selv og mini klar for å hente i bhg etter som samtalen trakk ut. Kjørte til bhg, gikk ut av bilen mens jeg fortsatt snakket på tlf og skulle til å åpne døren inn i barnehagen da jeg husket at mini satt i bilen😂 løp tilbake og hentet han, og avsluttet samtalen😳

Anonymkode: b4f0b...e09

[AnonymBruker]

Har ikke bil selv men hadde sønnen min på 9 mnder med i mamma sin bil etter å ha vært en tur på senteret. Han sovnet på vei hjem å jeg glemte å ta han med ut av bilen når jeg gikk inn. Gikk maks 2-3 minutter før jeg innså hvor stile det var å kom på tabben jeg hadde gjort å fikk hentet han.

Anonymkode: fc6fe...80a

[AnonymBruker]

20 hours ago, Million said:

Jeg var livredd for å glemme sønnen min i butikken e.l. da han var baby. Det skjedde riktignok aldri, men vi har jo alle hørt skrekkhistorier. Og med ammetåke og søvnmangel så kan det jo skje mye rart.

En kvinnelig nabo av meg kunne finne på å gå i nærbutikken i bare pysjen og med håret til alle kanter da datteren hennes var liten. Hun spankulerte rundt med lommeboka i hånda og datteren i handlevognen, også barnet i bare pysj og bleie. Dette var sommerstid da, så de frøys ikke. Men jeg mener, det må gå an å huske og gre håret i det minste, før du går i butikken? Og kanskje skifte fra pysj til noe annet? Virket som hun var helt distre og glemte slike normale ting.

Samme nabo opplevde en gang da hun lå og sov om morgenen, at datteren kom seg ut av sengen, og gikk ut i bare pysjen. Ytterdøren var åpen, og barnet gikk ut. Kom seg faktisk over bilveien nedenfor huset, før noen stoppet og tok hånd om barnet som tuslet alene rundt i pysj og bleie. Tror det var sånn at faren hadde glemt å låse da han dro på jobb tidligere om morgenen.

Jeg tror ikke jeg greide håret før ungen var 2 mnd. Det kom langt ned på lista for å si det sånn.

Anonymkode: 56389...d90

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Med første skjedde det aldri noe sånt. Nr to er blitt 6 mnd nå, og har to hendelser jeg ikke er dirkete stolt av. Jeg vet det ikke finnes noen unnskyldninger som er gode nok, men vil likevel nevne at far er ukependler og er også borte flere uker med helg av gangen gjennom jobb. Så jeg har vært mye alene med to små, lite søvn, hektiske dager osv. Det første som skjedde var at jeg kom hjem etter å ha levert i bhg om morgenen og åpner bilstolposen: der var ikke selene lukket igjen nei😣 hadde bare satt ned minstemann og lukket posen jeg. Ikke rart h*n hang med hodet etter å ha sovnet. Den andre gangen snakket jeg med ei venninne med fødselsdepresjon på tlf, hadde på handsfree fordi jeg måtte gjøre meg selv og mini klar for å hente i bhg etter som samtalen trakk ut. Kjørte til bhg, gikk ut av bilen mens jeg fortsatt snakket på tlf og skulle til å åpne døren inn i barnehagen da jeg husket at mini satt i bilen😂 løp tilbake og hentet han, og avsluttet samtalen😳

Anonymkode: b4f0b...e09

Mange lar unge nr 2 sitte i bilen  å vente i barnehagen, så syns ikke du var så ille

Anonymkode: 56389...d90

[Million]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke jeg greide håret før ungen var 2 mnd. Det kom langt ned på lista for å si det sånn.

Anonymkode: 56389...d90

Ok. Greit. Hørtes litt overdrevent ut, men...

Jeg hadde ikke mye søvn om natten selv når barnet mitt var lite, men jeg klarte å gre håret hver dag, faktisk. En dusj måtte jeg kanskje nedprioritere, men gre håret får vel så godt som alle til.

[lille_frosk]

På 20.3.2019 den 15.02, FrkSvår skrev:

Det gikk en dokumentar om dette, som @RedRobin skriver om. Der vi møtte foreldre som hadde mistet barn pga de var gjenglemt i bil, den gikk på nrk tror jeg og lå der iallefall for en tid tilbake.

Fascinerende at det skal gå an, men de mente også at det er slikt som bare plutselig kan skje, spesielt om man gjør noe utenom det vanlige, typ den ene pleier å levere og så skal den andre gjøre det. handler om brudd på egne rutiner osv... 

Den ligger på NRK enda tror jeg. Helt helt forferdelig dokumentar, men verdt å se om man orker.

[Elaine Marley]

Tråden er ryddet for avsporinger og brukerdebatt. Elaine Marley, mod.

[AnonymBruker]

Jeg har en gang glemt at jeg hadde barnet mitt i armene. Det er det mest absurde jeg har vært med på. Har to veldig tette og var veldig sliten og vant til å bære rundt på babyen. Skulle på lekeland og plutselig var han eldste på ca 1,5 borte. Jeg spør pappen «hvor er han??» helt panisk mens jeg fyker rundt som en forvirret høne og leter. Han ser helt uforstående på meg med et tomt blikk og jeg blir irritert for at han ikke en gang har oppdaget at han er borte. Må jeg ha ansvar for ALT?? «HVOR ER «HANS»?» sier jeg hissig og ser at folk rundt også begynner å se seg rundt. mannen ser fremdeles bare helt forvirret på meg og da oppdager jeg at jeg går og bærer på han selv 😂

 

Anonymkode: 2fb1c...bd7