Panikkangst for at depresjonen vil vedvare.

[AnonymBruker]

jeg er nær depresjon, men vil ikke misbruke ordet uten satt diagnose. Jeg utredes for Asperger og jeg ser så mørkt på fremtiden. Jeg sliter litt med å se meg selv. Jeg ser på videoer av de med as, de snakker om erfaringer og tiltrettelegginger de får.."problemet" er at de er veldig monotone, man blir ikke engasjert av å høre på dem, og jeg har en sorg over at jeg aldri kommer til å bli "normal". 
Jeg var så på vei opp i 2016, men det var "noe" ved meg som gjorde at jeg ikke helt strakk til, og når ting skjer gang på gang er det kanskje på tide å slutte å ignorere det og bare late som alt er så greit. 
Jeg går glippen av det livet jeg vil ha, og nesten fikk. Jeg mister karrieren (synes ikke det er relevant her hva det er, vennligst ikke heng dere opp i detaljer), mannen jeg liksom har vært kjæreste med i hodet mitt har mest sannsnylig gått videre, og jeg har på alle måter havnet der jeg ikke skulle. Så ser man venninnene sine, eller sine bekjente da...klare seg i livet. ikke at jeg ikke unner dem, men de skaper seg liksom livet. Selv om de nok ikke er problemfrie de heller så har de ikke så alvorlige problemer at de direkte hemmes. Jeg sitter mentalt i rullestol, hvis dere skjønner hva jeg mener. Jeg tenker også over dette med å sitte i rullestol og får dårlig samvittighet for at jeg syter. jeg har føtter å gå på, jeg kan gå dit jeg vil, når jeg vil. hva hadde jeg tenkt om jeg satt i rullestol liksom? jeg vet ikke hva som er verst, hadde jeg sittet i rullestol hadde jeg kanskje fått litt  lavere forventninger til ting, men jeg har en psyke som hindrer meg i ALT! jeg har ikke lenger noen planer, slik jeg hadde før. jeg hadde mål og planer. 
Jeg ser liksom ikke noe lys i tunnelen og er bare rasende på meg selv. for at det bekreftes gang på gang at jeg klarer så lite!

Anonymkode: 7ca66...952

[AnonymBruker]

Det viktige for deg er å ha realistiske mål. Målene trenger ikke være store. De kan være små. Som feks å holde seg i fysisk form. Engasjere deg i noe, eller ha mål om å gjøre en sosial ting en gang i uken. Det går Ann å øve på sosialkompetanse så man blir litt flinkere. Normalt blir det vel ikke, men alle forbedringer vil øke livskvaliteten. 

Jeg har ikke asperger, men mye annet som gir hindringer. Det som fungerer nå er å leve i øyeblikket og ta en dag av gangen. For om jeg ser fremover blir jeg stresset og får angst. Jeg kan gjøre hverdag fin. Om jeg tar en av gangen. Hva gjør meg glad i dag? 

Så er det viktig å ikke bli sin diagnose. Du er deg og vi er alle ulike. Diagnose papirer er ingen lystig lesning, faktisk kan man fort svartmale fremtiden av å lese dem. Putt dem i en skuff og glem dem. 

Anonymkode: 496c4...5c2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det viktige for deg er å ha realistiske mål. Målene trenger ikke være store. De kan være små. Som feks å holde seg i fysisk form. Engasjere deg i noe, eller ha mål om å gjøre en sosial ting en gang i uken. Det går Ann å øve på sosialkompetanse så man blir litt flinkere. Normalt blir det vel ikke, men alle forbedringer vil øke livskvaliteten. 

Jeg har ikke asperger, men mye annet som gir hindringer. Det som fungerer nå er å leve i øyeblikket og ta en dag av gangen. For om jeg ser fremover blir jeg stresset og får angst. Jeg kan gjøre hverdag fin. Om jeg tar en av gangen. Hva gjør meg glad i dag? 

Så er det viktig å ikke bli sin diagnose. Du er deg og vi er alle ulike. Diagnose papirer er ingen lystig lesning, faktisk kan man fort svartmale fremtiden av å lese dem. Putt dem i en skuff og glem dem. 

Anonymkode: 496c4...5c2

Realistiske mål.... hvordan vet man om det er realistisk? Jeg har hatt drømmer før, og innså at det ikke er realistisk. Men så dukket det opp noe som faktisk virker mer realistisk, men det er da vel ikke realistisk dersom man må gi opp dette også. Så blir det, gi opp nå og lure på hva som ville skjedd dersom man fortsatte, eller enkelt og greit bare gi opp. 
Dette her går nok ikke så mye på realisme. For det er ikke sånne umulige ting liksom. Jeg skal ikke bli Hollywoodstjerne og jeg skal ikke gå mange år på universitet. 
 

Anonymkode: 7ca66...952